På Ullevaal stadion er det så høyt under taket at ingenting får konsekvenser.
Tekst Håvard Melnæs, redaksjonssjef i fotballtidsskriftet Josimar
Det tapte året.
2016 vil gå inn i historiebøkene som året da fotballen, både nasjonalt og internasjonalt, hadde alle forutsetninger for å starte den prekære oppryddingen etter endeløse år med kameraderi og korrupsjon (med mye mer). FIFA og NFF valgte i februar nye presidenter som lovte «reformer» og «nådeløs åpenhet», noe fotballen desperat trengte, for å si det forsiktig. Dessverre har både Gianni Infantino og Terje Svendsen gang på gang vist at «fotballfamiliens» egeninteresser trumfer reformer og menneskerrettigheter. Når man trodde fotballen ikke kunne synke lavere etter massearrestasjonene av FIFA-topper i Zürich i mai 2015, vil ettertiden trolig dømme 2016 som fotballens annus horribilis.
«Prosesser»
Fredag kom en av idrettshistoriens mest oppsiktsvekkende avsløringer i form av del to av McLaren-rapporten. Den forteller en historie så spinnvill, at hadde det vært fiksjon, kunne alle fortalt hverandre at det er godt å vite at at det aldri kunne skjedd i virkeligheten.
I korte trekk har McLaren-rapporten avslørt systematisk juks initiert av makthaverne i Kreml, mer enn 1000 russiske toppidrettsutøvere i 30 i idretter har dopet seg. Fotballen er intet unntak. At Russland ikke skyr noen midler i kampens hete, har de siste dagene blitt godt dokumentert i Syria, der hundrevis av forsvarsløse sivile er blitt drept i Aleppo, blant annet som følge av massive russiske bombinger.
Russlands visestatsminister (og tidligere idrettsminister) og fotballpresident Vitalij Mutko er en av hovedarkitektene bak det statsstøttede dopingprogrammet. Samme mann hadde ansvaret for Russlands VM-søknad (som vant frem etter massive bestikkelser), leder organisasjonskomiteen for VM 2018 og sitter i FIFA-styret.
Mandag tok Josimars journalist Lars Johnsen kontakt med NFF, og stilte følgende spørsmål:
Etter det som kommer frem i del to av McLaren-rapporten, bør Russland fratas fotball-VM 2018? Hvorfor/hvorfor ikke?
Svaret fra Terje Svendsen kom via en sms fra en medarbeider i kommunikasjonsavdelingen:
NFF forholder seg til de prosesser som FIFA gjennomfører. Så vidt forbundet seg bekjent, har det ikke kommet signaler fra FIFA som tyder på at Russland vil fratas VM i 2018. NFF gir innspill og ytrer seg i de forum og på de møteplasser hvor vi deltar.
Dette var oppsiktsvekkende. Skrev Terje Svendsen at FIFA nå offisielt er blitt NFFs moralske veileder? Er Gianni Infantino mannen som skal målbære norsk fotballs verdier?
Og like viktig:
Er virkelig dette ikke av offentlig interesse? Er det sånn at NFF kan si hva de mener i lukkede fora innad i «fotballfamilien», men ikke til de mange hundre tusener av nordmenn som på en eller flere måter investerer betydelig tid og penger på sporten de elsker?
Kan man som betalende medlem av «fotballfamilien» ringe NFF og spørre hva man mener egentlig på Ullevaal eller vil svaret være det samme?
Det sier vi bare til FIFA.
Terje Svendsens etterhvert så famøse programerklæring da han ble valgt til ny fotballpresident var «nådeløs åpenhet». Han har ettertrykkelig bevist at det var ord blottet for innhold. Uavhengig av hvilke nye saker og argumenter som kommer på banen, nekter NFF å delta i debatten.
Men sms-svaret til Svendsen via kommunikasjonsavdelingen er et selvmål av de sjeldne og en offentlig fallitterklæring.
Nå er det altså FIFA som skal navigere NFFs moralske kompass.
De spesielt interesserte vil også legge merke til ordvalget i svaret. Terje Svendsen har lagt sin elsk på «prosesser». Kjetil Siems favorittord er forøvrig «fotballfamilien».
Gianni Infantino er den nye schäferen i FIFA.
Bak kommer en logrende puddel fra NFF.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: KlIKK HER
