Kalenderluke 7: Mourinhos metode

De fleste som har spilt fotball i Norge har opplevd at verdifull treningstid blir brukt på å løpe banelengder eller i skogen uten ball. Hva er det egentlig man oppnår ved å gjøre dette?

Tekst Øyvind Garnes Loftheim

Spesifisitetsprinsippet står sentralt i taktisk periodisering. Prinsippet handler om at man må trene på det man vil bli god på. De fleste som har spilt fotball i Norge har opplevd at verdifull treningstid blir brukt på å løpe banelengder eller i skogen uten ball. Hva er det egentlig man oppnår ved å gjøre dette? Er dette noe som henger igjen fordi det liksom alltid har vært slik? Hvorfor trener ikke fotballspillere på fotball? Dette er spørsmål som danner grunnlaget for taktisk periodisering.

Fotballspillet består av fire faser. En av disse fasene vil til enhver tid være tilstede under treningsøktene.

1. Angrepsfasen. Vårt lag har ballen, og er per definisjon i angrep.

2. Omstillingsfasen fra angrep til forsvar. Vårt lag mister ballen. De neste sekundene omstiller vi oss fra en angripende mentalitet til en forsvarende mentalitet.

3. Forsvarsfasen. Vårt lag har ikke ballen, og er per definisjon i forsvar.

4. Omstillingsfasen fra forsvar til angrep. Vårt lag vinner ballen. De neste sekundene omstiller vi oss fra en forsvarende mentalitet til en angripende mentalitet.

Videre består fotballferdigheten av fire dimensjoner:
· Den tekniske ferdighetsdimensjonen (handling/utførelse).
· Den taktiske ferdighetsdimensjonen (handlingsvalg).
· Den fysiske ferdighetsdimensjonen (hurtighet, kondisjon, styrke).
· Den mentale ferdighetsdimensjonen (konsentrasjon, vinnermentalitet).

Ofte er det vanlig å trene disse ferdighetsdimensjonene hver for seg, i metoden som kalles for analytisk trening. Bortsett fra spill, er kanskje den vanligste øvelsen på norske fotballbaner at to og to spillere slår ballen til hverandre. Innside, utside, venstre, høyre.

Men hva er det egentlig man trener på denne måten? Jo, man trener på å stå i ro og slå ballen til en statisk medspiller. Det er kun den tekniske ferdighetsdimensjonen som trenes. Det man trener på, er det man blir god på. Med andre ord blir man flink til å stå i ro og slå ballen til en medspiller som også står i ro. Det gjør man sjelden i løpet av en fotballkamp.

Taktisk periodisering handler i hovedsak om to ting: Spesifisitetsprinsippet (man blir god på det man trener på) og periodiseringsprinsippet (planlegge totalbelastning).

I stedet for å trene på én ferdighet om gangen, trener man alle de fire ferdighetsdimensjonene samtidig, og lar minst én av de fire fasene av spillet forekomme i løpet av en øvelse. I tillegg trener man med hensyn til spilleprinsippene (filosofien) treneren vil at laget skal bruke.

Spillefilosofi
«Det viktigste aspektet for meg er at mine lag må ha en definert spillefilosofi, et sett med prinsipper som danner en organisering. Derfor er vår oppmerksomhet rettet mot å oppnå dette allerede fra dag én.» – José Mourinho

Spillefilosofien er viktig. Treningsøvelsene er designet slik at man trener på hvordan laget og spillerne skal opptre i forskjellige situasjoner. Man tar filosofien man skal bruke og deler denne opp i prinsipper, underprinsipper og under-underprinsipper:

Det taktiske aspektet står sentralt i hver eneste øvelse. Alle øvelsene har som mål å lære spillerne et slikt prinsipp, og man bygger dem opp logisk, steg for steg. Rekken med taktiske prinsipper blir da til slutt spillefilosofien man har bestemt seg for. Det er derfor viktig at det ligger en spillefilosofi i bunnen før man begynner å planlegge øktene. Taktisk scouting, som André Villas-Boas gjorde for José Mourinho i mange år, har en viktig rolle her. Hver uke kan man fokusere på ulike taktiske prinsipper som enten må forbedres fra forrige kamp, eller nyvinninger for å tilpasse egen stil etter motstanderen. Men alt blir gjort etter prinsippene for taktisk periodisering.

Øvelsene
Øvelsene er utformet slik at den taktiske dimensjonen er hovedfokus, samtidig som man trener de fysiske, tekniske og mentale dimensjonene. Den fysiske dimensjonen kan for eksempel påvirkes ved å gjøre banen mindre, noe som øker intensiteten.

De aller fleste øvelsene er spilløvelser, der man har to lag som spiller mot hverandre. Men disse øvelsene har gjerne andre forutsetninger enn vanlig spill. Dette gjør man for å manipulere øvelsen til å bli trening på det man ønsker å oppnå med akkurat denne øvelsen. Det forekommer også såkalt «shadowplay», der man øver inn for eksempel angrepsmønster, med kun ett lag på banen.

I øvelsene lar vi elementene vi er ute etter å trene, for eksempel veggspill, forekomme oftere i øvelsen enn det vil gjøre i en vanlig fotballkamp. Dette kan vi illustrere ved å se på en øvelse som José Mourinho brukte i Chelsea, både på førstelags- og akademinivå:

Vi har 3v3 i midten av banen. Man scorer ved å spille vegg med en av sine to «vegger» utenfor boksen. Når laget scorer, skifter man retning til den andre «veggen». «Veggene» kan ikke sentre direkte til hverandre.

Nøkkelfaktorer her er å spille fremoverrettede pasninger, motta ballen i vendingen og skape pasningsvinkler. Husk å rotere på spillerne og «veggene».

Dette er en øvelse som passer for lag som angriper ved hjelp av kortpasningsspill, og som trenger å komme seg forbi motstandere på små flater uten å drible. Spillerne må hele tiden velge hvor de skal løpe og hvem de skal sentre til. Det er trenerens oppgave å jage opp intensiteten i øvelsen, slik at den blir så kamprealistisk som mulig.

Samtidig kan vi legge merke til at man her finner begge omstillingsfasene, og at man trener de fire ferdighetsdimensjonene i én og samme øvelse.

Ukeplan for taktisk periodisering
I det nordamerikanske fotballforbundets medlemsblad, Soccer Journal, finnes et eksempel på den ukentlige rutinen for brukere av taktisk periodisering.

Her er utgangspunktet at man spiller kamp hver søndag. Mandag er fridag, mens tirsdag brukes til restitusjonstrening. Onsdag, torsdag og fredag er det vanlig trening basert på prinsippene vi har gått gjennom, men hver økt er tilpasset slik at de tre fysiske komponentene er dominerende hver sin dag. Onsdag trener man fotballspesifikk styrke, torsdag trener man fotballspesifikk kondisjon og fredag trener man fotballspesifikk hurtighet, men hovedfokuset i økten er altså på de taktiske målene man ønsker å oppnå. Gitt at man kun spiller én kamp i uken, vil ukeplanene i prinsipp være like hver uke. Dette betyr at det hver onsdag vil være øvelser som trener forskjellige taktiske prinsipper, men som for eksempel ved endring i banestørrelse vil trene fotballspesifikk styrke.

I stedet for å trene i styrkerom, som bare gjøres unntaksvis, trener man styrke som er spesifikk for fotballspillet. I tillegg kommer skadeforebyggende trening og stretching. For eksempel kan en serie med skulderpress-dueller eller skjerming av ball være relevante styrkeøvelser.

Husk at det også er individuelle forskjeller. José Mourinho og hans fysiske trener Rui Faria legger opp øvelsene til hver enkelt spiller basert på hvilken forfatning de er i, og etter hvor mange minutter av kampen de spilte. En spiller som spilte 15 minutter i søndagens kamp vil tåle mer trening og høyere intensitet enn en spiller som spilte 90 minutter. Forskjellen i spillestil, fysikk og posisjon på banen vil også påvirke hvor mye en blir belastet etter trening og kamp.

Ballen er involvert i 99% av øvelsene. Dette gjør at den tekniske ferdighetsdimensjonen nesten alltid vil bli trent. Her handler det om kvalitet. Dersom man hele tiden krever kvalitet i den tekniske utførelsen på trening, vil man også få kvalitet i kampsituasjon.

Den mentale dimensjonen vil alltid spille en stor rolle i trening og i kamp. Fotball skjer ved høy intensitet, og det er derfor nødvendig at spillerne til enhver tid har så høy konsentrasjon som mulig. Konsentrasjonspotensialet vil kunne reduseres i dagene etter kamp, men man skal alltid forlange at spillerne har så høy konsentrasjon som mulig. Øvelsene på onsdag vil derfor kreve mer konsentrasjon enn øvelsene på tirsdag, og øvelsene blir stadig mer komplekse utover i uken. Komplekse øvelser krever mer konsentrasjon.

Man har korte økter på maksimalt 90 minutter, men alt som gjøres skal gjøres med kvalitet. Treningene er derfor planlagt lang tid i forveien, og alt utstyr er klargjort slik at spillerne kan gå rett fra en øvelse til en annen, med minimalt opphold. Alle øvelsene har en bestemt tidsramme, og denne tidsrammen følges strengt.

Sesongoppkjøring
Ifølge José Mourinho er det ingen perioder av sesongen som er viktigere enn andre; tre poeng er tre poeng uansett om kampen spilles i desember eller april. Derfor er det viktig å ha en jevn formkurve som ikke inneholder bølgedaler, noe mange lag opplever i løpet av en sesong.

Arbeidet som blir gjort i sesongoppkjøringen er viktig. Sesongoppkjøringstreningen i taktisk periodisering er ofte veldig forskjellig fra tradisjonelle treningsmetoder.

Det er flere grunner til dette. Tradisjonelle sesongoppkjøringer begynner med at spillere som nettopp har kommet tilbake fra flere ukers ferie med minimal egentrening kastes ut i den hardeste og mest intensive treningsperioden i sesongen. Dette kan føre til unødvendige skader, og at spillere får formtopper og formdupper, i stedet for å prestere jevnt hele sesongen. Å unngå skader er viktig. Jo flere skader, jo færre ganger kan man stille med sin antatt beste ellever.

Taktisk periodisering har et annet perspektiv på hva som er viktig i sesongoppkjøringen. Man har, som alltid, fokus på det taktiske, og det er det som er hovedmålet med sesongoppkjøringen. Spillerne skal naturligvis bli fysisk rustet til å spille fotball, men treningen handler først og fremst om hvordan spillerne skal opptre i ulike situasjoner på banen. Den første uken brukes til å få spillerne klar til trening igjen. Så har man to økter per dag, til sesongen nærmer seg. Da bruker man den vanlige treningsplanen. Ofte begynner trenerne å sette den defensive organiseringen først, fordi den er viktig for å få til et godt angrepsspill, men først og fremst fordi det er enklere å forsvare seg enn å angripe.

Her gjelder også spesifisitetsprinsippet. Dessuten vil spillerne i større grad omfavne trenerens idéer dersom de liker metodene. Og hvilke spillere vil heller løpe i trapper enn å spille fotball?

«Jeg driver ikke med egne fysiske økter. Jeg forsvarer globaliseringen av treningsarbeidet. Jeg vet ikke hvor det fysiske begynner, og det psykologiske og det taktiske slutter.» – José Mourinho

Det er ikke alltid like lett å bryte mønstrene i en ganske konservativ fotballverden. Det har Mourinho fått erfare flere ganger. Både i Leiria og Inter ble det satt store spørsmålstegn ved at man ikke reiste til fjells i sesongoppkjøringen, for å utføre den fysiske trening der. Å begynne sesongoppkjøringen med knallhard fysisk trening, uten ball, var helt normalt i disse klubbene før man ansatte Mourinho.

Guided discovery
Selv om det ikke er en del av treningsmetodikken, er dette pedagogiske prinsippet en sentral del av José Mourinho og André Villas-Boas sine treningsmetoder.

Bakgrunnen for valget av denne undervisningsmetoden er enkel. Ta utgangspunkt i at man skal løse et problem. Mennesker husker bare litt dersom man blir fortalt hvordan problemet skal løses. Man husker mer dersom man får prøve å løse problemet i praksis, men man husker aller mest når man selv får lage løsningene på problemet. Overført til treningsfeltet betyr dette at dersom et lag skal lære seg å skape rom for en gjennombruddspasning, så vil man lære veldig lite dersom treneren kun forteller hvordan dette skal gjøres. Dersom spillerne får prøve seg frem, under veiledning fra treneren, vil spillerne selv kunne finne løsningen på oppgaven; å skape rom for gjennombruddspasningen. Treneren kan stoppe spilløvelsen, komme med små rettledninger basert på sine egne taktiske prinsipper og så la spillerne få diskutere seg i mellom hvordan man på best mulig måte kan skape det ønskede gjennombruddet. På denne måten vil spillerne utvikle kreativiteten og den taktiske forståelsen, samt at de får større eierskap til taktikken.

En annen viktig del er hvordan treneren reagerer dersom en spiller gjør et annet handlingsvalg på banen enn forventet. I stedet for å kritisere spilleren, kan treneren spørre om hvorfor dette valget ble foretatt. Han kan spørre spilleren om han hadde andre valgmuligheter, og om hvordan man kunne skapt andre valgmuligheter i denne situasjonen. Slike ledende spørsmål får spilleren til å tenke selv. Så lenge man oppnår det ønskede resultatet, spiller det ingen rolle hvilken løsning spilleren velger. Dersom taktikken fungerer, så er taktikken riktig. Man ønsker at spillerne skal få bruke kreativteten sin til å velge riktig løsning i hver situasjon, ikke drepe kreativiteten ved å ha et for rigid system.

Forskjellige spillere reagerer forskjellig på læring, akkurat som elever i et klasserom. Derfor er det viktig at treneren vet hvordan hver enkelt spiller lærer best mulig. Trenerens oppgave blir derfor å trykke på de riktige knappene hos de ulike spillerne. Hele idéen bak taktisk periodisering og «guided discovery» er at hvert individ er forskjellig, og må behandles på en slik måte at man får det beste ut av spilleren. Det er avansert og tidkrevende, men det kan gi laget den lille ekstra fordelen. Det er nok neppe tilfeldig at Mourinho og Villas-Boas blir beskrevet som arbeidsnarkomane av tidligere spillere. Resultatene taler for seg selv.

Kildeliste:
http://www.slideshare.net/valeriyfomenkov/tactical-periodization-mourinhos-bestkept-secret (13.09.2012)
http://valeriyfomenkov.blogspot.no/2012/02/jose-mourinho-exercises.html (13.09.2012)
http://pttrainingground.blogspot.no/2011/08/do-you-want-to-work-like-mourinho-start.html (13.09.2012)
http://www.slideshare.net/valeriyfomenkov/fc-porto-journal (13.09.2012)
https://twitter.com/TimNash1/status/224935197882331137 (13.09.2012)
https://twitter.com/raymondverheije/status/221295064142446592 (13.09.2012)
http://www.springfield-thunder.com/page.php?id=169 (10.10.2012)