Leder 01/2018

«Nå må fotballen ut av gutterommet», skrev vi i utgave 2/2015 da FIFA hadde vedtatt forbudet mot tredjepartseierskap – «third party ownership» (TPO).

TPO betyr at en investor kjøper en andel av spillernes framtidige salgsverdi.

I artikkelen om TPO-forbudet i utgave 2/2015 brukte vi Vålerengas kjøp av islendingen Vidar Örn Kjartansson som eksempel. Oslo-klubben hadde ikke penger. Vålerenga-eier Tor Olav Trøim tok rollen som ekstern investor og punget ut 1,3 millioner kroner for spissen mot at han skulle få 70 prosent av overgangssummen den dagen Kjartansson ble solgt. Da islendingen ble solgt til Kina, trillet 16 millioner kroner inn på Trøims konto. En overgang som kunne sikret Vålerenga sårt tiltrengte midler, ble i stedet en melkeku for klubbens allmektige eier.

For mange klubber i verden ble TPO en måte å finansiere spillerkjøp på. Resultatet var at penger generert av fotballens overgangsmarked, som skulle ha blitt investert i klubb- og spillerutvikling, forsvant ut av fotballen – til investorer med profittmotiv, mange med base i skatteparadiser.

Ifølge revisjonsselskapet KPMG hadde investorer eierskap i 1100 fotballspillere i Europa i 2013. Overgangsverdien av de 1100 spillerne beløp seg ifølge KPMGs estimat til mer enn 1,1 milliarder euro – ti milliarder kroner.

Spillerne ble redusert til verdipapirer. Det var ikke uvanlig at spillerne ble delt opp i «pizzastykker» – altså at flere investorer eide andeler av en spillers framtidige overgangssum.

Og klubbene mistet sin uavhengighet – når klubbens spillerstall er finansiert av tredjeparter, skal man være rimelig naiv om man tror at det ikke hviler et visst press på klubben fra investoren om å selge den dagen prisen er rett. Overgangsaktiviteten til en storklubb som Sporting i Portugal ble i realiteten overtatt av et tredjepartsselskap.

For klubbene var TPO konkurransevridende. Mens noen klubber kunne lene seg på en investor hver gang de ønsket å kjøpe en spiller, hadde andre ikke den muligheten og måtte hente midlene til spillerkjøp fra vanlige inntektskilder. Økningen i tredjeparters økonomiske eierskap førte til økning i antall overganger. Tilværelsen ble mindre stabil, for klubber så vel som spillere.

Spillernes fagforening FIFPro raste mot TPO. Det samme gjorde UEFA. FIFA så en annen vei, lenge.

Men etter å ha gjennomført flere studier som bekreftet de destruktive konsekvensene, innførte FIFA i desember 2014 totalforbud av tredjepartseierskap.

«Tredjepartseierskap fører til en ond sirkel av gjeld og avhengighet», skrev FIFA i sin egen rapport.

Forbudet hadde virkning 1. mai 2015. Mens fotballverdenen jublet over FIFAs beslutning, kom klagekoret raskt på banen her til lands.

«Dette er krise for norsk fotball», uttalte daværende daglig leder i Vålerenga, Stig-Ove Sandnes da TPO-forbudet ble vedtatt.

Norske klubber hadde overlevd på innskudd av rike onkler de siste 20 årene. Nå var en viktig finansieringskilde borte.

«Leser man [den nye FIFA-regelen] sånn den står nå, så er det over og ut for norske investorselskaper. Men vi sitter ikke rolig og vårt viktigste mål er å sikre gode rammebetingelser for risikovillig kapital til klubbene også i framtida. Og det har vi god tro på vi skal få til», sa administrerende direktør i Norsk Toppfotball, Leif Øverland i samme artikkel.

Norsk fotball var som den bortskjemte studenten som fikk studielånet torsdag, drakk det bort i helga og ringte pappa etter penger på søndag. Sånn ville de fortsatt ha det.

NFFs juridiske avdeling tok saken, og med lys og lykte lette de etter en regeltolking som på en eller annen måte gjorde det mulig å fortsette som før. Var det mulig for en tredjepart å kjøpe eierskap i hele spillerstallen, mot å sitte igjen med overskudd av spillerlogistikken? Javisst, mente NFF etter å ha fått et svar fra FIFA som på ingen måte skulle tolkes som juridisk bindende.

FIFAs TPO-forbud gjelder bare investering og eierskap i enkeltspillere, ikke i hele spillerstaller, mener NFF.

FIFA har ikke kommet med noen uttalelser som støtter dette synet. Tvert i mot mener alle andre som tolker lovteksten, som UEFA og spillernes fagforeninger, at forbudet mot TPO gjelder alle former for tredjepartseierskap.

Men i Norge gjør NFF alt for at norske fotballklubber skal slippe å vedta et ansvarlig budsjett. Klubbene vil aller helst sitte på gutterommet.