Tekst Viljar Siljan
twitter.com/viljarsiljan
Mesterskap i fotball er oftest gøy. Man gleder seg til spenningen og stemningen. Fordi det er færre lag enn i VM, og dermed jevnere var forventingene høye før mesterskapet i Polen og Ukraina. De forventningene har ikke innfridd.
Selv ble jeg fotballinteressert litt seint. Altså, jeg stjal appelsiner og (sett inn alle runde gjenstander…) fra dagligvarebutikkene kun 8 måneder gammel og har siden elsket sporten fotball, men skikkelig interessert — det ble jeg ikke før i EM 2008. Det første mesterskapet jeg fulgte virkelig med på. Enten det var i stua hjemme på Oppsal, eller på besøk på sykehuset hos min da syke mor. Jeg skulle se fotball.
Det angrer jeg ikke på. Sluttspillkampene det året var helt fantastiske.
Hvem glemmer vel det spennende og målrike oppgjøret mellom Portugal og Tyskland? Tyskerne med en tidlig tomålsledelse, så reduserte Portugals Nuno Gomes rett før pause. Portugiserne var på vei tilbake, men litt ut i andreomgang punkterte Michael Ballack med sin scoring. Eller? Nei. Joda, men Hélder Postiga skapte ekstra spenning med sin scoring tre minutter før slutt.
Hvem glemmer da Tyrkia tok seg videre på straffer mot Kroatia? 0-0 frem til Kroatias Ivan Klasnić scoret i det 119. Minutt, og alle trodde de var videre, før Semih Sentürk skjøt ballen i krysset på overtid i ekstraomgangene. Kampen gikk til straffekonkurranse hvor tyrkerne scoret tre og Kroatia ett. Spenning der, altså.
Eller hvem glemmer Russland som kontret i senk fotballstormakten Nederland og vant 3-1 etter ekstraomganger? Russerne ledet lenge 1-0, men Nederland ved Ruud van Nistelrooy scoret fire minutter før slutt. Russlands trener Guus Hiddinks disipler vant imidlertid etter scoringer av Torbinski og Arshavin.
Også oppgjøret mellom Spania og Italia kan ikke glemmes. Italierne kunne se ut til å gå for straffekonk og det klarte de. Men spanjolene vant på straffer og vant til slutt hele mesterskapet.
Kampene som er oppramset er kun kvartfinalene fra EM i 2008. Sammenligner vi med årets kvartfinaler, med England – Italia som høydepunktet, er det klasseforskjell i favør 2008. Kampene i år har foregått rimelig som forventet. Portugal slo Tsjekkia, kontrollert. Tyskland hadde full kontroll mot Hellas. Spania hadde så god kontroll på Frankrike. Kampene var kjedelige.
Etter at alle kvartfinalene er ferdigspilt er jeg skuffet. Forhåpentligvis var kampen England-Italia et lite glimt av hva som venter i semifinalene. Jeg vil ha den unike følelsen av at man faktisk går glipp av noe spesielt dersom man ikke ser kampen.
Nå, med semifinaler i vente, spisser det seg til.
Forhåpentligvis blir de like underholdene som i 2008.
