Leder 07/2018

Fotballen oppsto som utøveridrett midt på 1800-tallet, som en måte å herde engelske kostskolegutter før de en dag skulle ut i imperiets tjeneste. Etter hvert som reglene ble skrevet ned, spredte denne fysiske aktiviteten seg til arbeiderklassen. Da lørdagene ble halvert som arbeidsdag, ble fotballen også en tilskueridrett. I grå, industrielle landskap var det å se på andre som var gode til å spille fotball ett av svært få fritidstilbud.

Ut av det vokste fotballen til den globale milliardindustrien den er i dag. Det er supporterne som har skapt inntektsgrunnlaget til alle verdens fotballklubber. Men det medieskapte bildet er likevel at supporterne er mindre begavede mennesker som drikker for mye, roper for høyt, kaster bananer etter svarte spillere og lager bannere med usmakelig innhold.

Vi deler ikke denne oppfatningen, for oss fremstår supporterne som det viktigste korrekset til klubbenes evige profittjag. Pressen som ifølge sitt eget samfunnsansvar skulle hatt denne rollen, er mest interessert i å hause opp «produktet» de har bladd opp enorme summer for å vise.

«Journalistikken» er rettighetsstyrt. Da TV 2 eide rettighetene til Eliteserien, gikk det ikke én nyhetssending uten innslag om klubbene. I dag er dette borte, TV 2 fokuserer nå på Premier League.

Da Discovery kjøpte Eliteserie-rettighetene lovet Jan-Erik Aalbu, daværende sportssjef i Discovery, at selskapet skulle «spille på lag. Vi skal være en ekstremt lojal partner til fotballforbundet og klubbene.».

VG har et kommersielt samarbeid med Discovery og har derfor rustet opp sin dekning av norsk fotball. De store lokal- og regionsavisene er sponsorer av sine lokale toppklubber.

Det finnes knapt noen uhildede stemmer. Sportspressens fokus på drift og dobbeltroller er så godt som ikke-eksisterende – det handler for det meste om å øke interessen for «produktet».

Kritiske blikk på klubbenes drift finner vi heller på supporterdrevne blogger og podcaster. Det er supporterne i England som gjennom kampanjen «Twenty’s plenty» satte fokus på høye billettpriser. I Tyskland var det ikke media som reagerte da Bayern München inngikk sponsoravtale med Qatar, men ultrasgrupperingene. Malmö FF hadde reist på treningsleir til Dubai om ikke supporterne hadde sagt klart og tydelig ifra om at det ikke var greit å reise til en slavestat. Rosenborg-supporterne reagerte på det samme overfor sin klubb. Også Rosenborg la sin treningsleir et annet sted.

Tilskuerne, som en gang bare hadde vært skuelystne på det ballspillet som foregikk i parken etter arbeidstid på lørdager i England på 1800-tallet, har blitt fotballens viktigste vaktbikkje.

Det bør være en tankevekker for mediehus og såkalte redaktører.

De er i tillegg fotballens livsnerve, de er blodet som bruser i organismene som er fotballklubbene. I tillegg til regnskapsførte verdier, forvalter klubbene to aktiva: sportslige resultater og det folkelige engasjementet. Det sistnevnte ligger utenfor klubbenes kontroll, man kan ikke styrevedta god stemning, og for dette engasjementet er supportergrupperingene spydspissen.

Da Brann spilte borte mot Haugesund 15. september, fylte bergenserne bortetribunen. Sosiale medier strømmet over av videoer og bilder av stemningen de tilreisende skapte. Ikke bare på kampen, men også på bensinstasjonsstopp langs veien og på diverse ferjer og hurtigbåter.

Det er et engasjement som ikke kan skapes på de hippe kontorene til landets marketing executives. Samtidig er slike bilder som sendt fra oven til klubbenes markedsavdelinger. Hvilke sponsorer er det som ikke ønsker å bli assosiert med en slik entusiasme – med en organisasjon som ikke leverer et produkt, men en organisme som virkelig lever?

I en serie der de fleste lagene sliter med å avlevere tre presise pasninger på rad, er det supporterne som gjør norsk fotball levende.

Når noen går over streken, slik Lillestrøm-supporterne gjorde med sitt usmakelige banner i Bergen 7. oktober, ser vi at internjustisen raskt slår inn. Mange, både i fotballklubbene og deres samarbeidspartnere i media, kan lære mye av dette.

Kommentar: Voldtektssaken i Molde og ytringsfrihet på norske fotballkamper

Av Hans Fredrik Marthinussen, Jussprofessor, Universitetet i Bergen

 

2018-sesongens største ikke-sportslige sak i norsk fotball må utvilsomt kunne sies å være Molde-spilleren som er tiltalt for voldtekt. Saken har utløst protester på tribuner, beslagleggelse av bannere, påstander om ulovligheter og, som vanlig i norsk media, nyhetssaker om Petter Northug. At spilleren så ble frikjent, men dømt til å betale erstatning i samme sak, gjorde ikke saken noe enklere, verken for Molde eller fotball-Norge. Senest da Rosenborg gjestet Molde, skapte voldtektsbannere strid.

Det enkle utgangspunktet er at man skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette utgangspunktet er forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og er sentralt i nesten all moderne strafferett. Verken jussen eller virkeligheten er imidlertid alltid så enkel, og Molde-saken illustrerer hvordan dette utgangspunktet fort kan bli komplisert – ikke minst når en domstol har sagt at det er overveiende sannsynlig at Molde-spilleren har begått den voldtekten han av flertallet i tingretten strafferettslig ble frikjent for.

For Molde-spilleren står svært mye på spill. Voldtekt er en alvorlig forbrytelse med en minimumsstraff på tre års fengsel. Fordi spilleren ikke er norsk, risikerer han dessuten å bli utvist fra Norge og hele Schengen-området. I og med at han er 27 år gammel, er det mye som tilsier at fotballkarrieren hans langt på vei vil være over dersom han skulle bli dømt for voldtekten når ankesaken kommer opp for lagmannsretten neste år.

Molde har fått kritikk for å la spilleren fortsette som før til tross for straffesaken som pågår. I lys av de svært store konsekvensene en dom vil ha for spilleren og fotballkarrierenes korte levetid, mener jeg det er en riktig avgjørelse av Molde ikke å suspendere vedkommende. Arbeidsrettslig er terskelen for suspensjon høy, det må bl.a. være grunnlag for avskjed, og suspensjon skal i utgangspunktet være kortvarig. En så alvorlig anklage som voldtekt mot en av klubbens spillere kan skade klubbens renommé, og nå har dessuten en domstol har funnet det klart sannsynlig at en voldtekt har skjedd. Det kan nok da i hvert fall argumenteres for at vilkårene for suspensjon er oppfylt, selv om det forekommer relativt sjelden at noen avskjediges for straffbare forhold som ikke har noen direkte sammenheng med arbeidsforholdet. Slike avskjeder forekommer typisk for stillinger som forutsetter en generell tillit, f.eks. politiansatte. Suspensjon vil også være naturlig der anklagen berører det arbeidet vedkommende utfører, f.eks. en ansatt i hjemmesykepleien som anklages for tyveri. For Molde-spillerens vedkommende er det ikke en slik direkte sammenheng mellom det han er tiltalt for og jobben hans, og heller ikke en slik skade på omgivelsene av å la ham utføre arbeidet sitt inntil dom foreligger, at det etter min mening er riktig å suspendere ham. Såfremt der er mulig bør vi la mennesker få utføre jobben sin inntil endelig dom er avsagt, også i fotballen.

Det er likevel forståelig at fotballsupportere reagerer. Mange reagerer åpenbart genuint negativt, men i fotballverdenen kan det nok ikke utelukkes at noen også gjør mest mulig for å «plage» motstanderlaget. Molde har et ansvar som arbeidsgiver for spillerens arbeidsmiljø og dessuten har de ansvar for sikkerhet på sine kamper. Molde Fotballklubb er dessuten ikke et offentlig organ, og har dermed ingen plikt til å ivareta ytringsfriheten på sine arrangementer. Som privatperson kan jeg fritt nekte andre å henge opp bannere med utsagn jeg ikke liker på min egen eiendom. Det følger ganske enkelt av eiendomsretten. Det samme kan Molde gjøre – som eier av stadionanlegget kan de nekte bannere eller ytringer de ikke ønsker. Det gjøres av fotballklubber i hele verden av sikkerhetsgrunner. Det helt banale eksempelet er at man normalt ikke slipper inn blant hjemmelagets kjernesupportere i supporterutstyr fra bortelaget. Men det kreves altså ikke en slik saklig grunn for private for å sensurere ytringer på egen eiendom – det står man fritt til, så lenge man ikke bryter andre lovregler. Klubbene kan i utgangspunktet også selv fritt velge å utestenge personer som de ikke ønsker på sine arrangementer. De eneste lovreglene som i praksis i særlig grad begrenser fotballklubbene i denne sammenhengen er diskrimineringslovverket, som innebærer at man ikke kan diskriminere mennesker utfra religion, kjønn, etnisitet, legning o.l.

Det kan være grunn til å påpeke at heller ikke NFF er et offentlig organ, og at seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Erlend Andreas Methis uttalelser til Josimar om at NFF skulle ha en særlig plikt til å legge til rette for ytringsfrihet på landskamper, enten er ønsketenkning eller Methis egne etiske standarder. Fra et etisk ståsted er jeg enig i at NFF bør legge til rette for ytringsfrihet, og at beslutningen om å nekte regnbueflagg på landskampen mot Russland (en beslutning som ble noe modifisert), var hårreisende. Men juridisk sett var NFF på trygg grunn som et privat rettssubjekt som arrangerer landskamp på privat eiendom, og som derfor står fritt til selv å bestemme rammene for dette. At enkelte har reagert på at politiet har assistert henholdsvis NFF og Molde, beror også trolig på en misforståelse. Politiet som etat kan selvsagt ikke sensurere ytringer, men politiet kan bistå en eier i å fjerne personer eller gjenstander som urettmessig befinner seg på hans eiendom. Det er klart nok en politioppgave.

I noen tilfeller kan klubbene faktisk ha en plikt til å stanse ytringer. Det kan gjelde ulovlige ytringer, som f.eks. rasistiske bannere. Dersom klubbene ikke griper inn i slike tilfeller, kan det i ytterste konsekvens bli ansett som medvirkning til den straffbare ytringen. Det skal nok likevel en del til, noe Molde-tilfellet illustrerer. Det er nemlig juridisk problematisk dersom fotballsupportere uttrykkelig omtaler den aktuelle Molde-spilleren som voldtektsmann. Reglene om ærekrenkelser er tatt ut av straffeloven, og ærekrenkelser er derfor ikke lenger straffbare, men de er fortsatt ulovlige i den forstand at de leder til et erstatningsansvar overfor den krenkede. Og dersom Molde-spilleren skulle bli helt frikjent for voldtekten, er spørsmålet om ikke det å omtale ham som voldtektsmann i løpet av 2018-sesongen kan pådra de som ytrer seg et erstatningsansvar. Denne litt uklare rettslige situasjonen, ikke minst uklar etter at en domstol har funnet det klart sannsynlig at en voldtekt har skjedd med de beviskravene som gjelder i nettopp andre saker enn straffesaker, innebærer at klubber neppe kan ha en plikt til å hindre slike ytringer på norske tribuner. Jeg mener imidlertid at det vil være etisk riktigst av norske klubber å hindre eller eventuelt å kreve fjernet bannere som reelt innebærer en stempling av Molde-spilleren som voldtektsmann, slik bl.a. Klanen gjorde på Vålerenga – Molde, inntil det eventuelt foreligger en fellende dom i saken. Og på Moldes egne kamper mener jeg det kan være en plikt for Molde som arbeidsgiver å sørge for at slike bannere ikke får henge fremme.

Det er derimot ikke noe hold i påstander om at det skulle være ulovlig å identifisere spilleren, og det er både useriøst og uetisk når spillerens advokat truer med søksmål i media for de som måtte gjøre nettopp det. Det sentrale er at man kanskje ikke rettmessig kan fremme anklager om at spilleren er skyldig i voldtekt, det er i følge praksis fra Høyesterett klart lovlig å gjengi den offentlige opplysningen om at «fotballspiller X» er tiltalt for voldtekt. At pressen har valgt ikke å navngi spilleren, skyldes ikke at dette ikke er lovlig, men at pressen har gjort en vurdering opp mot sin Vær Varsom-plakat, der pressens etiske regler har en høyere terskel for å identifisere tiltalte i straffesaker av hensyn til den belastningen omtale i pressen utgjør. For øvrig har Nettavisen i forbindelse med rettssaken valgt å navngi spilleren.

Juridisk sett er det altså etter min mening riktig at spilleren får fortsette å utføre sitt arbeid som fotballspiller i Molde Fotballklubb inntil voldtektssaken er avgjort i domstolene. Det er også utvilsomt slik at norske fotballklubber kan nekte ytringer på sine arenaer som de ikke ønsker. Kamper i Molde står trolig i en særstilling, da Molde som arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta sin egen ansatt.

Hvor langt klubbene bør gå i å sensurere ytringer på tribunene er først og fremst en etisk vurdering. Et godt eksempel på dette gir Branns håndtering av Kanarifansens usmakelige «Mind the gap»-banner. Brann sier de var kjent med banneret, ga beskjed om hva de synes om det, men grep ikke inn og nektet banneret. Brann valgte altså å la Kanarifansen ytre seg, en avgjørelse som har møtt kritikk. Jeg mener norske klubber, inkludert Molde, burde tillate bannere av typen «Sex krever samtykke», «et nei er et nei», eller andre rene markeringer mot voldtekt. Voldtekt er et stort samfunnsproblem, og siden den såkalte Hemsedal-saken har voldtektsproblematikken stått sentralt i norsk media. Når anklagene mot spilleren har ledet til tiltale, han ble frikjent mot fagdommerens stemme i tingretten, han ble dømt til å betale erstatning, saken er anket inn for lagmannsretten, og det i tillegg nå har dukket opp nye anklager om flere tilsvarende saker mot spilleren, er det rimelig grunn for norske fotballsupportere til å få markere avstand mot voldtekt på tribunene. Ikke minst synes jeg dette er på sin plass når Molde har valgt å gi spilleren tillitsverv til tross for de alvorlige anklagene. At spilleren er visekaptein for Molde, og i årets sesong har båret kapteinsbindet for klubben i kamp, er så uskjønnsomt at det nærmest skriker på en motreaksjon.

Støtt Josimar!

For å kunne drive med undersøkende journalistikk trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vipps: 84433

Gi 50 NOK: Send sms med kodeord Eder til 2199.
Gi 100 NOK: Send sms med kodeord Junior til 2199.
Gi 200 NOK: Send sms med kodeord Falcao til 2199.
Gi 500 NOK: Send sms med kodeord Socrates til 2199.

Beløpet blir belastet din telefonregning.

Molde-politiet: – RBK-fans er ute etter bråk

 

Søndag ble Rosenborg-supportere nektet å ta med et banner påmalt et Amnesty-slagord inn på Aker stadion.
– Det er fotballklubben som bestemmer, sier Molde-politiet, som beskriver Kjernen som bråkmakere.

Tekst Lars Johnsen

Søndag 30. september tok Molde imot Rosenborg til hovedkampen i Eliteseriens 24. serierunde. I lys av saken der en Molde-spiller er tiltalt for sovevoldtekt, ønsket tilreisende Rosenborg-supportere å markere et standpunkt. Spilleren ble frikjent for sovevoldtekt i tingretten, men kjent erstatningspliktig. Saken er anket og skal behandles i lagmannsretten.

De laget et banner, «Nei er nei. Voldtekt = sex uten samtykke», hentet fra menneskerettighetsorganisasjonen Amnestys kampanje mot voldtekt.

Ved inngangen til borteseksjonen på Aker stadion ble tilreisende supportere kontrollert. Rosenborg-supporteren som hadde med seg banneret fikk beskjed av en vakt at banneret ikke fikk være med inn på stadion. Vakten skal så ha insistert på at Rosenborg-supporteren oppga personalia, noe trønderen nektet ettersom en vakt på et fotballstadion ikke har myndighet til å kreve dette. Ifølge vitner til hendelsen Josimar har snakket med, grep politiet inn. Politiet ba om legitimasjon fra mannen, noe han ga dem. Av politiet fikk Rosenborg-supporteren beskjed om at han nå var bortvist fra stadion. Ordensmakten skal ikke ha oppgitt noen grunn for hvorfor Rosenborg-supporteren ble bortvist.

Da nyheten om at Rosenborg-supporterne ble nektet å ta med seg banneret inn på stadion spredte seg, bestemte et knippe RBK-supportere som allerede var på tribunen seg for å forlate stadion og se kampen på pub. Midtveis i 2. omgang gikk noen av de samme Rosenborg-supportere tilbake til stadion for å hente supportereffekter som lå igjen på tribunen. Ved inngangen ble de møtt med det vitner beskriver som en mur av 10-15 vakter og 15-20 uniformerte politibetjenter, samt en politihund uten munnkurv.

Kilder Josimar har snakket med forteller at de opplevde at politiet opptrådte som et privat vaktselskap på vegne av Molde FK. På grunn av et banner med et budskap fra Amnesty?
I april ble et banner med påskriften «MOT voldtekt» medbrakt til Aker stadion av Lillestrøm-supportere konfiskert på tribunen.

Hvordan står det egentlig til med ytringsfriheten på norske fotballtribuner?

«Problematisk inngrep»
– I Norge har vi ytringsfrihet. Samtidig er det viktig å påpeke at denne ikke er absolutt. Forbudene mot trusler, hatefulle ytringer og privatlivskrenkelser er eksempler på unntak fra ytringsfriheten, sier Erlend Andreas Methi, seniorrådgiver i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
– I tillegg vil ha det noe å si hvorvidt et arrangement er offentlig eller privat. En privat arrangør vil ha større mulighet for å kunne sette egne regler og begrensninger på ytringsfriheten enn hva som vil være tilfellet i den offentlige sfæren og det offentlige rom. For steder som ligger tett opp til «staten Norge» vil ytringsfrihetens vern være sterkest. I en fotballsammenheng kan et eksempel være en landskamp på Ullevaal stadion. I motsatt ende ligger ditt private hjem, der du bestemmer hva som kan sies.
NFF er en folkebevegelse, den tilhører nordmenn, landslaget er denne organisasjonens spydspiss og landskampene er denne folkebevegelsens viktigste utstillingsvindu. Og flere ledd i organisasjonen er hjulpet av offentlige midler, i form av bidrag til anlegg for eksempel.
– Dette er alle momenter som taler for at NFF vil ha mindre anledning til å begrense ytringsfriheten på landskamper enn hva som vil være tilfelle for andre private arrangører.
I 2014 tok Norge i mot Russland på Ullevaal. Flere ønsket å markere seg mot Russlands behandling av homofile ved å ta med seg regnbueflagg inn på stadion. På forhånd fikk aktivistene beskjed av NFF at regnbueflagg ville bli konfiskert, og det med politiets hjelp.
– Et slikt inngrep er problematisk. Både med tanke på NFFs ønske om å begrense ytringsfriheten og at politiet hjelper dem med å gjennomføre den begrensningen. Dette er helt klart lovlige ytringer.
– Det offentlige kan i utgangspunktet heller ikke forhåndssensurere – man kan ikke nekte noen fordi man antar at de vil framsette en ytring som er av hatefull karakter. Om man forhåndssensurerer, må det ligge en vurdering til grunn om at ytringen vil føre til ordensproblem av en sånn dimensjon at arrangementet blir påvirket så negativt at det ikke kan gjennomføres.

Når det gjelder klubbenes egne arrangementer flytter pendelen seg fra offentlig sfære i retning private hjem. Molde FK eier sitt eget stadion, de kan langt på vei bestemme hva som skal ytres på sine arrangementer.
– Molde FK er ikke det vi kaller et «pliktsubjekt» – de er ikke et offentlig organ. Men mange vil nok mene at de bør ta høyde for ytringsfriheten som følge av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. For å begrense ytringsfriheten etter disse reguleringene må man vise at man har et formål som er legitimt, og at inngrepene i ytringsfriheten er forholdsmessige med det formålet. Ytringen på banneret, «Nei er nei», i seg selv, er nok neppe ulovlig og det er vel heller ikke stor fare for ordensforstyrrelser av en skala som gjør det vanskelig å gjennomføre arrangementet, men her kan det jo ligge vurderinger til grunn som vi ikke kjenner til, sier Methi.
Det er flere hensyn å ta enn at en fotballklubbs arrangement er privat når det gjelder begrensninger i publikums ytringsfrihet på stadion. Toppklubbene er noe mer enn bare foreninger for sine betalende medlemmer som stiller på årsmøtet. Mange klubber har i offentligheten en rolle som regionale representasjonslag. Rosenborg er «Trondheims fotballag», Start vil «samle Sørlandet», Brann spiller bergenssangen «Nystemten» før hver kamp. Flere av dem er kommet dit de er i dag ved å spille på kommunalt eide anlegg, som for eksempel Molde, mange har fått offentlig tilskudd til klubbhus og baner.
– Og det svinger pendelen mot større ytringsfrihet, selv om en klubb her og nå spiller på et stadion de selv eier, sier Methi.
I 2007 gikk Trondheims-politiet inn på tribunen på Lerkendal og fjernet et banner der daværende styreleder i Rosenborg, og nåværende NFF-president, Terje Svendsen ble framstilt som et svin.
I ettertid tok politiet i Trondheim selvkritikk. Til Aftenposten uttalte fungerende stasjonssjef ved Sentrum Politistasjon i Trondheim, Ivar Berg, at de ikke burde ha grepet inn. Aksjonen samsvarte ikke med hvordan politiet skal opptre, sa han.

Ute etter bråk
Steinar Hjelnes, leder ved vakt- og beredskapsavdelingen ved Molde politistasjon, ønsker ikke å si hvor mange politibetjenter som var i aksjon i forbindelse med kampen på søndag
– Vi går ikke ut med antallet, men det var tilstrekkelig. Vi har dårlig erfaring med Rosenborg-supportere. Det er bare europaligakamper og kamper mot Rosenborg vi er til stede på, og eventuelt når Molde møter Kristiansund på en lørdagskveld. Men vi er vanligvis ikke noen på søndagskamper
Ifølge Hjelnes hadde Molde-politiet bistand fra både Ålesund og Kristiansund. Og operasjonen er dyr, uten at Hjelnes kjenner kronebeløpet. Kostnadene ved et slikt oppbud er delt. Politiet dekker selv kostnadene som ikke angår stadionområdet. Bistand på stadionområdet må Molde FK betale.
– Jeg tør ikke si kostnader for kampen, men det er snakk om hundretusener.

I tillegg til betjenter, var det ifølge Hjelnes minst to hunder på plass.
– Fordi de er nyttige i tjenesten. Når det gjelder å håndtere uroelementer er hunder effektive. Én hund jobber for ti mann, symbolsk sagt. Det er nok at supporterne ser dem, for å si det sånn, og da skjønner de at det ikke er lurt å gjøre noe galt. De blir mest brukt til å presse mengder tilbake dersom det skulle oppstå situasjoner, de blir ikke sluppet etter enkeltpersoner, sier Hjelnes.

Rosenborg-supportere ble nektet å ta med et banner inn på stadion av Moldes vakter. På banneret sto det «Nei er nei, voldtekt = sex uten samtykke». Politiet bortviste denne personen fra stadionområdet. Hvorfor?
– Det stemmer ikke i henhold til det jeg har fått opplyst. Da de ble nektet å ta med banneret, ville de ikke inn på stadion. Det er helt garantert ikke bare fordi han hadde med banner, han fikk tilbud å gi fra seg banneret og gå inn. Han nektet det og var sikkert ufin. Jeg vet i hvert fall om en som er anmeldt for oppførselen sin overfor politiet. De gikk tilbake til skjenkestedet de var før kampen. Vi ble tilkalt dit da personalet ikke ønsket å ha ham der fordi han laget kvalm. Men det løste seg uten at noen ble pågrepet og innbrakt.

Ytringen på banneret er ingen ulovlig ytring, hvorfor ønsket politiet å vise ham bort?
– Om banneret skal inn eller ikke, det er det fotballklubben som bestemmer og vi bistår dem når det skjer ting. Jeg vet de fikk tilbud om å gi fra seg banneret og gå inn på kampen. Jeg var ikke der selv.

Hvilken instruks jobber dere etter når dere er på en slik kamp – kan Molde diktere dere?
– Nei, men de kan diktere hva som skal inn på stadion fordi det er deres egen eiendom. Om Molde Fotballklubb vil ha et banner fjernet, kan vi bistå med det. Men vi går ikke inn i en folkemengde for å hente et banner. Det kan gjøre situasjonen verre. Supporterklubbene er godt orientert om hvilke bannere klubben ikke vil ha inn, og så velger de å gjøre det for å provosere – det er det de er ute etter.

Om Molde FK som arrangør ønsker å begrense ytringsfriheten på et arrangement er det én ting, men er det politiets oppgave å fullbyrde den begrensningen av ytringsfriheten?
– Det er finjuss. Men vi hjelper dem i håndtering av hvem som skal inn. Det er privat eiendom, så vi bistår dem i å luke ut elementer som ønsker seg inn, men som klubben ikke greier å håndtere selv.

Hvilken hjemmel har dere?
– Det tør jeg ikke si. Vi er innleid av dem til å bistå området deres, og det gjør vi.

Opptrer dere da som et privat vaktselskap for Molde Fotballklubb?
– Nei. Hvilken vinkling er det du har på dette? Prøver du å framstille Rosenborg-supportere som om de er på utflukt til Molde. Var du der? Har du vært på en kamp og sett hvordan Kjernen oppfører seg når de er her? De eneste vi har problemer med, er dem. Vi vil unngå konflikter. Det er vår jobb å begrense det som skjer. Vi kunne sikkert ha tatt inn og arrestert dem, men føler vel at dette går fint for seg og sørge for at de kommer seg hjem igjen.

Er Rosenborg-supportere ute etter bråk?
– De er ute etter bråk, ja. Det er et eller annet mellom Molde og Rosenborg som ikke er bra. Vi i politiet i Molde mener åpenbart at klubben ikke har tatt tak i det, det kan du godt skrive. De har ikke tatt opp dette med sin supporterklubb for å dempe konfliktnivået.

At Rosenborg-supporterne er ute etter bråk, er det tilnærmingen dere har når dere er på sikkerhetsmøter med Molde Fotballklubb?
– Vi diskuterer på helt alminnelig nivå om hvordan vi skal håndtere tilreisende. Vi har en viss erfaring med europeiske lag. Rosenborg-supporterne blir ikke håndtert på noen annen måte enn for eksempel supporterne til Zenit St. Petersburg eller andre. Skal du vinkle dette opp mot voldtektstiltalen eller er den generelle håndteringen?

Det interessante her er hvor grensen går for begrensning i ytringsfriheten på stadion, og hva politiets rolle oppe i det skal være?
– Det er et godt spørsmål, det kan diskuteres om bannerne er rimelig uskyldige – om de hadde inneholdt navn hadde det vært annerledes. Da hadde det ikke vært noe å diskutere. Det er som sagt Molde Fotballklubb som bestemmer hvem som skal inn på stadion og hva de kan ha med seg. Vi bistår dem når vaktene ikke greier å håndtere situasjonen.

«Trist»
Tove Moe Dyrhaug, daglig leder i Rosenborg, mener avgjørelsen om å nekte banneret førte til unødvendig støy.
– Dette var Moldes hjemmekamp. Når du ber hjem gjester, er det du som bestemmer reglene. Lovverket til fotballforbundet forbyr rasistiske og politiske budskap, utover det gjøres det vurderinger. Den vurderinger tar Molde når de har hjemmekamp. Dette var et Amnesty-banner. Det kom inn i fjor, men ikke i år. Det er ikke et ulovlig banner, men Molde regjerer på Aker stadion, vi på Lerkendal. De bestemte seg for å ikke tillate det. Det var uenighet i den avgjørelsen, og da får man litt ekstra og unødvendig støy blant Rosenborgs supportere.

Hva tenker du om at politiet i Molde uttaler at Rosenborg-supportere kommer til Molde for å bråke, og at det er et problem Rosenborg som klubb ikke har tatt tak i?
– Det overrasker meg at politiet i Molde sier det. Vi har et godt samarbeid med politiet i både Trondheim og Molde. Vi har et godt samarbeid med Molde Fotballklubb i forkant av kampene. Det er faktisk sånn at Rosenborg-supportere reiser til Molde for å gå på kamp i Molde og for å heie på Rosenborg. Og så fører det alltid med seg ting rundt når supportere er på tur og de er i en mengde  – det gjør det også når Molde-supportere er i Trondheim.

Hva tenker du om at Molde-politiet har en slik oppfatning av Rosenborg-supporterne?
– Det er bare trist.

Espen Viken, talsperson i Rosenborgs supporterklubb Kjernen, er ikke imponert over Molde-politiets syn på Rosenborg-supportere
– Jeg synes det blir voldsomt urettferdig og uprofesjonelt å skjære alle over kam. Det finnes enkeltsupportere i alle miljøer som er ute etter andre ting enn det vi skulle ønske oss. Når politiet i Molde  opplever det på den måten, er mitt råd til dem å se på hvordan de selv tar stilling til dette. Om de hadde valgt å bruke andre briller enn dem de har hatt på seg de siste fem-ti årene – skiftet styrke, byttet innfatning eller vurdert å ta brillene av seg – kunne kanskje samarbeidet og den konstruktive dialogen ha blitt bedre. Vår erfaring er våre supportere står inne for en akseptable supporterkultur generelt, men at ulike situasjoner kan prege aktiviteten – og her må vi alle ta ansvar, sier Viken.

Verken presseansvarlig i Molde FK, Per Lianes, eller klubbdirektør Øystein Neerland har svart på Josimars henvendelser.