Pochettino

Som spiller var Mauricio Pochettino en vinnerskalle. I Chelsea må argentineren vise at han også er det som trener. 

Tekst: Thore Haugstad

En vinternatt i Murphy, en landsby fire timer nordvest for Buenos Aires, sto Marcelo Bielsa utenfor et hus hvor det bodde noe han ville se. Bielsa var trener i Newell’s, et av to store lag i Rosario, og sammen med sjefen for akademiet, Jorge Griffa, jaktet han talenter ved å kjøre Argentina på kryss og tvers i en Fiat. (Bielsa var redd for å fly.) I havnebyen Avellaneda hadde de funnet en god, men overvektig spiss kalt Gabriel Batistuta. Nå hadde de fått et tips av en venn om en stopper, Mauricio Pochettino, som skulle bo i dette huset. De kjente ikke familien. Det var klokka ett på natta. Men Bielsa banket på vinduet. 

Da moren til Pochettino hørte lyden, trodde hun det var en tyv. 

Visitten var typisk Bielsa, som strakk seg langt etter gull. Da han hadde trent et lag ved et universitet i Buenos Aires, hadde han speidet 3000 spillere før han tok ut en stall på 20. Så fort han hadde fortalt moren at han bare ønsket å møte gutten, slapp han og Griffa inn. 

Men Mauricio sov. Bielsa spurte om han kunne få se ham. Han ble vist til soverommet, hvor en liten tass lå under dyna. 

«Kan jeg se beina hans?» spurte Bielsa. 

Det kunne han. Så skal Bielsa ha sagt, «Han ser ut som en fotballspiller.» 

Bielsa inviterte ham til prøvespill. Men Pochettino ville ikke til Newell’s. Han heiet på rivalene Rosario Central, og bestefaren måtte overtale ham til å gi Bielsa en sjanse. Kort tid senere satt Pochettino på bussen ...

Du må være abonnent for å lese saken

Josimar er helt avhengig av våre abonnenter for å fortelle historiene fra fotballen som betyr noe. Bli abonnent i dag!

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.