KOMMENTAR: Martin Ødegaard roses for et tydelig oppgjør med Ada Hegerbergs uttalelser i Morgenbladet og Josimar. Men har han egentlig lest dem?
Tekst: Nikolai Melamed Kleivan Redaksjonssekretær, kultur, Morgenbladet
I en større reportasje i Morgenbladet og Josimar, forteller Ada Hegerberg om sitt liv som verdens beste fotballspiller. Her redegjør hun også nøye for bakgrunnen for at hun valgte å slutte på det norske landslaget i 2017. Intervjuet er gjort som del av en stor serie, hvor vi har forsøkt å fortelle hele historien om norsk kvinnefotball, fra spede begynnelser for over 100 år siden, til gullalder, skuffelser og håp før årets VM, som begynner fredag.
Onsdag ettermiddag publiserte VG en sak om intervjuet, hvor enkelte av Hegerbergs sitater ble slått stort opp på nettsiden.
Onsdag kveld publiserte så Martin Ødegaard en post på Instagram, der han gikk hardt ut mot Ada Hegerberg: «Kanskje du kan finne på noe bedre å gjøre enn å forstyrre landslagets forberedelser til VM (…) de har allerede fått nok negativ oppmerksomhet. (…) respekter Norge og landslaget vårt.»
VG (og de fleste andre nettaviser) slo igjen opp saken, med uttalelser fra pressesjefen i Norges Fotballforbund Svein Graff, som bekreftet at innlegget var postet av Ødegaard selv. Torsdag kom det også frem at Graff og herrenes landslagssjef Lars Lagerbäck var blitt informert i forkant, og gitt sin støtte til Ødegaards utblåsning.
Det har også flere andre gjort, både herrespillere, kvinnespillere, tidligere spillere og internettbrukere. Dagbladets sportskommentator Morten P skriver sågar torsdag at Ødegaards utskjelling av Hegerberg tyder på at «gutten er blitt mann».
Men hva var det egentlig Ødegaard siktet til? I reportasjen gir Ada Hegerberg ingen negative karakteristikker om det norske landslaget slik det fremstår i dag. Tvert imot viser Hegerberg at hun har stor respekt for landslaget. I tekstens første avsnitt blir det klart at intervjuet ble gjort i lang tid før VM. Det Ada Hegerberg kritiserer er NFFs arbeid med kvinnefotballen i perioden 2011-2017, men hun sier ingenting som på noen måte bør tolkes som kritikk av dagens landslag. Har Martin Ødegaard i det hele tatt lest intervjuet, og ikke bare løsrevne sitater i VG? Det har han neppe.
Hadde han gjort det ville han ha visst at det er fotballforbundets organisering og generelle holdning til kvinnefotball på et gitt tidspunkt, og ikke kvinnelandslaget som lag, Hegerbergs kritikk retter seg mot.
Hegerberg er heller ikke alene om sin kritikk. I serien har Morgenbladet og Josimar intervjuet kvinnefotballens pionerer: Ellen Wille, som forteller om motstand fra fotballforbundet da de første norgesmesterskapene ble arrangert. Sif Kalvø, som spilte landskamper for Italia under falskt navn. Og personligheter som den internasjonale forbundslederen Karen Espelund, landslagslegende Linda Medalen, og Hege Riise, som ble kåret til verdens beste spiller i 1995. De reflekterer alle noe av den samme kritikken som Hegerberg.
Det gjør også nåværende direktør for NFFs eliteavdeling, Lise Klaveness, samt tidligere landslagskaptein Trine Rønning, som spilte på landslaget frem til 2016. Selv Emilie Haavi, som er en del av troppen som skal spille VM i Frankrike fra i morgen, kritiserer forbundets arbeid i samme periode som Hegerberg. Det betyr selvfølgelig ikke at hun dermed ikke respekterer laget hun selv er en del av.
Ødegaard mener åpenbart at Hegerbergs uttalelser forstyrrer landslaget i oppkjøringen til et viktig mesterskap. Uttalelsene til NFFs pressesjef Svein Graff tyder på at han har forståelse for Ødegaards holdning. Han gjør i hvert fall ingenting for å problematisere Ødegaards tolkning av Hegerberg, eller avvæpne en situasjon som allerede onsdag kveld var i ferd med å miste alle proporsjoner og presisjoner. Torsdag dominerte denne saken herrelandslagets pressemøte før en viktig kamp mot Romania.
Hva forstyrrer kvinnelandslaget mest? At Hegerberg kommenterer hendelser som ligger to til syv år tilbake i tid, eller at Ødegaard går ut mot Hegerberg to dager før VM begynner? Hvis Ødegaard virkelig ønsker ro rundt landslaget, burde han latt være å poste meldingen. Det burde også Svein Graff og Norges Fotballforbund rådet ham til, hvis det nå var konsentrasjon og prestasjoner som var ønsket.
Det eneste Martin Ødegaard oppnår med sitt oppgjør, er nemlig å ta fokuset bort fra Ada Hegerbergs kritikk av fotballforbundet. Slik gir hans feilaktige (om ikke fullstendig manglende) lesning av et intervju koring til et velkjent refreng i kvinnefotballens historie: Kvinnene ofres, en kvinne får skylden, og kritikken av Norges Fotballforbund står fortsatt så godt som ubesvart.
Les hele historien om kvinnefotballen og NFF her, eller i Josimar.
