«Det er mildt sagt absurd at kampprogrammet til en korrupt internasjonal fotballorganisasjon skal veie tyngre enn selvstendige nasjoners smittevernstiltak.»
Leder 6/2020
At pengene rår i fotballen er ingen nyhet, men ble ytterligere bekreftet denne høsten. Mens pandemien raser i Europa, og hundrevis av millioner av mennesker lever i lockdown eller under portforbud, har mistet jobb og inntekt, ikke får lov til å besøke syke familiemedlemmer, virker det som Uefa mener at de bør være hevet over loven. Spillere, spredt ut over alle Europas røde land, fraktes ut av sine klubbkohorter til et annet rødt land for å spille meningsløse landskamper. Mens EM-kvalifiseringskamper for kvinner ble utsatt uten motmæle eller særlig oppmerksomhet, har Uefa krevd at Nations League-kamper for herrer skal gjennomføres selv om det knapt finnes én smittefri landslagstropp i Europa. Kamper som kan være en vei til det forjettede land, VM-sluttspill i slave- og apartheidstaten Qatar.
Det er mildt sagt absurd at kampprogrammet til en korrupt internasjonal fotballorganisasjon skal veie tyngre enn selvstendige nasjoners smittevernstiltak under en eskalerende pandemi. Tiltakene over Europa er til for å ta vare på folks helse, for å minimere antall dødsfall.
Men toppfotballen lever sitt eget liv. Blant dem som logrende og lydig følger Uefas hvite stokk, er NFF. Da VG spurte pressesjef Svein Graff om hvorfor NFF ønsket å gjennomføre kampen mot Israel, var svaret penger:
«Et nei til kamp betyr en avkortning på mange millioner kroner. I en periode med tøffe økonomiske utfordringer er det krevende.»
Uefa har hovedansvaret for smittespredning i fotball-Europa. Det er bare åtte måneder siden fotballkamper i Uefa-regi var superspredere: Da Atalanta møtte Valencia i Champions League i mars stuet 40 000 seg sammen i biler, busser og tog fra koronaens episenter Bergamo til Milano for å se Atalantas hjemmekamp. Vel 3000 supportere fra den spanske smittehovedstaden Madrid reiste til Liverpool for å se Atlético på Anfield.
Samtidig som land etter land stengte ned i mars og dødstallene steg, drev Uefa intens lobbyvirksomhet for å få gjennomført sommerens planlagte EM-sluttspill som skulle foregå i 12 byer i 12 land.
Uefa har i de siste åtte månedene vist sitt sanne ansikt: samfunnshensyn må vike for at den moderne fotballen skal rulle videre. Der i gården er det to ting man bryr seg om, makt og penger. Alt det andre man later som man forholder seg til er kosmetikk.
Da Aleksander Čeferin ble valgt til president, var Norge og de andre nordiske landene blant pådriverne i hestehandelen. Fotballpresident Terje Svendsen har støttet helhjertet opp om Čeferin og skryter stadig av sloveneren som jukset med CV-en og en gang ikke var valgbar da han ble valgt til fotballpresident i Slovenia.
Korrupsjon starter alltid på toppen. Og kan man egentlig ta en organisasjon som ikke engang klare å følge eget regelverk på alvor?
Ja, Uefa er gode til å drive butikk, men vi har sett altfor mange eksempler på at de er blottet for etikk. NFF bør stille seg selv følgende spørsmål:
Hvor etiske er man selv når man blåkopierer ens kyniske ledestjerne og pater familias?
Selv om det er bekmørkt i toppetasjen på Ullevaal stadion finnes det mange lyspunkter i norsk fotball. Det er all grunn til å hylle alle ildsjelene rundt omkring i fotball-Norge for ekstraordinær innsats. I Norge har breddefotballen tatt smittevernet på alvor. I Rogaland har de greid å holde 40 000 barn og unge i aktivitet – uten ett eneste smittetilfelle.
