Loading
«Sportsvaske» ble årets ord i 2021. Mens norske selskaper har solgt krigsmateriell til Emiratene, sponser de lokal idrett. Equinor fortsetter å lete etter olje i alle verdens hjørner, og pøser penger inn i norsk idrett. Oppdrettsnæringen, som forurenser våre felles eide fjorder, har blitt en milliardindustri som også fyller på norske klubbkasser.
«Sportsvaske» ble årets ord i 2021. Mens norske selskaper har solgt krigsmateriell til Emiratene, sponser de lokal idrett. Equinor fortsetter å lete etter olje i alle verdens hjørner, og pøser penger inn i norsk idrett. Oppdrettsnæringen, som forurenser våre felles eide fjorder, har blitt en milliardindustri som også fyller på norske klubbkasser.
Tekst: Lars Johnsen
«With more than 100 years of experience, Nammo is considered one of the world’s leading providers of ammunition. Whether you are looking for armor piercing, multipurpose or even variants such as our´Swimmer´, we provide combat-proven quality. Both when it comes to regular and specialty ammunition, our goal is always to offer the very best.»
Det skriver Nammo på sine websider. Klikker man seg inn på de spesifikke ammunisjonstypene fabrikken på Raufoss produserer, blir ikke ordene mindre.
«Whether you are looking for specialty ammunition such as armor piercing, frangible or long range, or well known variants like the regular ball, tracer, non toxic or just training ammunition – we have you covered.»
«Nammo’s 155mm ammunition series is not only class-leading, but in some respects simply the best there is.»
«Nammo’s shoulder fired systems offer a supreme combination of low weight and heavy firepower. Building on more than half a century of experience.»
Gamle Kongsberg Våpenfabrikk, nå Kongsberg Gruppen (sic), og underavdelingen Kongsberg Defence and Aerospace, er litt mer dempet i beskrivelsen av seg selv.
«Creating a safer and more secure environment for decision-making is the essence of all our activities within the defence and security area. Our customers demand exceptional reliability and precision, and KONGSBERG has the systems to meet these demands.»
Våpen og krigsmateriell fra de to selskapene er høyst sannsynlig solgt til land som deltar i borgerkrigen i Jemen, som FN omtaler som verdens største humanitære katastrofe. 100 000 mennesker er drept, over fire millioner drevet på flukt. To av tre jemenitter er avhengig av nødhjelp, 2,2 millioner barn lider av underernæring.
– Tre gutter som spilte fotball døde i angrepet, sier Karl Schembri, Flyktninghjelpens pressekontakt for Øst-Afrika og Jemen.
Josimar får tak i ham ett døgn etter at han våknet opp til alarmen om nye, dødelige luftangrep i Jemen, i havnebyen Hodeida og i Saada-provinsen.
– 80 mennesker døde. Majoriteten var afrikanske migranter som oppholdt seg i et midlertidig flyktningmottak.
Borgerkrigen i Jemen brøt ut mot slutten av 2014, mellom Houthi-bevegelsen som representerer den sjiamuslimske befolkningen nord i landet og det sittende sunnimuslimske regimet. Da en koalisjon av nabostater ledet av Saudi-Arabia, der Emiratene, Qatar, og Kuwait deltar eller har deltatt, intensiverte konflikten seg til katastrofen vi ser i dag med død, lemlestelser, sult og millioner på flukt.
Luftangrepene 21. januar er de siste av i alt 24 000 luftangrep fra den Saudi-ledede koalisjonen siden borgerkrigen startet.
Mens de siste luftangrepene er nyheter som går verden rundt, er de daglige lidelsene glemt, mener Schembri. Bomber og granater får oppmerksomhet, den stille katastrofen får ikke det.
– Folk jeg har blitt kjent med i Jemen, de har mistet alt – hjemmene sine, forretningene sine. De får ikke medisinsk hjelp. De sulter. De dør.
Schembri, opprinnelig fra Malta, jobbet lenge som journalist i krigs- og konfliktområder, før han begynte å jobbe for humanitære organisasjoner i 2009. I hjemlandet er han en anerkjent poet, og diktsamlingene hans er oversatt til alt fra arabisk til slovensk. Han burde ha ordene i sin makt, men vokabularet – uansett språk – strekker ikke helt til for å beskrive desperasjonen og ødeleggelsene i Jemen.
– Hver gang man diskuterer Jemen, konkluderer man med at bunnen er nådd. Og så skjer noe enda verre. Krigen har vært et sju år langt stormløp mot avgrunnen. Mot menneskehetens avgrunn. Og det internasjonale samfunnet har latt dette skje. Vesten selger våpen til land som deltar i krigen, til Saudi-Arabia, til Emiratene. Det er en internasjonal totalkollaps. Våre politiske ledere har ikke bare tillatt at det skjer, de har forårsaket at det skjer, både gjennom det de foretar seg og det de ikke foretar seg.
Det er ingen «good guys» i Jemen-krigen, sier Gina Ekholt, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.
– Det er gjentatte brudd på humanitærretten, drap på sivile, drap på hjelpepersonell, bombing av skoler og sykehus. Blokadene gjør at nødhjelp ikke kommer frem.
Redd Barna har vært en humanitær aktør i Jemen i flere tiår, og intensivert arbeidet da krigen startet i 2015.
– Vi har sett de forferdelige menneskelige ødeleggelsene krigen og de gjentatte bruddene på humanitærretten fører med seg. En viktig del for å stanse krigen er å stanse de uendelige våpenforsyningene vestlige land fôrer den Saudi-ledede koalisjonen med, sier Ekholt.
I perioden 2015-2018 solgte Norge våpen og annet krigsmateriell til koalisjonslandene for 800 millioner kroner. I 2014, før koalisjonslandene gikk inn i konflikten, eksporterte Norge våpen og krigsmateriell til Jemens nabostater for 56 millioner kroner. I 2016 var eksporten til disse landene nesten seksdoblet, til 319 millioner kroner.
I kategoriseringen av krigsmateriell brukes betegnelsen «A-materiell» og «B-materiell». Førstnevnte er dødelige våpen og ammunisjon, mens sistnevnte er komponenter som bidrar til å gjøre våpen mer dødelige, for eksempel nattkikkerter som gjør det lettere å treffe mål.
I en rapport gjennomført av Changemaker og Redd Barna, publisert i februar 2020, konkluderte de med at det var en klar risiko for at ammunisjon kan ende i borgerkrigen i Jemen.
– 143 norske selskaper eksporterer A-materiell. Bare tre produserer ammunisjon i Norge. Av de tre er det bare ett som produsererer skarp ammunisjon – Nammo Raufoss. De produserer blant annet 12,7 mm ammunisjon.
Det er funnet våpen i Jemen brukt av koalisjonsstyrkene som benytter 12,7 mm ammunisjon, sier Ekholt.
– Dersom Nammo har eksportert 12.7 mm til Emiratene så er det en klar og uakseptabel risiko for at de kan brukes i Jemen.
Riksrevisjonen kom i en rapport i februar 2021 med flengende kritikk av norske myndigheters ansvarlige for kontroll av våpeneksport – først og fremst Utenriksdepartementet, men også Politiets Sikkerhetstjeneste og Tolletaten.
Stortinget vedtok i 1959 at Norge ikke skal selge våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig. Det har vært et styrende prinsipp for norsk våpeneksport.
Riksrevisjonen kom frem til en tilsvarende konklusjon som Changemaker og Redd Barna, og mente det var «betydelig risiko for at norsk krigsmateriell har havnet i Jemen». Et vedlegg til rapporten var gradert, og dermed skjermet fra offentligheten.
I mai 2021 hadde Aftenposten fått tak i de hemmeligstemplede dokumentene. Vedlegget viste at UD innvilget eksportlisens for norske våpen til Emiratene på tross av at landet har dokumentert historikk i å viderelevere våpen til konfliktsoner. FN-rapporter som dokumenterte at Emiratene begikk brudd på folkeretten i nabolandet Jemen ble ignorert.
Det kan ikke utelukkes at ammunisjon fra Nammo Raufoss er brukt i borgerkrigen i Jemen, og 3. januar 2018 avslørte et bilde fra Houthi-bevegelsen, publisert på deres egne kommunikasjonsplattformer, at marineroboten Remus 600 var brukt av koalisjonslandene. På fartøyet kunne man tydelig se Kongsberg Gruppens logo og ordet «HYDROID». Hydroid er et heleid datterselskap av Kongsberg Gruppen.
Få timer etter at VG publiserte bilder fra marineroboten med Kongsberg-logoen, ble eksport av A-materiell til Emiratene stoppet.
«Etter en helhetlig vurdering av situasjonen i Jemen og av den økende risikoen knyttet til De forente arabiske emiraters militære engasjement i Jemen, besluttet Utenriksdepartementet 19. desember 2017 å suspendere gyldige lisenser for A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater», opplyste UD 3. januar 2018.
Noen måneder senere inngikk Kongsberg Gruppen, ifølge Teknisk Ukeblad, den største enkeltkontrakten i konsernets over 200 år lange historie. De skulle levere tårnløsninger, og digitaliserings- og kommunikasjonsløsninger til 490 pansrede personellkjøretøy – til Qatar.
«Potensialet er i størrelsesorden 15 milliarder kroner for Kongsberg. Om lag 15 000 norske årsverk og mer enn 170 norske små- og mellomstore virksomheter vil bli involvert i programmet over de neste åtte årene», uttalte Kongsberg Gruppens konsernsjef Geir Håøy i en pressemelding.
Den felles ambisjonen er at samarbeidet skal fremme Nammo og Raufoss Fotball sin synlighet, posisjon og positive betydning i lokalsamfunnet og regionen. Videre ønsker partene å satse sammen på utvalgte bærekraftmål. Partene skal også utvikle gode team og forsterke lagbygging i fellesskap.
Dette kunne vi lese på hjemmesidene til Raufoss Fotball 20. desember 2021. Klubben i Obos-ligaen fortsetter å spille med Nammo-logoen på brystet, der siste bokstav er en runding der det lyse feltet har form som et pistolkule. Kampene til de gulsvarte fra Toten spilles på Nammo Stadion. Hvilke summer ammunisjonsfabrikken sponser klubben med, vil verken Nammo eller Raufoss Fotball oppgi. Fredrik Tangeraas, Nammos senior vice president communications, forteller at avtalen innebærer at Nammos logo også er synlig på drakter og treningstøy for hele klubben, både topp og bredde.
Hvorfor ønsker dere å sponse Raufoss Fotball?
– Vi har lenge hatt et godt samarbeid med Raufoss Fotball og er stolte over å være deres hovedpartner, også for de neste tre år. Nammo har vært en viktig del av lokalsamfunnet på Raufoss siden 1896, og som den største arbeidsgiveren i området med om lag 800 ansatte ønsker vi å støtte viktige aktiviteter som bidrar til å utvikle og forsterke lokalsamfunnet. Gjennom sponsoravtalen er vi med både på topp- og breddesatstingen til klubben, og vi skal bidra sammen til å styrke felles satsingsområder som like muligheter for spillere og medlemmer, inkludering og mangfold.
Tangeraas er ikke med på at Nammo, ved å sponse fotball, bedriver sportsvasking.
– Generelt inngår vi sponsoravtaler der vi mener Nammo har noe relevant å bidra med, som er i tråd med våre selskapsverdier, og som er til gjensidig nytte og glede for partene. Nammo er en hjørnesteinsbedrift på Raufoss, og det ville være naturstridig om vi ikke skulle være engasjert i vår lokale fotballklubb. Mange Nammo-ansatte og deres barn er med i klubben, også mange av Nammos pensjonister er med som ildsjeler og yter en betydelig frivillig innsats for klubben og nærmiljøet. Engasjementet for klubben og lokalsamfunnet er ektefølt, sterkt og gjensidig, noe som illustreres i en av supportersangene: «Vi har åsen full ta ammunisjon å går itte rundt å ær redd for non».
– Nammos samfunnsoppgave er å levere forsvarsprodukter av høy kvalitet til forsvaret i Norge og våre allierte. Vi veldig stolte av å ha denne viktige oppgaven og den jobben vi gjør, og mener vi skulle ha svært lite å oppnå med å «sportsvaske» gjennom sponsing.
Både Riksrevisjonen og uavhengige rapporter har kommet frem til at «det er betydelig risiko for at norsk krigsmateriell har havnet i Jemen» – også ammunisjon fra Nammo. Borgerkrigen i Jemen er omtalt som den største humanitære katastrofen i dag. 2 millioner barn får ikke gått på skole, 2,2 millioner barn er underernærte som følge av krigen. Samtidig som barn lider i Jemen, skal barn og unge i Raufoss løpe rundt med Nammos logo når de spiller fotball. Hva tenker du om det?
– Lidelsene i forbindelse med krigen i Jemen er åpenbart tragiske. Men det er ingen sammenheng mellom den, Nammo og fotball på Raufoss slik vi ser det, for det har aldri vært påvist bruk av norskprodusert ammunisjon i Jemen-konflikten. At slik ammunisjon skulle ha funnet veien til Jemen er heller aldri sannsynliggjort. Riksrevisjonens rapport ga ikke informasjon om at norsk forsvarsmateriell hadde kommet på avveie eller blitt avledet til uønsket sluttbruk. Norsk eksport av A-materiell (våpen og ammunisjon) til land involvert i konflikten ble stoppet i januar 2018. Norge har dessuten aldri solgt en eneste kule til sentrale deltakerland (som Saudi-Arabia). I lys av det er vi uenig i premisset i dette spørsmålet. Vi mener det er særdeles lite sannsynlig at norsk krigsmateriell er brukt i denne krigen.
Gina Ekholt i Redd Barna stusser når hun hører påstanden fra Nammo om at «Norge aldri har solgt en eneste kule til sentrale deltakerland». Norge har riktignok ikke solgt A-materiell til Saudi-Arabia, men til Emiratene – som også spiller en sentral rolle i konflikten.
– Det er godt dokumentert at det er solgt ammunisjon til Emiratene fra 2015 til 2017. Det er beskrevet i regjeringens årlige rapporter om norsk våpeneksport. Argumentet om at norske kuler ikke er bevist brukt i Jemen er et forsøk på en avsporing fra industrien og Utenriksdepartementet. Hovedproblemet har alltid vært at verken departementet eller industrien kan garantere at norsk utstyr ikke er brukt i Jemen, eller vise til at det er blitt gjort grundig risikovurderinger før kulene er solgt, sier hun.
Siden 2015 har Nammo hatt eget salgskontor i Emiratenes hovedstad Abu Dhabi. Emiratene er et land som, ifølge Human Rights Watch, bruker «myk makt» for å male et bilde av seg selv som et progressivt og tolerant land. Sannheten er derimot at det er et diktatur der kafala-systemet fortsatt er norm, der kritikere fengsles og representanter fra menneskerettighetsorganisasjoner nektes å drive research.
Også daglig leder i Raufoss Fotball, Mathias Engebakken, ønsker å svare på våre spørsmål per e-post. På spørsmål om hvorfor Raufoss Fotball ønsker å samarbeide med Nammo, gir han likelydende svar som Nammo.
– Nammo er en hjørnestensbedrift i både Vestre Toten og i regionen, og har vært en del av lokalsamfunnet på Raufoss siden 1896. På Raufoss jobber rundt 750 personer i Nammo, og både de som bor på Raufoss og også Raufoss Fotball har bånd til selskapet og den rollen de har i samfunnet. Nammos viktigste samfunnsansvar er å utvikle og produsere forsvarsprodukter av høy kvalitet for å støtte og beskytte allierte styrker. Raufoss Fotball opplever det derfor ikke som utfordrende å bære selskapslogoen til Nammo på vårt tøy og også samarbeide for å styrke tilbudet til barn og unge i vårt lokalsamfunn. Raufoss Fotball og Nammo har hatt et godt og langvarig samarbeid for å i felleskap støtte opp om en viktig og stor aktivitet i lokalsamfunnet. I samarbeidsavtalen ønsker både klubben og Nammo å styrke viktige bærekraftsområder gjennom fotballavtalen. Vi har i fellesskap satsingsområder innenfor like muligheter, inkludering og mangfold utover ulik synlighet på tøy og arenaer, skriver Engebakken.
Han ønsker ikke å svare på hvordan klubben har reflektert rundt det faktum at sponsoren produserer ammunisjon, og har ingen kommentar til at norsk krigsmateriell kan ha blitt benyttet i borgerkrigen i Jemen.
I november 2021 ble det klart at den gamle våpenfabrikken på Kongsberg etter 20 års støtte ikke lenger skal sponse byens jazzfestival. Ifølge jazzfestivalens beslutningstakere hadde de opplevd at artister ikke ønsket å opptre i Kongsberg fordi festivalen ble delfinansiert av en våpenprodusent. Jazz-nei ble i løpet av samme uke til et idretts-ja da Kongsberg Gruppen økte støtten til Kongsberg Idrettsforening, og tok rollen som generalsponsor for alle idrettsforeningens grener – sykkel, langrenn, alpint, snowboard, hopp, skøyter, turn, friidrett, ishockey og fotball.
Samtidig inngikk bedriften en sjusifret sponsoravtale med byens basketballklubb Kongsberg Miners.
Kongsberg iF ønsker ikke å si hvor mye penger det dreier seg om ettersom avtalen er konfidensiell, og ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål. Daglig leder i klubben, Marius Berg, skriver følgende redegjørelse i en e-post:
– Kongsberg Idrettsforening og Kongsberg Gruppen har hatt et samarbeid i over ti år, og bedriften er en viktig støttespiller for lokale foreninger og kulturlivet i Kongsberg kommune. Dette gjør at frivilligheten kan legge til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge i kommunen. Kongsberg Gruppen er nå KIFs generalsponsor og støtten bidrar til vekst og utvikling til alle gruppene i klubben.
– Kongsberg bys stolte historie er blant annet bygd opp på sølvverket og Kongsberg Gruppen. De har vært og er en hjørnesteinsbedrift i Kongsberg som skaper arbeidsplasser og verdiskaping for innbyggerne og kommunen.
– KIF med over 2000 medlemmer har mange ansatte som har sitt daglige virke i Kongsberg Gruppen, disse er blant annet styremedlemmer, trenere, frivillige, foresatte og medlemmer av klubben.
– Vårt fokus er å samarbeide godt for et bedre lokalsamfunn, og vi er stolte over å ha med Kongsberg sin største arbeidsplass med på laget i KIF. Dette er med å bidrar til at klubben kan ta et større samfunnsansvar i lokalmiljøet.
Kongsberg Gruppen har heller ikke besvart våre konkrete spørsmål, men sendt en generell uttalelse.
– Vår sponsorpolicy går ut på å sponse lokale kulturarrangementer, idrettslag, dugnadsarbeid og veldedighet på de stedene vi er tilstede, skriver selskapets kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i en e-post.
Staten eier over 57,5 prosent av Kongsberg Gruppen – 50 prosent gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og 7,5 prosent gjennom Folketrygdfondet. Når disse produsentene av krigsmateriell sponser idrett i sine lokalsamfunn, og Kongsberg Gruppen er 50 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet, er departementet med på å sportsvaske produsenter av krigsmateriell?
– Det er styret og ledelsen i selskapene som er ansvarlig for selskapenes operative virksomhet, inkludert sponsing. Spørsmål om hvilke vurderinger som gjøres må rettes til dem, også i dette konkrete tilfellet. Når det gjelder spørsmål om norsk eksportregelverk må dere kontakte UD. Staten som eier forventer at alle selskaper med statlig eierskap gjennomfører relevante risiko- og aktsomhetsvurderinger. Det er ikke minst viktig for selskaper som produserer forsvarsmateriell, skriver Øyvinn Myge, senriorådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i sitt e-post-svar.
UD har ikke svart på Josimars spørsmål.
Karl Schembri i Flyktninghjelpen kommer med en klar oppfordring til nordmenn.
– Vi appellerer til norske idrettsmenn og -kvinner og supportere av fotballklubber, og spesielt av klubber som finansieres av krigshissere, til å kreve ansvarlighet. Følg pengene – hvem finansierer ditt lag? Pengene er tilskitnet av andre menneskers blod – mennesker ansett å ha lavere verdi enn europeere og nordmenn. Det viktigste norske utøvere og sportsinteresserte kan gjøre er å stille spørsmål til sine sponsorer og klubbledere om hvor pengene kommer fra. Er pengene et resultat av våpen og ammunisjon brukt i Jemen, av helikoptre og skip som blir brukt i krigføring mot sivile? Vi trenger at noen stilles til ansvar. Det norske folk må ansvarliggjøre dem som selger våpen og forsøker å hvitvaske seg.
En gutt uten venstrehånd ser opp på en klatrevegg. Tre unge musikere ankommer et øvingslokale. En ung skater er alene på en ramp. To ungdommer åpner en garasjedør for å jobbe videre på roboten de bygger. En ung jente med en fotball under armen rusler ut på en kunstgressbane mens vanningsanlegget står på for fullt. En annen jente tripper ut på en basketballbane av asfalt omringet av norske fjell og fjorder. På rulleski gyver en gutt løs på en motbakke. De sliter. Gutten med én arm greier ikke klatre. Musikerne treffer ikke med samspillet. Roboten i garasjen gjør ikke som den er programmert. På fotballbanen skyter jenta over mål. I motbakken puster gutten på rulleski tungt. Skateboarderen på rampen flyr, men greier ikke å lande på brettet. Basketballen vil ikke ned i kurven.
«Where have all the good men gone, and where are all the gods?», lyder soundtracket.
Skateren kaster brettet sitt i fortvilelse.
«I need a hero. I’m holding out for a hero ‘til the end of the night. He’s gotta be strong, and he’s gotta be fast. And he’s gotta be fresh from the fight.»
Litt etter litt går det bra med alle. Basketballen treffer kurven. Musikerne treffer med samspillet. Gutten i klatreveggen når toppen. Gutten på rulleski løfter i armene i været etter å ha besteget motbakken. Skateboardtriksene sitter. Roboten i garasjen løfter et melkeglass, akkurat slik de to unge oppfinnerne har programmert den til.
«He’s gotta be sure, and it’s gotta be soon. And he’s gotta be larger than life.»
Mot slutten av den ett minutt og tjue sekunders reklamefilmen, produsert av det prisvinnende byrået Try, kommer teksten til syne over skjermen
«Framtiden trenger mange typer helter.»
«Vi støtter morgendagens helter.»
«Equinor.»
Norges Fotballforbund er blant sponsorobjektene Equinor har vært lengst involvert med.
Det årlige talentleiren som tidligere ble kalt «Solskjær-akademiet», men offisielt het Statoil-akademiet, ble startet i 2001. Den heter i dag Equinor Talentleir og avholdes i Porsgrunn hver sommer.
NFFs talentutviklingsmodell, Landslagsskolen, heter offisielt «Equinor Landslagsskole».
Hvorfor ønsker NFF et sponsorsamarbeid med Equinor?
– Equinor har vært en viktig og aktiv samarbeidspartner innenfor utvikling av unge fotballspillere i mer enn 25 år. Equinor er en aktiv partner for talentutvikling innenfor aldersbestemte fotballandslag i alderen 15-23 år. Samarbeidet inkluderer også: Landslagsskolen, talentleire, mentorordning, realfag i sport, kompetanseoverføring innenfor sikkerhet, sikring og bærekraft, kompetanseoverføring mellom partene innenfor relevante temaer (foredrag trenere/ledere). Vi er glade og stolte av at mange av de største norske selskapene, som Equinor, støtter oppunder vår aktivitet som bidrar til folkehelsen og gir det norske folk drømmer, glede og fellesskap, skriver Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og samfunn i NFF i en e-post.
Hvor mye Equinor sponser idrett og kultur med, det ønsker ikke selskapet å fortelle.
– Vi deler aldri disse beløpene, da de avtales individuelt med partnerne, og er en del av våre avtaler. Vi er opptatt av å være langsiktige samarbeidspartner med både aktører innen idrett, kultur og utdanning. Gjennom våre partnerskap ønsker vi å legge til rette for talentutvikling og stimulere til en interesse for forskning, realfag og teknologi blant unge. Vi ser på det som en del av vårt samfunnsoppdrag å være med å støtte opp om interessen for dette, sier Sissel Rinde, informasjonsdirektør i Equinor.
NFF ønsker ikke å oppgi til Josimar hvilke beløp Equinor bidrar med i forbundskassen.
«Som Norges største selskap har vi også et betydelig samfunnsansvar, og en måte vi oppfyller dette på er gjennom å støtte unge mennesker i å nå sine drømmer. Dette gjør vi fordi vår aller viktigste naturressurs er mennesker», uttalte Cathrine Instebø, sponsorsjef i Equinor da reklamefilmen for «Morgendagens helter» ble lansert i januar 2021.
Bare en måned før lanseringen av Equinors storslåtte reklamefilm som fortsatt ruller på norske TV-skjermer, viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Equinors farlige eventyr i USA». Dagens Næringsliv hadde tidligere i 2020 dokumentert hvordan det statlige olje- og energiselskapet hadde tapt 200 milliarder kroner på sin satsing i USA. Omtrent halvparten av dette tapet skyldtes boring etter skiferolje og skifergass flere kilometer under bakken – også kalt fracking.
Equinors frackingvirksomhet i USA startet i 2009. Brennpunkt viste hvordan fracking har ødelagt både natur og menneskers liv, med fokus på delstaten Ohio. I 2014 sto et frackinganlegg i brann. 107 000 liter kjemikalier brant eller rant ut i naturen. Slukningsvannet fra brannbilene blandet seg med kjemikaliene og rant ut i Ohio River. 70 000 fisk døde. Elva var også drikkvannskilde. Innbyggerne i dette området kunne tenne på springvannet på kjøkkenet ettersom det inneholdt metangass. Hvilke kjemikalier Equinor brukte i frackingvirksomheten er konfidensielt.
På Equinor-anlegget i North Dakota kunne NRK dokumentere 19 branner og 220 lekkasjer.
Filmen ender med å fortelle om at Equinor avslutter fracking i USA. Men det fortsetter i Argentina, i Vaca Muerta på slettene i den sørlige provinsen Patagonia, et område med stort innslag urbefolkning.
– Bare de verste kullgruvene er skitnere enn fracking og utvinning av olje fra tjæresand. Det er virkelig skittent, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace.
Sånn sett var det kanskje passende at lydsporet til «Morgendagens helter»-filmen, Holding Out For A Hero, opprinnelig ble fremført av Bonnie Tyler fra et kullgruvesamfunn i Wales.
– Samtidig peiser Equinor på med oljeleting i Arktis og andre deler av verden. Selskapet er en fossil gigant, som i det store bildet knapt omstiller seg. De snakker høyt om museskrittene de går i riktig retning, men unnlater beleilig nok at de fortsetter med syvmilsskritt i feil retning.
NFFs landslagsskole er bare én del der idrett faller inn under «Morgendagens helter»-prosjektet. Instagram-kontoen til juniorlandslaget i sykling heter «equinor_juniorlandslagssykkel». Instagram-kontoene til junior- og rekruttlandslagene i langrenn heter «equinor_juniorlandslag» og «equinor_rekruttlandslag».
Instagram-kontoen til NFFs landslagsskole har riktignok ikke Equinor som del av Instagram-navnet, men det kommer tydelig frem på Instagram-profilen at dens offisielle navn er «Equinor Landslagsskole».
Equinor har sponset Norge Cykleforbund (NCF) siden 2017, forteller Kristine Skeie, sponsorsjef i NCF.
– Equinor er en vesentlig partner for NCF, da de har gjort vår satsing på landevei mulig for våre beste juniorer og unge talenter. De er en aktiv partner som ser muligheter med NCF, og genuint jobber for sykkelsportens beste, skriver hun i en e-post.
Ifølge Peder Nævstad, kommersiell direktør i Norges Skiforbund Langrenn er Equinor, gjennom Morgendagens helter, en viktig samarbeidspartner for å sikre rekruttering.
– Innholdet i avtalen er konfidensielt, og vi ønsker derfor ikke å kommentere lengde og omfang, skriver han i en e-post.
– Måten Equinor bruker idretten på, og idretten lar seg bruke på, er rett og slett sportsvasking og grønnvasking, mener Frode Pleym i Greenpeace.
– Det er kvalmt. De gjør dette for at virksomheten skal se bedre ut enn den egentlig er. Selskapet misbruker idrett for å unngå negativt søkelys på det som er Equinors kjerneverdi – nemlig å øke utslipp som fører til klimaendringer, som igjen fører til at snøen blir borte.
– Jeg skjønner godt at oljeindustrien vil sportsvaske seg selv, men det kan da umulig være i Ski-Norges interesse å selge sjela si til selskaper som smelter snø. At Norges Skiforbund lar seg sponse av oljeselskaper som Equinor er som om Kreftforeningen skulle ta imot penger av tobakksselskaper. Begge deler burde være helt utenkelig.
På påstanden om at Ski-Norge selger sjela si til selskaper som smelter snø, svarer Peder Nævstad i Norges Skiforbund Langrenn følgende:
– Skiforbundet langrenn er opptatt av å ivareta egen identitet og merkevare. Sammen med våre samarbeidspartnere kan vi utvikle langrennssporten og sørge for skiglede. Vi mener at Equinor tar klima på største alvor og er en viktig partner for idrett og kultur.
Regjeringen delte nettopp ut 53 nye utvinningslisenser, blant annet til to oljeselskaper som sponser norsk skiidrett. Det står i grell kontrast til at FN erklærte «kode rød» for menneskeheten etter den siste klimarapporten fra IPCC, mener Pleym.
– Forskerne er tydelig: Vi må la ny olje ligge i bakken for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Jeg ønsker at idrettsforbundene blir like tydelige, og tar konsekvensen av det ved å si nei til skittengrå oljespons.
Hvordan har forbundene reflektert rundt dette med klimaødeleggelser som følge utvinning av fossil energi, også i sårbare naturområder, og utslipp som følger av det?
– Equinor tar miljø og klima på alvor, er av landets største arbeidsgivere, for fremragende studenter er Equinor i toppen som en attraktiv arbeidsplass, og de er av de største norske virksomhetene på eksport (og dermed inntekter for Norge AS). Dette i betraktning har vi med stolthet hatt Equinor med på sykkellaget siden starten av samarbeidet, svarer Kristine Skeie i Norges Cykleforbund.
– Vi kjenner alle til klimautfordringene rundt fossilt brennstoff, og vi er derfor både glade for og opptatt av at Equinor jobber aktivt med miljøspørsmålet og dermed tar klima på største alvor, svarer Peder Nævstad i Norges Skiforbund Langrenn.
– NFFs hovedoppgave i samfunnet er å forvalte og utvikle norsk fotball på vegne av våre medlemmer. Equinor, med staten som majoritetseier, gjør naturligvis de miljømessige avveiningene som forventes av dem til enhver tid innenfor det som er deres oppdrag, svarer Gro Tvedt Anderssen i NFF.
Hva tenker forbundene om kritikk om at de, ved å inngå tunge sponsoravtaler med Equinor, blir del av sportsvasking?
– Det vil alltid være kritiske røster til de største virksomhetene, og store forbund, men vi har et solid samarbeid som har gitt mange unge muligheten til å følge sine ambisjoner og drømmer i sykkelsporten. Med måten vi samarbeider på, og folkene vi samarbeider med, er det ikke antydning til negative assosiasjoner som sportsvasking innebærer, svarer Kristine Skeie i NCF.
– Skiforbundet langrenn er opptatt av å ivareta egen identitet og merkevare. Sammen med våre samarbeidspartnere kan vi utvikle langrennssporten og sørge for skiglede. Som sagt mener vi at Equinor tar klima på største alvor og er en viktig partner for idrett og kultur, svarer Peder Nævstad i NSF Langrenn.
– Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet når vi ikke blir forelagt hva kritikken går ut på fra Josimar. NFF har samarbeid med en rekke av Norges største selskaper, og har samarbeidet med Equinor i over 25 år, uten at vi har registrert at begrepet sportsvasking er knyttet til dette. Equinor er en viktig pådriver i den største energiomstillingen i moderne tid, og vi er glade og stolte av at de parallelt fortsetter å samarbeide med oss og dermed bidra til å ta vare på og foredle talenter som norsk fotball er avhengig av, svarer Gro Tvedt Anderssen i NFF.
Driver Equinor med sportsvasking?
– Vi har ikke noe behov for å sportsvaske vår virksomhet. Vi tar klima på største alvor, og er stolte av den rollen vi spiller i energiomstillingen. Fram til 2026 planlegger vi å investere om lag 23 milliarder dollar brutto i fornybar energi, og innen 2030 forventer vi å øke andelen vi investerer i fornybar energi og lavkarbonløsninger til over 50 prosent av våre totale investeringer, svarer Sissel Rinde i Equinor.
Hun sier at fornybar energi også er å anse som en kjernevirksomhet i Equinor, og hevder at selskapet produserer olje og gass på norsk sokkel med så lave klimautslipp som overhodet mulig.
– Vi har mye lavere utslipp fra våre installasjoner enn det som er gjennomsnittet i verden. Og elektrifisering av en del av feltene vil gjøre klimagassutslipp fra produksjonen ekstremt lav.
– Det er riktig at produksjon i Nordsjøen gir mindre utslipp enn mange andre steder i verden, men det viktigste er de store utslippene oppstår når oljen brennes, ikke når den produseres, sier Anders Bjartnes, redaktør i Energi og klima.
Ifølge Frode Pleym i Greenpeace fører den norske olje- og gasseksporten til utslipp av 500 millioner tonn CO2 i året, og Equinor står for den klart største andelen av dette.
Mens Josimar jobbet med denne artikkelen, brøt det ut store demonstrasjoner i Argentina mot Equinor. Selskapet har fått tillatelse av landets miljødepartement til å lete etter olje.
– Folket langs Atlanterhavskysten viser nå misnøye med Equinors prosjekter ved å demonstrere. Noen av prosjektene skal foregå i sårbare områder, på kontinentalsokkelen, som spiller en viktig rolle for å beholde havets artsmangfold, sier Diego Salas, talsperson for Greenpeace Argentina.
«Equinors samfunnsoppdrag», som Sissel Rinde i Equinor løfter fram som grunn for sponsing av kultur og idrett i Norge, et slikt «samfunnsoppdrag» har de ikke i Argentina.
– Selskapet har ingen sosial profil i Argentina. Og bryr seg dermed ikke om bekymringene til befolkningen, sier Salas.
Han er helt tydelig på at Equinors sponsorbidrag til norsk idrett og kultur er en måte å grønnvaske selskapet på hjemmebane.
Klimaødeleggelser som følger av Equinors virksomhet burde få norske idretts- og kulturorganisasjoner til å takke nei til Equinor-midler, mener han.
– Ja, folk burde være klar over at Equinor spiller en helt annen rolle her i sør.
– Oljeselskaper vet at olje er en vare som skal fases ut. Likevel, i noen områder er oljeutvinning en forretningsidé som kan ha forlenget levetid. Selskapene bryr seg ikke om dette oppnås ved å ofre miljømessig viktige områder, artsmangfold eller å øke klodens temperatur ytterligere, mener Diego Salas.
Mens Greenpeace-aktivistene fra hver sin side av kloden er klar i sin oppfatning om at idretten i Norge bør si nei til oljepenger, tyder svarene fra særforbundene på at det ikke er nært forestående, mener Frode Pleym.
– Mens utslippene koker kloden, tar norsk idrett gladelig i mot store penger fra en av aktørene som står bak kokingen. Vi skjønner at det trengs penger i idretten, men for prisen av hva? Det burde være et enormt rødt flagg når du får sponsortilbud fra et slikt selskap.
På samme måte som tjæresand i Canada og oljeleting utenfor kysten av Australia, er Equinors nedbygging av frackingvirksomheten i USA et resultat av sterk kritikk og press fra klimaaktivister og protester fra lokalbefolkningen. Uten protester og kritisk søkelys hadde derimot det Pleym kaller miljøsvineriet fått gå sin gang, og drar en parallell til grasrotopprøret mot fotball-VM i Qatar og sportsvaskingen i internasjonal fotball. Det er takket være menneskerettighetsorganisasjoner, presse og norske fotballsupportere at utnyttelse av fremmedarbeidere er en sak. Før grasrotopprøret, var det stille blant fotballtoppene. En ikke-sak.
Et lignende søkelys på hvor norsk idrett får pengene sine fra er sårt tiltrengt, mener han, spesielt når de smykker seg med fine ord som «bærekraft» og «samfunnsansvar» i sine strategiplaner og verdigrunnlag.
– Er det Equinor norsk idrett skal hente penger fra? Svaret burde være et rungende nei. Fotball-Norge snudde ryggen til Qatar-VM. Nå trenger vi et opprør mot oljeselskapenes klamme grep om norsk idrett.
– Men så hører jeg hva idrettslederne svarer. Panegyrisk maler de et bilde av Equinor som «attraktiv arbeidsplass», «et selskap som tar klima på alvor». Equinor skal liksom stå i front for det grønne skiftet, akkurat nå som de har fått tillatelse til å lete etter olje i Argentina med seismisk lydforurensning, oljesøl og ødelagt artsmangfold i havet som resultat. På nærmest komisk vis gjentar sponsorobjektene selskapets egne grønnvaskingsfraser. Konklusjonen er helt tydelig: Equinor har lykkes 100 prosent med sin sportsvaskingskampanje.
Han omtaler seg selv som Rosenborg-supporter, Arne Roger Hansen i Norges Miljøvernforbund. Han er kanskje ingen die-hard, men tar gjerne turen til Lerkendal.
– Det er for å koble av. Men jeg føler meg ikke bra når jeg ser den reklamen.
Reklamen Hansen refererer til er logoen til lakseoppdrettsbedriften SalMar som ruller på de elektroniske reklameskiltene rundt banen.
Det minner ham på miljøødeleggelsene som ligger bak skiltet.
– Det blir ikke det samme å gå på fotball lenger, sier Hansen.
Siden 2014 har Rosenborgs talentutviklingsprogram hatt navnet «SalMar Akademiet». I 2017 ble avtalen fornyet.
«Hele klubben er særdeles godt fornøyd med at SalMar er med oss videre. Det er ikke tvil om at SalMars inntog i Rosenborg har hevet klubben», sa Tove Moe Dyrhaug, daglig leder i Rosenborgs til rbk.no da den nye avtalen ble signert, og fortsatte:
«SalMar er en suksesshistorie uten like i midtnorsk næringsliv, og det at vi får lov til å ha SalMar som samarbeidspartner gjør oss stolte og ydmyke. Vi skal gjøre alt for at SalMar er like stolte av oss som vi er av dem.»
2017-avtalen gikk ut i 2020, men ble igjen videreført med tre nye år
«SalMar skal være verdens beste oppdretter, og Rosenborg skal være seriemester. Sånn er det bare», uttalte SalMars Frode Arntzen til rbk.no da avtalen ble fornyet i 2020.
Som miljøverner i en mannsalder har Arne Roger Hansen sett oppdrettsnæringen gå fra de spede forsøk på oppdrett på 1980-tallet, gjennom prøv-og-feile-perioden på 1990-tallet til den milliardindustrien det er i dag – og de miljøødeleggelsene næringen fører med seg.
– Oppdrettsnæringen, som har blitt milliardindustri, forpester våre fjorder og kjøper seg goodwill i lokalsamfunnet ved å sponse masse lokale fotballag.
Ifølge Hansen lever til en hver tid 400 millioner laks i næringens åpne merder. Merder er altså de runde inngjerdede områdene i landets fjorder der oppdrettslaks avles.
Ifølge Fiskeridirektoratet er det utstedt cirka 1100 tillatelser for å drive lakseoppdrett i Norge.
95 prosent av oppdrettslaksen blir eksportert, og i 2021 ble det ifølge fisk.no eksportert sjømat for 120,8 milliarder kroner. For aller første gang passerte eksporten av sjømat tre millioner tonn (3 000 000 000 kg). Laks, i all hovedsak oppdrettslaks, ble eksportert for 81,4 milliarder kroner.
Eksporten gir altså gode penger, og det først og fremst til oppdretterne. I motsetning til andre selskaper nevnt tidligere i denne artikkelen, der staten eier mer enn halvparten av selskapene, er oppdrettsnæringen så og si 100 prosent privateid. Profitten havner i lomma på oppdretterne.
På Kapitals årlige oversikt over Norges 400 rikeste personer, er laksemilliardærene godt representert.
Vålerengas tidligere rike onkel John Fredriksen er største aksjonær i verdens største oppdrettsbedrift, Mowi. Den kypriotiske statsborgeren topper milliardærlisten, og hans selskap Gerevan Trading Co Ltd eier 14 prosent av Mowi. Folketrygdfondet eier 10 prosent av selskapet. Utover det er Mowi eid av diverse utenlandske banker.
SalMar-eier Gustav Witzøe innehar 6. plassen på listen over Norges 400 rikeste.
– Oppdretterne har blitt en form for nessekonger. Kyst-Norge består av små kommuner, de er fattige. Selskapene henvender seg mot idrett, barn og unge, med å direkte sponse idrett og andre aktiviteter, og får goodwill i kommunen tilbake. De grønnvasker sine utslipp, sier Hansen.
Om disse milliardbedriftene som bruker penger på å sponse idrett og andre aktiviteter, tyr Maren Esmark i Naturvernforbundet til et uttrykk ofte brukt om land i Midtøsten og deres sponsoravtaler og oppkjøp av fotballklubber,
– Det er sportsvasking på norsk, mener Esmark.
Verken Hansen eller Esmark har noe imot lakseoppdrett – så lenge det foregår i lukkede merder. Åpne merder derimot er en katastrofe for livet i fjorden. Norges Miljøvernforbund filmet i 2016 hva som foregikk under 40 oppdrettsanlegg. De dokumenterte det Hansen omtaler som grov forurensning.
– Én merde består av 200 000 individer. Det betyr 200 000 fisk som driter på ett sted. Den siste rapporten fra Havforskningsinstituttet viser at mellom ti og 15 prosent av alt fôret havner utenfor merdene. Alt dette samler seg i dynger under merdene. 100 meter unna – under vann – kunne vi se forurensningen.
Villfisk som beiter på «overspill»-fôret blir dvaske og uspiselige, sier han.
Kjemikalier mot sykdommer og lus slippes ut i fjordene. Lakselus har ekstremt gode levekår i merdene, og lusa og laksesykdommer sprer seg til villaks. Rømte oppdrettslaks parrer seg med villaks.
– Villaksen har evolusjonert i tusenvis av år for å tilpasse seg naturen. Oppdrettslaks er avlet frem i rekordfart. Avkommet blir en dvask sak som ikke en gang greier å svømme oppover et stryk, sier Maren Esmark.
Villaksen ble i desember 2021 «rødlistet», det vil si ansett som en truet art. Det er ikke bare fordi lus og sykdommer har spredd seg fra oppdrettsnæringen, men også på grunn generelle klimaendringer, mindre mat i havet og kraftutbygging av lakseelver.
– De siste 20 årene, så er det i hovedsak lakselus fra oppdrett og rømt oppdrettslaks som truer villaksen, i tillegg til andre medvirkende årsaker, sier Maren Esmark.
Lukkede merder ville ha løst miljøproblemene oppdrettsnæringen skaper.
– Det er dyrere å drive med lukkede anlegg. Det er en næring med milliardinntekter som burde ta kostnaden å drive på en miljømessig forsvarlig måte, sier Maren Esmark, som også sier at fotavtrykket til den norske oppdrettsbransjen ikke begrenser seg til fjordene anleggene ligger i.
– Fôret er laget av soya som kan true regnskogen, samt fiskemel og fiskeoljer fra havområdene utenfor Chile og Peru.
Esmark har fulgt godt med i debatten om Qatar-VM.
– Det er merkelig at idretten har brukt så lang tid på å innse at de også har et etisk ansvar. Jeg synes det er fint at sportsvasking ble årets nyord i 2021. Jeg håper vi får se en større bevissthet i idretten også når det gjelder miljø og bærekraft.
SalMar og Rosenborg har ikke besvart Josimars spørsmål.