Kartet og terrenget

Ingen overtidsbetaling. Munnkurv for ansatte. Jussprofessor mener NFF opererer med arbeidskontrakter som setter dem i kategorien useriøse bedrifter.

Tekst: Lars Johnsen

De reiser på kryss og tvers i sin krets for å følge opp spillere. Kvelder og helger, sommer som vinter. Personer ansatt som «kretsansvarlig» for spillerutvikling er av NFF definerte som ansatte med særlig uavhengig stilling.

De kretsansvarlige har en del frihet i arbeidet sitt, med tanke på når de gjennomfører NFFs tiltak lokalt. Men ikke om eller hvordan de skal gjennomføres. Jobben må tilpasses fotballsesongen, de nasjonale terminlistene, toppklubbenes aktiviteter, nasjonale talentleire og studiesamlinger. I tillegg kommer kretssamlinger nesten hver helg når kampaktiviteten er som lavest, altså i vinterhalvåret. Instruksene fra øverste hold er spesifikke. Kretsansvarlige Josimar har pratet med forteller at de anser seg som heldige som har hobbyen sin som jobb. «Men om jeg begynner å telle timer…» forteller én.

Arbeidskontrakter Josimar er kjent med oppgir en lønn fra 450 000 kroner og oppover. De har ikke rett på overtid. Ifølge kontraktene har de kjernetid mellom kl. 09:00 og 15:00 på hverdager, men forventes å «utføre det arbeid oppgavene krever».

De jobber opp mot 700 timer overtid per år – uten noen som helst betaling eller form for kompensasjon. De har knapt frihelger i den mest aktive perioden, som er fra november til mars

Vi har snakket med flere kretsansvarlige, under lovnad om anonymitet.  De frykter å miste jobben eller bli gjenstand for andre represalier dersom de uttaler seg negativt om NFF. Gjennom arbeidskontrakten er de pålagt en lojalitetsplikt og taushetsplikt som gjør at de ikke får lov til å uttale seg offentlig.

«Taushetsplikten gjelder opplysninger både om NFF som sådan og om personer som er knyttet til NFF når opplysningene er egnet til å gi NFF slett omdømme», står det i kontraktene.

Sin egen sjef?
Men hva innebærer egentlig en «særlig uavhengig stilling»? 
– Det skal i prinsippet bety at du er din egen sjef. Ingen skal kunne pålegge deg hvordan, når og hvor du gjennomfører arbeidsoppgavene dine. Det er forhold som arbeidsgiver normalt har styringsrett over. «Særlig uavhengig stilling» forutsetter at det ikke er noen slike instrukser fra arbeidsgivers side, sier Atle Johansen, leder i LOs juridiske avdeling. 

Per Christian Rogdar, leder i Econa Arbeidsliv, og advokatfullmektig Heidi Fuglesang, listet i et innlegg i Aftenposten i mai 2018 opp fem sjekkpunkter for om du faktisk har en stilling som er særlig uavhengig.
Kontrollerer du egen arbeidstid?
Prioriterer du selv dine egne oppgaver og kan påvirke arbeidsmengden?
Har du selvstendig beslutningsmyndighet?
Bestemmer du hva du skal gjøre selv og hva som skal delegeres til andre?
Bestemmer du selv når og hvordan arbeidet skal utføres?

«Er svaret nei på flere av disse spørsmålene, har du trolig ikke en særlig uavhengig stilling. I så fall kan du kreve kompensasjon for overtidsarbeid du har jobbet og kommer til å jobbe», skrev kronikkforfatterne.

Vi spurte flere kretsansvarlige i NFF om de kunne svare ja på flertallet av punktene. Det kunne de ikke.

Arbeidstilsynet opererer med tilsvarende sjekkpunkter når de skal vurdere om en stilling er særlig uavhengig eller ikke. Anette Farstad Østmo, fungerende seksjonsleder i seksjon for arbeidstid, kan ikke vurdere enkeltsaker, men poengterer at det er ansattes faktiske arbeidshverdag og -oppgaver som avgjør om man har en særlig uavhengig stilling.
– Absolutt. Det er i hvilken grad du er bundet av styring fra overordnede ledd som betyr noe.

Ifølge Arbeidstilsynet er det helt vanlig at personer som står i særlig uavhengig stilling kompenseres godt økonomisk for å si fra seg overtid.
– At du har god lønn, betyr ikke at du har en særlig uavhengig stilling. Men en dårlig lønn er et moment som trekker i retning av du ikke har en særlig uavhengig stilling. Må du jobbe mer enn alminnelig arbeidstid, da bør du kompenseres for det, sier hun

Østmo Farstad forteller at tilsynet ser en økt tendens i bruk av særlig uavhengig stilling, som er en unntaksbestemmelse i arbeidsmiljøloven. Det er egentlig ikke mange arbeidstakere som har en uavhengighet i arbeidet slik at de kvalifiserer til å ha en særlig uavhengig stilling.
– Hva er grunnlaget for slike kontrakter? Er det fordi de ønsker fleksibilitet, eller vil man unngå å betale overtid? Det er spørsmål man kan stille, sier hun. 

Fullstendig useriøst av NFF
Josimar har forelagt en kontrakt for advokat Eirik Monsen i NISO. Han reagerer på at arbeidstaker har kjernetid mellom klokken 09 og 15 hver dag.
– Har man en særlig uavhengig stilling, skal det være opp til ansatte å vurdere når man jobber. Formålet bak en særlig uavhengig stilling er at du som arbeidstaker vet best hvordan og når arbeidet skal utføres. Det ligger i benevnelsen «særlig uavhengig» at det må være en tydelig og åpenbar selvstendighet/uavhengighet, da hvordan og til hvilken tid man utfører sine arbeidsoppgaver.

I kontrakten står det også:
«Arbeidstakerne må respektere arbeidsgivers rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Begrepet lede fortolkes vidt slik at det også gir arbeidsgiver rett til å innføre nyordninger. »
– Dette styrker arbeidsgivers styringsrett. Har man en særlig uavhengig stilling skal det være motsatt, at arbeidsgivers styringsrett innskrenkes, nettopp for å sikre uavhengigheten, sier Monsen.

Hans Fredrik Marthinussen Foto: UIB

Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, steiler når Josimar viser ham standardkontraktene NFF opererer med overfor de kretsansvarlige.
– Jeg vil mene det er helt fullstendig useriøst at NFF opererer med slike kontrakter. Denne kontrakten er et klassisk tilfelle av at man utnytter folk som jobber der med å kalle det «særlig selvstendig stilling» så de ikke kan få betalt for den tiden de faktisk jobber. Man legger inn overtid, åpenbart i strid med arbeidsmiljøloven, som sier at du må jobbe masse uten å få betalt for det. Dette er ren utnyttelse av arbeidstakere. Sånt ser man i en del useriøse bedrifter. Man skulle tro NFF ikke var det, men med denne kontrakten faller de i kategorien useriøse bedrifter som utnytter arbeidstakerne sine, mener Marthinussen og legger til: 
– Dette er åpenbart ikke en særlig selvstendig stilling. Man lager en slik kontrakt fordi man ikke vil betale overtid, men ønsker å pålegge det. Man trikser det til så ansatte ikke skal få betalt for overtid de etter loven har krav på. Veldig mange ønsker å jobbe med fotball, det er mange om beinet, og da blir det lett å utnytte folk. Lønna tilsier heller ikke at dette er en særlig uavhengig stilling eller et særskilt ansvar som tilsier at de skal ha overtid innbakt lønna.

«Man må prioritere riktig»
Alf Hansen, NFFs direktør for utvikling & aktivitet, er øverste leder for de ansatte som jobber i kretsene. Han mener kontrakter om «særlig uavhengig stilling» passer alle parter.
– Vi mener dette er stillinger hvor det er formålstjenlig å ha sånne kontrakter – stillinger som i utstrakt grad er selvstendige stillinger, der man er avhengig av å jobbe kvelder og helger og trenger å periodisere arbeidstida for å løse oppgavene best mulig. 

Spillerutviklere vi har snakket med mener at stillingen ikke er særlig uavhengig. De har steder de skal være til gitte tidspunkter, planer å følge. 
– De er del av en modell, så deler av jobben må man være med på de. Spillerutvikling er en del av en nasjonal modell som krever at du både profesjonelt og ut fra arbeidsinstruksen er en del av et system der man er avhengig av andre, så du har noen forpliktelser til å delta i den modellen. Utover det har man en stor grad av selvstendighet med tanke på hvordan man planlegger klubbesøk, oppfølging av spillere og hvilke kamper man velger å se. Det er store lokale forskjeller, derfor mener vi de er best tjent med å ha en stilling der de kan legge opp i hvert fall store deler av arbeidsdagen selv.

Alf Hansen Foto: NFF

Våre kilder forteller om utstrakt helge- og kveldsarbeid, og opp mot 700 timer overtidstimer i året uten å få betalt for det. Hansen er ikke med på at bruken av «særlig uavhengig stilling» er et forsøk på å omgå arbeidstakerens rett på overtid.
– Jeg skjønner at du stiller det spørsmålet, men vi tenker ikke sånn i det hele tatt. Det har ikke vært noe motiv. Det som ligger til grunn for en sånn stilling er tett dialog med arbeidsgivers representant, det vil si daglig leder i kretsen, over hvordan man prioriterer arbeidstiden sin. Det skal ikke være sånn at man jobber mer enn et årsverk. Det er flere tilfeller der det etter slike samtaler [mellom arbeidstaker/arbeidsgiver] er betalt ut overtid eller gitt avspasering. Det er ikke sånn at det ikke blir utbetalt noe ekstra dersom det er en spesiell periode man går inn i – men man skal også løse en oppgave. Faren med sånne stillinger er at du tar på deg for mye, ikke fordi lederen din har sagt det, men som du bare gjør fordi du er opptatt av det. Det må vi passe på at du ikke gjør. 700 overtidstimer, det skal ikke skje. Det er ikke normalen.

Likevel skjer det, ifølge dem vi har snakket med. Og det skjer fordi det er forventet av kretsen og NFF, mener de. Ikke spesifikt i antallet timer, men tiltak som skal gjennomføres, steder å være på gitte tidspunkter – som ikke lar seg gjennomføre uten at man legger ned et stort antall timer man ikke får betalt for.
– Det ligger en forventning der, men omfanget i forventningen kommer ikke i konflikt med særlig uavhengig stilling. Det er å dra det langt. Timeantallet er helt overkommelig med tanke på en sånn stilling. Men at man har diskusjoner om hvordan man løser oppgavene og at utfordringene er større i en stilling der du er ansvarlig for tida di selv, er en viktig arbeidsgiver/arbeidstaker-sak. Vi prøver å være nøye med å ha gode avklaringer med den enkelte slik at man ikke jobber mer enn man skal eller brenner kruttet. Samtidig må man prioritere riktig oppgaver, at man ikke får 50 overtidstimer for noe som ikke burde ha vært en prioritert oppgave. Jeg kan si med hånda på hjertet si at for de 18 spillerutviklerne og andre med «særlig uavhengig stilling» er det en god ordning for arbeidstakerne, fordi de kan legge opp dagen med stor grad av frihet, sier Hansen.

Ytringsfrihet?
Det er flere punkter i arbeidskontrakten jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen reagerer på utover «særlig uavhengig stilling» og mangel rett på overtid. 
– Punktet om taushetsplikt går klart for langt med tanke på ytringsfriheten De sier de er opptatt av åpenhet. Her har de kontrakter der de går så langt som det er mulig for å sette munnkurv på ansatte. Organisasjoner som er opptatt av åpenhet lager ikke sånne kontrakter. Organisasjoner som er livredde for at noen skal snakke med pressen, derimot, gjør det. Man forsøker å kneble ansatte. 

«Arbeidstaker aksepterer at det økonomiske tapet som måtte oppstå for arbeidsgiver som følge av brudd på disse bestemmelsene kan motregnes i arbeidstakers utestående krav, herunder lønn- og feriepengekrav», står det i kontrakten.
– Ordlyden i kontrakten går vesentlig lenger enn det som står i arbeidsmiljøloven. Innledningsvis i arbeidsmiljøloven heter det at loven er «ufravikelig i arbeidstakers favør» – man står fritt til å avtale forhold som gir bedre vilkår for arbeidstaker, men ikke vilkår som gir dårligere forhold for arbeidstaker, med mindre det er særskilt fastsatt i loven, noe man ikke kan se er tilfelle her. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å ha en slik passus i en arbeidskontrakt, sier NISO-advokat Monsen.

– Dette er rett og slett brudd på arbeidsmiljølovens paragraf 14-15, mener Marthinussen.

I et annet punkt i kontrakten står det: «Arbeidsgiver har eiendomsrett til alle oppfinnelser arbeidstaker måtte gjøre i sitt ansettelsesforhold, både i og utenfor arbeidstiden, og som vedrører arbeidsgiver virksomhetsområde i vid forstand. »
–  Denne bestemmelsen er noe misvisende, da en særlig uavhengig stilling ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene som sådan. Hva er så utenfor arbeidstid?, spør Monsen, som synes det er stort paradoks at stillingen skal være «særlig uavhengig» samtidig som enkeltpunktene i kontrakten går svært langt i befeste at det er NFF som har styringsretten i arbeidsforholdet – og ikke arbeidstakeren.

– Dette er arbeidskontrakter som hadde fått skikkelig juling om man hadde endt opp i en tvist for en norsk domstol, konkluderer Marthinussen.

Ifølge Alf Hansen i NFF er kontraktene satt opp i samråd med Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter der NFF er medlem. For svar på hvilke juridiske vurderinger NFF har gjort, ber Hansen oss kontakte NFFs personalsjef Mette Sørlien. Sørlien er i tillegg nestleder i styret i NHO Idrett.

Hun ba om spørsmål på epost, som vi sendte tirsdag 5. januar klokken 13:16. På kvelden fikk vi epost fra Sørlien.
«E-post er mottatt. Vi skal svare deg, men travle dager på HR som alltid på denne årstiden ved nytt årsskifte», skrev hun


Etter to døgn og purringer per SMS og epost, fikk vi torsdag 7. januar klokken 13:34 epost fra Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NFF:

«Hei,

Vi kommenterer ikke personalmessige forhold i media. Vi kan heller ikke diskutere detaljer i våre avtaler med eksterne jurister eller andre som ikke kjenner til våre arbeidsforhold eller avtaler.  

Vennlig hilsen Gro»


Vi kontaktet også Abelia. Birgit Abrahamsen, Abelias direktør arbeidsrett og HMS, bekrefter at NFF er medlem og får bistand fra dem. Hun kan ikke gå inn på enkeltsaker på grunn av taushetsplikt.

– Om NHO faktisk er forelagt en slik avtale, som består av flere brudd på arbeidsmiljøloven, da blir jeg sjokkert, sier Hans Fredrik Marthinussen.


Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.