Sterke påstander, ingen dokumentasjon

NFF har gang på gang hevdet at de har vært kritiske til VM i Qatar og prosessen i Fifa som gjorde gulfstaten til VM-vert helt siden 2010. Stemmer det med virkeligheten?


Tekst: Lars Johnsen

Amnesty International Norge ønsket å presisere at internasjonalt press i et bredt perspektiv har bidratt til endringer i Qatar. Artikkelen ble oppdatert 21. april 2021 kl. 13:34.

Søndag 20. juni avholder NFF sitt ekstraordinære Fotballting for å avgjøre om Norge skal boikotte 2022-VM i Qatar. I timene før Sveits og Tyrkia etter planen skal entre banen i Aserbajdsjans hovedstad Baku for å spille EM-kamp kl 18:00, vil en hel fotballverden rette blikket mot Norge. Det er et historisk øyeblikk. Et fotballforbund kan komme til å boikotte fotballens viktigste turnering.

På boikottsiden står grasrota i fotball–Norge: ordinære klubbmedlemmer som kjører barn på trening, vasker drakter, står i kiosken og steker vafler, og aktive supportere som bruker fritid og penger på å følge sine favorittlag landet rundt. Grasrota har sørget for at mange klubber, fra noen av landets største til de minste, har vedtatt å gå inn for boikott. De ønsker ikke en VM-fest på tusenvis av knuste knokler.
På motsatt banehalvdel finner vi ledelsen i Norges Fotballforbund. De hevder dialog er veien å gå for å bedre situasjonen for fremmedarbeiderne i Qatar. Og de påstår at de har vært kritiske til VM i Qatar og prosessen i Fifa siden 2010. 

På det digitale Fotballtinget 14. mars 2021, der det ble vedtatt å flytte boikottavgjørelsen til juni, uttalte fotballpresident Terje Svendsen følgende til 235 stemmeberettigede delegater da han fikk ordet:

«Som jeg har sagt mange ganger tidligere så uttrykte NFF sterk motstand mot at fotball-VM ble tildelt Qatar i 2010. Vi var, og er, dypt kritiske til avgjørelsen i Fifa som førte til tildelinga.»

«Helt fra beslutningen om Qatar-VM ble tatt, har NFF vært uenig i beslutningen», uttalte Svendsen til fotball.no i etterkant av Fotballtinget i mars.

STØTT JOSIMARS JOURNALISTIKK GJENNOM PATREON. KLIKK HER.

«NFF har aldri støttet Fifas beslutning om å legge VM til Qatar», sa Terje Svendsen på NRK Dagsnytt 18 noen uker tidligere.

Terje Svendsens påstander i 2021 står i skarp kontrast til det daværende fotballpresident Yngve Hallén uttalte da Qatar ble tildelt VM 2. desember i 2010. På forbundets egen hjemmeside fotball.no, som ble gjengitt i norske riksmedier, sa Hallén at valget av Russland som vertskap for 2018-VM var «spennende».

Og:
«Hallén er også positiv til Qatar som VM-arrangør», ble det slått fast på forbundets egen hjemmeside.

«Kan ikke erindre at Qatar var tema»

Yngve Hallén ble valgt til president på Fotballtinget i mars 2010. Den sittende presidenten, Sondre Kåfjord, ble vraket av valgkomiteen, men stilte som benkeforslag. Kåfjord nådde ikke opp. Sogndal-lederen Hallén ble valgt til Norges nye fotballpresident med 186 mot Kåfjords 69 stemmer.

KLIKK HER FOR Å LESE MER OM HALLÉNS VEI TIL MAKTA OG PRESIDENTPERIODE

Hallén var vei til middag på Bristol Hotel i Oslo med NFFs æresmedlemmer da VM-vertene for 2018 og 2022 ble annonsert. Dette var midt i en svært hektisk periode, forteller Hallén til Josimar. NFF måtte kutte kostnader og Hallén benyttet høsten 2010 på å gå i møter med fotballens interesseorganisasjoner. Hendelser internasjonalt var ikke det som sto øverst på prioriteringslisten til fotballforbundet. NFF hadde dessuten ingen rolle i avgjørelsen om hvilke land som skulle få VM i 2018 og 2022. Det var opp til de 24 medlemmene i Fifa-styret. Det vil si 22 personer, to av dem hadde blitt fjernet fra styret i forkant av avstemningen etter avsløringer om stemmesalg.

På hvilken måte markerte NFF motstand mot tildelingen av VM i Qatar? Ble Fifas avgjørelse om å tildele Qatar VM kritisert under forbundets styremøter?
– Jeg kan ikke erindre at det var tema rundt styrebordet i NFF. Jeg har tenkt gjennom saken, og jeg husker det meste fra det vi hadde på bordet, sier Anders Eggen som var styremedlem i NFF på tidspunktet Qatar fikk VM. I likhet med Hallén, ble han valgt inn i NFF-styret på Fotballtinget i 2010. 

Eggen kan ikke huske at NFF hadde noen offisiell holdning om Qatar og Fifas tildeling av VM i 2010. I så fall måtte Yngve Hallén ha hatt et mandat fra NFF-styret om å uttrykke motstand mot tildelingen av VM til Qatar. Det kan Eggen ikke huske å ha vært med på å gi.

Generalsekretær i NFF den gang var Paul Glomsaker. Han minnes heller ikke at Qatar var på dagsorden i NFF-ledelsen.
– Så vidt jeg huske ble det ikke diskutert i styret. Det kan sikkert avsjekkes i styrereferatene i den perioden, skriver han i en SMS.

Einar Schultz, som da var visepresident, er på linje med Eggen og Glomsaker.
– Jeg kan ikke huske at det ble diskutert. 

Det Schultz husker er, de gangene Qatar ble snakket om, handlet det om de sportslige forutsetningene, om varmen, at mesterskapet kanskje måtte flyttes til vinteren – ikke om situasjonen for fremmedarbeidere. 

Det samme sier Yngve Hallén til Josimar. Fremmedarbeidere var aldri tema da Qatar ble snakket om – det handlet om mangel på infrastruktur. 

Hadde NFF-styret under din tid i det hele tatt en holdning overfor Qatar og Fifa-styrets tildeling av VM til Qatar?
– Etter en stund kom det sterke reaksjoner, med det fokuset som er i dag. Da hadde vi de debattene, og vi inviterte oss også til møte med Fifa og til møte med LO, sier Hallén. 

Før dét handlet «Qatar-spørsmålet» om mangel på fotballkultur, mangel på infrastruktur?
– Ja. Sånn var det.

Dette med arbeidernes rettigheter, det kom med medieomtalen og rapportene fra menneskerettighetsorganisasjoner? 
– Ja. Og i Norge kom det fordi det var engasjement fra LO og andre arbeidstakerorganisasjoner.

Hvorfor sa Hallén at NFF var positive til VM i Qatar den desemberdagen i 2010 da Fifa-styret tildelte den knøttlille staten fotballens mest prestisjetunge mesterskap?

– I den grad jeg har uttalt det, var det fordi vi ville høre hva Fifa hadde å si rundt den tildelingen. Vi fikk veldig fort stadfestet fra representanter knyttet til Fifa at dette ikke var noen enkel sak.

Josimar var sammen med en TV2-fotograf i Qatar i 2015 for å dokumentere arbeidsforholdene til fremmedarbeiderne. I etterkant ble NFF kritisert for ikke ha ha lagt press på Fifa.

«Vi har sendt et brev, og blitt informert av Fifa at de vil inviterte oss og LO ned til Qatar sammen med parlamentariske ledere på Stortinget. Da vil vi få mer informasjon om hva Fifa konkret gjør og hva vi kan bidra med når det gjelder kompetanse rundt det», svarte Yngve Hallén. 

Ettersom ingen i NFFs toppledelse i perioden 2010-2015 Josimar har snakket med husker noen kritisk tilnærming til Qatar eller prosessen som ga Qatar VM i de årene, kan det det være slik at NFF var kritiske til at landet skulle få VM før Sepp Blatter leste opp gulfstatens navn som vertskap for 2022-VM?

– Nei, svarer Yngve Halléns forgjenger Sondre Kåfjord.
– Det ville være rart om styret i NFF skulle ha et betinget vedtak om å være kritiske til en gitt vertsnasjon dersom landet skulle få VM.

I 2014 sendte LO-leder Gerd Kristiansen et brev til Fifa. I 2015 sendte LO og NFF et brev til Fifa. Som Yngve Hallén påpeker, var det LO og andre organisasjoner som var pådriverne.

Hvordan kan da Terje Svendsen gang på gang hevde at NFF har uttrykt «sterk motstand» til Qatar-VM og vært «dypt kritiske» til avgjørelsen til Fifa siden 2010?

Brevet NFF og LO sendte Fifa i 2015 inneholdt ingen kritikk av det internasjonale fotballforbundet. Brevet kom heller ikke med kritikk av Qatar. Brevet var kun en oppfordring til Fifa om å gjennomføre inspeksjoner i gulfstaten.

Etter en artikkelserie i Dagbladet i 2015, som beskrev de grusomme arbeidsforholdene for fremmedarbeiderne, uttalte Yngve Hallén seg kritisk til Qatar.

I 2016, etter at NFF hadde vært på besøk i landet, var daværende visepresident Bjarne Berntsen bekymret.

«Det er ikke akseptabelt og det er mange som presser Qatar på disse områdene (..) Qatar skal oppleve at hele fotballverdenen ønsker styrkede rettigheter for sine cirka to millioner fremmedarbeidere», sa Berntsen til fotball.no.

Dokumentér, dokumentér, dokumentér!
Gjert Moldestad, ressursperson i Norsk Supporterallianse og styremedlem i Bataljonen, supporterklubben til Brann, reagerer på at NFF gjentar at de aldri støttet tildelingen av VM til Qatar. Ordlyden i uttalelsene kan tyde på at NFF støttet et annet vertsland. NFF hadde ingen rolle i tildelingen av 2022-VM 2. desember 2010, det var et anliggende for Fifa-styret. NFF var ikke i posisjon til å støtte noen av kandidatene. Og Moldestad stiller spørsmål ved hvor kritisk NFF egentlig har vært til Qatar som vertsland og prosessen som førte til at Qatar fikk fotball-VM i 2022.

– Er dette egentlig noe som har dukket opp i ettertid, etter at menneskerettighets- og arbeidstakerorganisasjoner, media og grasrota har kommet på banen?, spør han.

Han mener NFF maler opp en virkelighet om at de har uttrykt stor motstand mot Qatar og måten VM ble tildelt Qatar på  – og at de har vist motstand fra dag én. 

– Er den fortellingen i tråd med virkeligheten? Jeg vil gjerne se dokumentasjon på at hva de har sagt i møter, når de har sagt det, hvilke krav de har stilt, jeg vil se hva som står i epostene. Om de ikke kan dokumentere hva de har gjort og hva de har uttrykt, ja, da må de slutte å si at de har vært kritiske. 

Han ber også NFF dokumentere påstander generalsekretær Pål Bjerketvedt presenterte i NRK-programmet Debatten:
«Jeg må få lov til å si hvorfor vi prioriterer dialog. Vi har jo praktisert det vi kaller kritisk dialog med våre nordiske venner i en årrekke nå. (…) Det har faktisk ført til en del endringer som betyr at situasjonen for disse arbeiderne vi snakker om, er blitt bedre.»

«Kan du dokumentere dette», spurte programleder Fredrik Solvang.

«Det kan vi dokumentere. Det finnes i en Amnesty-rapport», svarte Bjerketvedt.

– Bjerketvedt sier altså at det er NFFs kritiske dialog, sammen med andre forbund i Norden, som har ført til at situasjonen for arbeiderne har blitt bedre. Det er godt Bjerketvedt sier at dette kan dokumenteres. Da må NFF legge frem dokumentasjon på at NFFs kritiske linje har påvirket arbeidernes situasjon direkte.

Josimar tok kontakt med Amnesty for å få tak i den rapporten Bjerketvedt refererer til. Maren Susanna Rullestad, prosjektleder i Amnesty International Norge, finner ingenting «som indikerer at vi eksplisitt har sagt i en rapport at dialog-sporet til de nasjonale forbundene internt i FIFA har bidratt direkte til reformene i Qatar. Men internasjonalt press i et mer bredt perspektiv har helt klart bidratt til endringene vi ser i Qatar».

– I et brev sendt til fotballforbundene i en rekke land skriver vi: «I løpet av de siste årene, etter stort offentlig press fra blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, journalister, fagforeninger og FN-organer, har myndighetene i Qatar gjort betydelige, positive endringer i arbeidslivslovgivningen, og også i det tradisjonelle ‘kafala’-systemet som gjør migrantarbeiderne juridisk helt avhengige av arbeidsgiverne», skriver Rullestad i en epost til Josimar.

Dette brevet ble også sendt NFF ved Pål Bjerketvedt. I brevet ba Amnesty om «opplysninger om prosessene Norges Fotballforbund har innført for å sikre at Fifas egne retningslinjer blir overholdt», og la ved rapporten Reality Check 2020: Countdown to the 2022 World Cup – migrant workers in Qatar.

20. juni skal fotball-Norge fatte en historisk avgjørelse. Moldestad mener det er helt avgjørende for NFFs troverdighet at de kan dokumentere påstandene sine.

– Dette er viktig. Kretser og klubber skal stemme ved det ekstraordinære tinget 20. juni. Kretser og klubber, de hører på NFF. Og sånn skal det også være. Men: For at forbundet skal ha troverdighet nedover i systemet, må uttalelsene deres være riktige. Alt annet vil kunne oppleves som et tillitsbrudd overfor norsk fotball. Når de hevder å ha vært kritiske overfor Qatar og prosessen i Fifa som ga Qatar VM fra dag én, må de dokumentere det. Når de påstår at NFFs kritiske dialog har gitt konkrete forbedringer for fremmedarbeiderne i Qatar, må de dokumentere det, mener Moldestad.

Ingen dokumentasjon
Josimar sendte en rekke spørsmål til NFF-president Terje Svendsen. Vi fikk svar på noen av dem. Vi spurte NFF om de kunne dokumentere påstandene om at de har uttrykt «sterk motstand» mot Qatar-VM og vært «dypt kritiske» til prosessen som førte til at Qatar ble tildelt VM. Eller om dette er et forsøk på å føre folk bak lyset.

– Som jeg sa i forbundstalen har vi vært meget kritiske til prosessen i FIFA som førte til tildelingen: Vi har i samarbeid med nordiske kolleger jobbet for å påvirke FIFAs tildelingskriterier for mesterskap. Disse kriteriene er i dag endret. Vi har også ved to anledninger vært i Qatar og snakket med myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, arbeidere, med flere. Utvalget som skal utrede sentrale forhold som skal ligge til grunn for et vedtak om Qatar-spørsmålet fram til ekstraordinært forbundsting 20. juni ser også på hva NFF har gjort i denne saken. Utvalgets rapport vil fremlegges i midten av mai, og vil svare ut mange av deres spørsmål, skriver Svendsen.

Hva er presidentens inntrykk av Fifa i dag?
– Mitt inntrykk er at det har blitt gjort viktige endringer i FIFA, ikke minst er det vedtatt riktige skritt i prosedyrene rundt tildeling av mesterskap. Beslutningen om hvem som skulle være vertsnasjon ble tidligere foretatt i et lukket styrerom, denne avstemningen er nå løftet inn i kongressen. I tillegg er menneskerettigheter og arbeidsforhold blitt en del av kriteriene som skal vektlegges når en søknad vurderes. Vi er selvsagt positive til disse endringene, men vi har langt fra kommet i mål: Det er viktig at FIFA faktisk følger disse endringene i praksis. 

Det har nettopp vært valg i den afrikanske fotballkonføderasjonen (Caf). Det var ikke et reelt valg. Fifa-president Gianni Infantino innsatte sin kandidat som president. Hvilke tanker gjør Svendsen seg om det?
– Jeg har dessverre ikke tilstrekkelig innsikt til å kommentere valget i den afrikanske fotballføderasjonen.

Vi spurte også om NFF kunne dokumentere Pål Bjerketvedts påstander på NRK Debatten, der han hevdet at NFF har ført en «kritisk dialog» og at denne «kritiske dialogen» fra NFF har resultert i en bedret situasjon for Qatars fremmedarbeidere. 

– Hadde Josimar sett fem sekunder mer av programmet, hadde de sett at det var Amnesty-rapporten som Bjerketvedt viste til, skriver Terje Svendsen i eposten til Josimar.

LIKTE DU ARTIKKELEN? SEND OSS GJERNE ET BIDRAG FOR Å STØTTE KRITISK OG UNDERSØKENDE FOTBALLJOURNALISTIKK. VIPPS 84433.

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.