En CV til besvær

Da Per-Mathias Høgmo ble presentert som ny sjef for trenerutdanningen i NFF, kunne det virke som om NFF hevdet at Høgmo har doktorgrad. Men er det riktig?

Tekst: Lars Johnsen
Foto: Sebastian Ludvigsen

«Helt siden jeg begynte for halvannet år siden, har det vært en viktig strategi å løfte trenerutdannelsen. Der ønsker vi å være i verdensklasse. Her kan vi få et konkurransefortrinn mot andre fotballforbund», uttalte NFFs elitedirektør Lise Klaveness til VG 10. mars i år.

Samme dag hadde NFF offentliggjort at Per-Mathias Høgmo var ansatt som Dan Eggens etterfølger fra 1. april. Hans nye rolle som sjef for topptrenerutdanningen var den femte toppstillingen i NFF for mannen fra Gratangen i Troms. 

Forrige gang Høgmo var ansatt i NFF var det som sjef for herrelandslaget, Han tok over i september 2013, og ga seg november i 2016. Under Høgmos herredømme spilte Norge 35 landskamper, vant 10, spilte uavgjort i sju, og tapte 18 kamper. I samme periode gikk Norge fra 39. plass på Fifa-rankingen til delt 84. plass med Færøyene. Som sjef for kvinnelandslaget, førte han Norge til gull i OL i Sydney i 2000.

«Vi er umåtelig stolte og glade for å få på plass en så merittert og dyktig toppfotballmann som Per-Mathias Høgmo til denne stillingen. Per-Mathias er den aller beste kandidaten vi kunne ha fått til denne stillingen med sin brede trener- og ledererfaring, samt en naturlig god balanse mellom å lede og å sikre trygghet i prestasjonsmiljøene rundt seg», uttalte NFFs elitedirektør Lise Klaveness på fotball.no.


I intervjuet med VG understreket Klaveness at Høgmo var den optimale kandidaten til oppgaven:
«Som tidligere A-landslagssjef for både kvinner og menn, hans trenerperiode i flere toppklubber (Tromsø, Rosenborg, Djurgården), hans bakgrunn som fotballeder og hans doktorgradsutdannelse i prestasjonskultur.»

Men har Per-Mathias Høgmo «doktorgradsutdannelse»?

Det kunne se slik ut i et intervju med Nettavisen i oktober 2011.
«Jeg leste at du er den eneste treneren i verden som har doktorgrad i fotball?», spurte Nettavisen.
«Jeg vet ikke om det stemmer, men det er hvert fall ikke mange som har både doktorgrad og som er topplisensiert trener. Men hvor mange det er, det tør jeg ikke si», svarte Høgmo
 

Da Per-Mathias Høgmo ble ansatt som hovedtrener for 2. divisjonsklubben Fredrikstad i 2017, skrev flere medier at Høgmo har «rikelig med trenererfaring på høyt nivå og har i tillegg doktorgrad i prestasjonskultur ved Universitetet i Tromsø».

I vår søken etter Høgmos doktorgrad fant vi bare én vitenskapelig artikkel knyttet til Per-Mathias Høgmo:  

«Sammenhengen mellom mindfulness og eksekutiv funksjon hos profesjonelle fotballspillere», som han skrev sammen med fire andre. Artikkelen var et kapittel i boka Trender i idrettspsykologisk forskning i Skandinavia utgitt i 2018.

Er det å anse som en «doktorgradsutdannelse«? Vi sendte en SMS til Lise Klaveness og spurte hva hun hadde ment med det uttrykket da hun ble intervjuet av VG.
– At Per-Mathias tar doktorgrad om prestasjonskultur m.m. på UIT, svarte hun.

Vi ringte Ørjan Olsvik, professor ved universitetet i Tromsø og spurte om Per-Mathias Høgmo har doktorgrad. Olsvik var Høgmos mentor da han begynte på doktorgraden i 2011. 

– Nei. Han er registrert som doktorgradsstudent ved universitetet i Tromsø, svarte Olsvik, som henviste oss til Anne Marte Pensgaard som er veileder for Høgmo.

Pensgaard er professor ved institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges Idrettshøyskole, i 50 prosents stilling. Hun jobber også 50 prosent som idrettspsykolog ved Olympiatoppen, og var blant medforfatterne på ovennevnte artikkel. Da Per-Mathias Høgmo ble sjef for herrelandslaget i 2013, var noe av det aller første han gjorde å hente inn Pensgaard som mental trener.

Jakten på «premisset»
10. november sendte vi en innsynsbegjæring til NFF ved kommunikasjonssjef Yngve Haavik. Josimar ønsket å se CV-en Per-Mathias Høgmo hadde vedlagt søknaden til stillingen som seksjonsleder for topptrenerutdanningen.

NFF nektet da denne gjaldt et ansattforhold. Josimar påpekte at vi kun var interessert i å se hvilke faglige kvalifikasjoner Høgmo hadde oppgitt. All informasjon av personlig art kunne NFF fjerne.

Gjennom hele dialogen med NFF, først Yngve Haavik, deretter Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, var NFF interessert i å vite hva vi skulle bruke informasjonen til.
«Før jeg tar dette videre er det nyttig å vite hvilken kontekst dette skal brukes i/bakgrunnen for saken eller interessen», skrev Haavik 12. november.

Gro Tvedt Anderssen overtok dialogen 23. november.

«Ser dialogen under, men savner et tydeligere svar på: Hvilken informasjon er det dere søker utover dette og i hvilken kontekst? Det vil si hva er premissene?», skrev hun.

Andre instanser i samfunnet som praktiserer åpenhet, spør ikke om «premissene» eller hva informasjonen skal brukes til – de gir innsyn, eller avslår ut fra visse kriterier. De fisker ikke etter journalistens vinkling. 

NFF forvalter norsk fotballs historie og skaper dens fremtid. Å se hvilke kvalifikasjoner topplederne i NFF har, og hvilken utdanning og arbeidserfaring de har fremlagt ved søknad, er relevant informasjon for norsk fotballs interessenter, argumenterte vi.


«At vi er en stor organisasjon fratar oss ikke retten til å sjekke kontekst og premiss for spørsmål. Opplysninger om Høgmos kvalifikasjoner er et tastetrykk unna på internett og det er ikke tvil om at han er godt kvalifisert til stilling som seksjonsleder for trenerutdannelse. I dette lyset lurer jeg på bakgrunnen for at dere spør», skrev Gro Tvedt Anderssen 27. november.

«Høgmos kvalifikasjoner er et tastetrykk unna på internett», sa NFF. Men de er ikke det. Et par tastetrykk unna finnes det derimot mange artikler med feilinformasjon om Høgmos kvalifikasjoner.

Nådeløs åpenhet på TV
Etter et turbulent Fotballting i 2016, der det ble snakket om mangel på åpenhet, reiseregninger og dyre lunsjer, ble Terje Svendsen valgt til ny fotballpresident. Dagen etter var han på plass på NRK Dagsnytt 18. Det skulle bli en helt annen åpenhetskultur i norsk fotballs paraplyorganisasjon fra nå av, proklamerte han.

«Man har vært for lukka og svaret på veldig mye man har snakket om her, er nådeløs åpenhet. Når man er lukka, og ikke viser frem ting eller står for det man har gjort, skapes det myter og det skapes holdninger om at ting skjer, og vi er nødt til å tak i dette her.

Jeg synes tinget, det var en surrealistisk opplevelse å være på tinget i og med at dette skjedde (Epost fra NFF-ansatt Ronny Aasland som havnet i Dagbladet. red. komm.), så fikk vi en veldig fin utvikling på debatten fordi det ble en debatt om verdier og holdninger, og det var på høy tid. 

Vi må erkjenne at det er det norske folk som eier fotballen, og dermed må vi være minst like åpen som offentlig sektor. Mye mer åpen, altså nådeløs åpenhet, er egentlig svaret mitt på det her», sa den nye fotballpresidenten.


For å gjenta Svendsens egne ord: «Det norske folk eier fotballen, og NFF må være minst like åpen som offentlig sektor.»

Nådeløs åpenhet i praksis
Snart fem år senere, tross presidentens lovnad om nådeløs åpenhet, er det fortsatt ikke tilfelle at NFF følger offentlighetsloven.

Idrettsjurist Gunnar-Martin Kjenner mener det er på høy tid.

– Offentlighetsloven gjelder for offentlige organer. Idretten har ikke noen tilsvarende regler. Det har jeg kritisert tidligere – idretten burde styres etter samme prinsipper. Da får jeg til svar at det blir for mye administrasjon, det koster for mye. «Vi vil heller bruke penger på idrett».  Da blir det sånn, når du graver i noe som er ubehagelig, da får du den med prioritering tilbake. Det samme gjelder rettssikkerhet for idrett – i dag finnes ikke klageadgang, så vi vi må leve med urett. Det er forstemmende at idretten velger å feie mye urett under teppet.

Burde NFF legge seg på samme linje som offentlige organer?
– Ja. Av egen interesse. På den måten sikrer man organisasjonens legitimitet, man sikrer kulturen i en bevegelse som er basert på tillit. 

Anine Kierulf, spesialrådgiver hos Norges institusjon for menneskerettigheter og førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, deler synet til Kjenner.

– Det er ingenting i veien for å ivareta en åpenhetskultur uavhengig om du er forpliktet til det [gjennom lovverket] eller ikke. Om det er slik at man ønsker nådeløs åpenhet, synes jeg man skal forplikte seg til det på en måte som er reelt forpliktende – for eksempel ved å lage retningslinjer. På den måten blir det ikke vilkårlig nektet innsyn i ting man ville hatt innsyn i dersom man var underlagt offentlighetsloven. Et viktig argument for åpenhet, er at NFF er en åpen folkebevegelse som forholder seg til fellesskapet og fellesskapets midler.

Christoffer Eriksen, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, forklarer hvorfor åpenhet er viktig.

– Det er flere grunner til at åpenhet er viktig, og noen av de viktigste grunnen er listet opp i offentleglova. Den sier ikke bare noe om hva det skal være åpenhet om, men også hvorfor åpenhet er viktig.  Selv om en åpen og gjennomsiktig forvaltning kan være viktig i seg selv, sier loven at åpenhet også er viktig for å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratisk deltakelsen, rettssikkerheten til den enkelte og tilliten til hva det offentlige gjør og muligheten for  offentlige kontroll.

Han mener alt dette er relevant for en idrettsbevegelse som blir tildelt betydelige offentlige midler.  
– Åpenhet blir også viktig for idretten dersom det er et mål å styrke demokratiske deltakelse i idrettens beslutninger, informasjons- og ytringsfrihet om idrett, rettssikkerhet for den enkelte innenfor idretten og allmennhetens kontroll med idrettens organer.  

I tillegg, mener han, er det viktig med åpenhet fordi det gir mulighet til å ansvarliggjøre styrende organer på måter som skaper grunnlag for tillit. 
– Uten at noen har et ansvar for idrettsbevegelsens beslutninger og ressursbruk, er det fare for at grunnlaget for tillit svekkes. Og uten åpenhet er det vanskelig å stille noen til ansvar. Åpenhet gir derfor et grunnlag for tillit.

I likhet med Gunnar-Martin Kjenner peker han på rettssikkerhet.
– Det er også grunn til å anta at åpenhet også vil styrke rettssikkerheten for den enkelte som deltar i den organisert idretten. Når idrettens organer treffer enkeltavgjørelser som rammer enkeltpersoner, vil lukkethet og hemmelighold føre til at den som rammes ikke får full innsikt i hvorfor vedkommende blir rammet av enkeltavgjørelser. Det er vanskelig å klage eller kritisere en avgjørelse man ikke kjenner begrunnelse til eller grunnlaget for.

9. desember sendte vi en SMS til NFF-president Terje Svendsen og spurte, på bakgrunn av hans egne uttalelser, om NFF i dag er en organisasjon som praktiserer nådeløs åpenhet og følger prinsippene i offentlighetsloven?

Vi fikk ikke svar fra fotballpresidenten. Derimot fikk vi en epost fra Gro Tvedt Anderssen, som også benyttet anledningen til å svare på status om innsynsbegjæringen vi hadde sendt en måned tidligere:

«Hei,

Status på e-postene under er vel fortsatt at dere ikke har svart på mitt spørsmål?

Skjønner dere har tekstet Terje om åpenhet. Jeg kan svare på vegne av NFF på denne.

Det er riktig at NFF i 2016 hadde styresak om åpenhet. Unntaket er taushetsbelagt informasjon, som for eksempel personalsaker, samt saker som har forretnings- og/eller konkurransemessig karakter.

Men igjen: Opplysninger om Høgmos kvalifikasjoner er et tastetrykk unna på internett og det er ikke tvil om at han er godt kvalifisert til stilling som seksjonsleder for trenerutdannelse. I dette lyset lurer jeg på bakgrunnen for at dere spør.

Gro»

Bekreftelsesfellen?
Kvalifikasjonene Per-Mathias Høgmo oppga da han søkte om ny jobb i NFF finner vi ikke på internett, men vi fant NRK-programmet Schrödingers katt. Under vignetten «Min doktorgrad» ble Høgmo i 2013 portrettert i programmet. 

«Jeg ønsker å få bekreftet hypotesen om at et sterkt lederskap, faglig kompetanse, innovasjon og tilstedeværelse, og fokus er viktige elementer i en prestasjonskultur», uttalte Høgmo i innslaget.

Akademikere Josimar har snakket mener det er oppsiktsvekkende at en akademisk anlagt person som Per-Mathias Høgmo tar fatt på en doktorgrad for å «bekrefte en hypotese». Ikke bare går han i bekreftelsesfellen, han setter selv opp fellen. Confirmation bias er et dårlig utgangspunkt for en doktorgrad.

Vi ringte Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø for å be om innsyn i Høgmos søknad om opptak ved universitetets PhD-program.
Han var i møte. Vi sendte en SMS og fikk følgende svar:
«Den ligger nok i personalmappen hans og er da er den neppe tilgjengelig uten spesiell tillatelse.»

Vi ringte videre til Kristin Lagesen, seniorrådgiver for seksjon for forskning, utdanning og formidling ved Universitetet i Tromsøs helsefakultet, og spurte om å få den tilsendt.

Hun ville i så ha godkjenning fra Per-Mathias Høgmo, men påpekte at søknadene ikke er hemmelighetsstemplet.

Vi fikk avklart at universitetet er underlagt offentlighetsloven, men hun ville uansett avklare med sin leder først. Vi ble enig om å sende en innsynsbegjæring per epost.

To dager senere kom Per-Mathias Høgmos prosjektbeskrivelse. Den ble underskrevet av Høgmo 26. november 2011. Tre dager senere, i intervjuet i Nettavisen, ga han inntrykk av å allerede ha en doktorgrad. 

Ferguson og mindfulness
Prosjektet var delt i tre deler:

«Den første artikkelen kommer til å se på hvordan lederes betydning for resultatet i organisasjoner oppfattes.»
Han skulle gjennomføre kvalitative intervjuer med Alex Ferguson, som på det tidspunktet fortsatt var Manchester United-manager, og personer som  jobbet nær ham i Manchester United.

«Å studere ledere i et symbolperspektiv handler om å gripe hvordan mennesker skaper mening av sine erfaringer; om å få innsikt i hvordan de skaper en logisk sammenheng mellorn hendelser og handlinger, og da må man få dem i tale!»

«Den andre artikkelen vil ha en psykologisk tilnærming gjennom mental trening av oppmerksomhet for spillere i Tromsø LL.»
«Det som vi i denne artikkelen velger å kalle oppmerksomhet, omfatter det som på engelsk kalles mindfulness. Mindfulness omtales som oppmerksom tilstedeværelse, og beskrives som en ferdighet og tilstand som kan utvikles med trening.»

Spillere i A-laget til Tromsø skulle være gjenstand for studien og «intervensjonen vil være begrenset til oppkjøringsperioden foran sesongen 2012, nærmere bestemt januar og februar måned».

«Den tredje artikkelen tar for seg kampanalyse basert på spillestil.»

«Manchester United er en av verdens ledende klubber. De har hatt kontinuitet over lengre tid gjennom sin manager Alex Ferguson. Han har utviklet sin måte å spille på til å bli stadig mer gjennombruddshissig.»
«Dette har han gjort gjennom metodisk tilnærming på treningsfeltet. I Tromsø I.L. har vi ønsket å tilnærme oss måten Manchester United spiller på.»

Høgmo skulle studere alle seriekampene til Tromsø i 2011 og Manchester United i 2011/12-sesongen for å «analysere og sammenligne de ulike parametre kunne se om det gir seg utslag i hvordan målene scores hos de to klubbene».

Akademikere vi har snakket med varierer i sin vurdering av prosjektbeskrivelsen. Noen mener Høgmo smykker seg med kunnskap han allerede har fremfor å redegjøre og argumentere for prosjektet.

Andre mener det er urimelig å vurdere prosjektet med utgangspunkt i Høgmos prosjektskisse. Mange prosjekter endrer seg underveis, og både veileder og institusjon har et ansvar for at kandidaten får tilstrekkelig opplæring blant annet i vitenskapelig metode forskningsetikk i løpet av prosjektperioden.

Etter 2018-sesongen trakk Per-Mathias Høgmo seg fra rollen som hovedtrener i Fredrikstad. Etter 2. plass i 2. divisjon, måtte aristokratene fra Østfold belage seg på nok en sesong på nivå 3. Han gikk over i en 50 prosent stilling som sportslig leder, og skulle jobbe videre med doktorgraden ved Universitetet i Tromsø, fortalte han i et intervju i Fredriksstad Blad.

Umiddelbart etter sesongslutt, reiste han til Tromsø for å møte den indiske åndelige lederen Sri Sri Ravi Shankar.
«Da jeg trente TIL i første runde mellom 2009 og 2012, kjørte vi mental trening i form av mindfulness. Det er ikke religion, men handler om hvordan du styrer tanker og følelser. Det handler om å være til stede og fokusert», uttalte Høgmo.

Et mindfulnessprogram utviklet av den indiske guruen ble også brukt da Høgmo trente Fredrikstad, fortalte han avisen.

E-poster etterfulgt av stillhet
Vi kontaktet Anne Marte Pensgaard for å spørre om hvordan universitetet vurderte gjennomførbarheten av prosjektet, hva Per-Mathias Høgmo faktisk har gjort av forskning og i hvilken grad veiledere og universitetet har fulgt opp prosjektet. Vi ønsket også å vite om det er en frist for å bli ferdig med doktorgraden. Hun ba om spørsmålene på epost, noe hun fikk. 

Over flere dager ringte vi og sendte SMSer til Per-Mathias Høgmo. Han svarte ikke. Vi sendte en epost der vi ba om et intervju. Han ba oss sende spørsmål til Gro Tvedt Anderssen.

«Hei Lars

Håper alt står bra til i disse meget spesielle tider.

Vedrørende intervju foreslår jeg at du sender spørsmålene via vår direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Gro Tvedt Anderssen.

Mvh

Per-Mathias»


Vi sendte spørsmålene per epost til Høgmo og Anderssen. 


«Hei igjen!

Her er spørsmålene vi ønsker svar på:

«Jeg leste at du er den eneste treneren i verden som har doktorgrad i fotball?», spurte Nettavisen i 2011.
«Jeg vet ikke om det stemmer, men det er hvert fall ikke mange som har både doktorgrad og som er topplisensiert trener. Men hvor mange det er, det tør jeg ikke si», svarte du Nettavisen.

Hvorfor korrigerte du ikke journalisten? 

Ifølge dokumenter fra Universitetet i Tromsø, ble du tatt opp i PhD-programmet i november 2011. Da du ble ansatt som seksjonsleder for topptrenerutdanning i NFF våren 2020, fortalte Lise Klaveness til VG om din «doktorgradsutdannelse i prestasjonskultur». 

Har du i forbindelse med søknaden oppført på CV-en at du har en doktorgrad?

Det er ni år siden du ble doktorgradsstipendiat – hvor lenge kan du være det?

I et innslag på Schrödingers katt på NRK i 2013, fortalte du om hva du ønsket å ta doktorgrad i.

«Jeg ønsker å få bekreftet hypotesen om at et sterkt lederskap, faglig kompetanse, innovasjon og tilstedeværelse, og fokus er viktige elementer i en prestasjonskultur», sa du.

Er det god vitenskapelig metode å forsøke å «bekrefte en hypotese»?

Sammen med fire andre skrev du artikkelen «Sammenhengen mellom mindfulness og eksekutiv funksjon hos profesjonelle fotballspillere». Har du publisert noe utover dette?

I prosjektbeskrivelsen ved søknaden om opptak til PhD-programmet, skriver du om bla. kvalitative intervjuer med Alex Ferguson og andre i Manchester United. Har du gjennomført noe av dette?

Verken Per-Mathias Høgmo, Gro Tvedt Anderssen eller Anne Marte Pensgaard har besvart våre spørsmål.


Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.