Kupper Fotball-Norge – igjen?

Yngve Hallen
NFF vil ha investorstyrte klubber og har sendt inn forslag til Idrettstinget om å endre norsk idretts lover. 

Tekst Lars Johnsen

I juni samles norsk idretts øverste organ, Idrettstinget. Et av de innkomne forslagene delegatene skal behandle er sendt inn av Norges Fotballforbund og omhandler organisasjonsmodellen til idretten. Norske idrettslag – også fotballklubbene – skal være medlemseide. Det viktigste punktet i idrettens lovverk på dette feltet er §13-2 og §13-4 som omhandler «idrettens frie stilling» og «forvaltning av et idrettslags kommersielle virksomhet».

– De klubbene som opererer som AS i dag opplever at aksjonærene, de som putter penger inn i driften, ikke har noen innflytelse, hevder fotballpresident Yngve Hallén.

– Med en dansk modell, for eksempel, kan man gi lisens direkte til klubbens samarbeidende selskap, som da vil styre alt av kjøp og salg. Det kan godt være at vi ikke får en dansk modell, vi kan lage vår egen, men sånn kan det fungere.

Norges Fotballforbund ønsker nå å endre disse lovparagrafene for å gi investorer mulighet til ytterligere innflytelse – uten at dette er vedtatt av forbundets øverste organ, Fotballtinget.

Forslaget, som vil få enorme konsekvenser for norsk fotball og norsk idrett for øvrig, ble vedtatt i et styremøte i NFF i januar. Selv om dette er den viktigste prinsippsaken i norsk fotball siden innføringen av profesjonalitet, har den ikke satt dype spor.

– Jeg husker ikke når dette var, skriver styremedlem Mina Gerhardsen i en epost.

– Akkurat nå står jeg på perrongen og kan ikke på stående for huske når dette var, sier styremedlem Eli Arnstad. Et annet styremedlem, Kjartan Berland, var ikke til stede da forslaget ble behandlet i styret.

– Vi behandlet saken innenfor fristen for innsending til Idrettstinget. Vi fikk en god gjennomgang og presentasjon av presidenten og et samlet styre vedtok forslaget, sier visepresident Bjarne Berntsen.

Det ikke er lagt ut noen styrereferater på fotball.no siden mars i fjor. Da vi kontaktet NFF for å se protokollen, fikk vi dette svaret på SMS fra kommunikasjonsdirektør Yngve Haavik:

– Vi legger ikke ut styreprotokollene i sin helhet, men legger ut det vi evt mener er relevant. Enkelte forhold anser vi som interne. Det er en konkret vurdering fra gang til gang. Flere av sakene styret behandler får vi ut gjennom media. Vi skal bli flinkere å legge ut på siden du refererer til for fremtiden.

Forslaget ble sendt til NIF 5. februar – allerede én måned før Fotballtinget var samlet på Ullevaal Stadion. «Organisasjonsmodeller for toppklubber» var blant temaene som var oppe som «sak til debatt» på Fotballtinget – altså en sak som skulle diskuteres, men uten at Tinget skulle fatte noe vedtak.

Ikke forankret
–Fotballtinget må vedta dette i ettertid. Det må være åpnet opp for dette i idrettens lovverk. Vi hadde en debatt på dette på Fotballtinget. Hadde delegatene sagt «dette vil vi ikke», så hadde vi lagt den død. I stedet ble det sagt «OK, la oss se på dette», sier Yngve Hallén. Josimar har snakket med en rekke personer som var til stede på Fotballtinget i mars. De forteller at de ikke opplevde at det var noen debatt, men mer en orientering om hva den nye FIFA-forbudet mot tredjepartseierskap betyr, og hvilke muligheter norsk fotball har med tanke på organisering. Det var få som tok ordet under seansen. Det ble ikke vedtatt noe, eller gitt noe som helst mandat til at Fotballforbundet kunne forsøke å endre idrettens lover. Ingen av dem Josimar har snakket med som var til stede, fikk med seg at forslaget om lovendring allerede var sendt inn til NIF. NFFs visepresident Bjarne Berntsen sier til Josimar at han under presentasjonen han holdt, muntlig opplyste forsamlingen om at forslaget var sendt inn.

– Jeg opplevde temaet som en orientering, en innledning til en debatt som fotballen må ta i tiden framover, sier Richard Jansen fra Stabæk Fotball Kvinner.

Jansens inntrykk bekreftes av flere vi har vært i kontakt med.

Dette er den viktigste prinsippsaken i norsk fotball. Burde ikke dette vært gjennomdebattert i Fotball-Norge før man gikk til det skrittet med å endre idrettens lovverk? Hvor er dette forankret?
– Dette har vært kjent. Fotballtinget må ta debatten etterpå, sier Hallén. Han mener at NFF ikke forsøker å innføre dette bak ryggen på Fotball-Norge. Idrettsjurist Gunnar Martin Kjenner mener derimot at NFF-ledelsen ikke følger riktig prosedyre.

– Forslag som fremmes på Idrettstinget skal være skikkelig forankret i organisasjonen som fremmer forslaget. Det er alminnelig, god foreningsskikk. Her følger fotballforbundet feil rekkefølge, sier Kjenner.

Dette er en sak som endrer hvordan norsk idrett har vært organisert gjennom hele historien?
– Ja, men det var det også da AS-bestemmelsene og profesjonalitet ble vedtatt i sin tid. Det er riktig som du sier at dette er en stor sak, derfor må den behandles deretter. Dette er ikke utredet ennå, vi har ikke sett på konsekvensene. Det vil bli behandlet av flere ting framover, sier Hallén.

Dramatisk
– Dette baner vei for en ganske dramatisk omlegging av styringsmodellen i toppidretten. Det vil vel være naturlig at konsekvensene av slike endringer utredes og diskuteres før den vedtas, sier Hallgeir Gammelsæter, rektor ved Høgskolen i Molde.

– Dette er definitivt et dramatisk lovforslag. Det vil fravike et av de mest grunnleggende prinsippene vi har i norsk idrett – prinsippet om at idretten skal ha bestemmende myndighet over all sportslig virksomhet, sier advokatfullmektig Morten Justad Johnsen i Bull og Co Advokatfirma. Justad Johnsen var tidligere ansatt i Norges idrettsforbund og var med på utarbeidelsen av ordlyden til NIFs lov kapittel 13 til Idrettstinget i 2011.

Johnsen mener forslaget også vil berøre NIFs lov kapittel 2, om valgbarhet.

– Prinsippet er også nedfelt i valgbarhetsbestemmelsene i NIFs lov, som begrenser investorers mulighet til å ha tillitsverv i de klubbene man samarbeider med. Ingen skal kunne «kjøpe» et idrettslag, sier Justad Johnsen som er styreleder i Norsk Idrettsjuridisk Forening.

«Å kjøpe klubben» vil nå bli mulig, om NFF får sitt lovforslag igjennom. Forslagene til lovendring, som Josimar sitter med, er underskrevet av fotballpresident Yngve Hallén.

Forslaget innebærer at en fotballklubb vil kunne organisere seg helt og holdent som en bedrift, med én enkelteier eller som et vanlig AS.

– Dette er svært betenkelig. Min umiddelbare reaksjon er at idretten mister sin frie stilling. Dette er et svært viktig prinsippspørsmål, for her går vi over til ren forretningsdrift og vekk fra dugnads- og medlemsmodellen som har drevet norsk idrett gjennom hele historien. Om dette er noe NFF vil, regner jeg selvsagt med at dette er forankret med et vedtak på Fotballtinget, fordi dette må tenkes godt igjennom. Idretten – også fotballen – finansieres i det store og det hele av to pillarer: overføringer fra det offentlige og dugnadsinnsats fra lokalmiljøet. Hva skjer når man går over til ren forretningsdrift? spør Anstein Gjengedal, som tidligere var leder av lovkomiteen i Norges Idrettsforbund.

Blant annet vil en annen organisasjonsmodell enn den medlemsbaserte kaste idretten ut i en kamp med det offentlige – som i det store og hele finansierer idretten.

– Jeg tror det blir vanskelig å få gjennomslag for NFFs lovendringsforslag allerede på Idrettstinget 2015, uten at det er gjennomført en grundig utredning. Jeg tenker i første omgang på spillemiddeltildelingen, som forutsetter at spillemidler til idretten ikke skal kunne tilfalle fortjenestebaserte eierformer eller kunne omdannes til fortjeneste for private eiere. Videre må forslaget vurderes opp mot EØS- og konkurranselovgivningen. Alt dette i tillegg til den prinsipielle debatten om man i det hele tatt ønsker at kommersielle skal ha bestemmende myndighet på det sportslige. Det mest nærliggende i denne saken er at den overføres til Idrettsstyret for nærmere vurdering. Idrettsstyret har kompetanse til å gjøre midlertidige lovendringer i NIFs lov kapittel 13 og 14. Saken er imidlertid så prinsipiell at det ikke er utenkelig at Idrettsstyret innkaller til et ekstraordinært Idrettsting dersom de vil foreslå å endre NIFs lov, sier Justad Johnsen.

Forbudet mot tredjepartseierskap av spillerrettigheter – som vi omtalte i Josimar 1/2015, en regel som  har fjernet muligheten for klubber til å lene seg på innskudd fra investorer, mot at investorene kan sikre seg en gevinst ved framtidig spillersalg –  er nevnt i NFFs skriv til Idrettstingen som en del av bakgrunnen for NFFs lovendringsforslag. I tillegg er forslaget en erkjennelse av at «dualmodellen» ikke fungerer. De fleste norske toppklubbene driftes etter «dualmodellen», der de medlemsstyrte klubborganene formelt skal ha ansvar overfor den sportslige aktiviteten og klubbens «samarbeidende selskap» har ansvaret for den kommersielle driften. Som Josimar flere ganger har skrevet, senest i 9/2014, har makten i norske fotballklubber for lengst flyttet vekk fra de medlemsstyrte organene og over til investorene, både innenfor og utenfor klubbenes samarbeidende AS.

Den engelske pasienten
Samtidig som investorenes makt har økt i norsk fotball, har de røde tallene blitt større, konkursvarsler og lønnskutt er blitt årlige hendelser i norske toppklubber og de sportslige resultatene har vært elendige.

Forslaget til Idrettstinget blir en formalisering av investorenes uformelle innflytelse.

«NFF mener det er behov for å åpne for et samarbeid mellom klubb og investorer som i større grad sikrer investorene mulighet til å påvirke sportslige beslutninger i klubben. Dersom forslaget blir vedtatt vil NFF vurdere modellen som gir kommersielle aktører større grad av innflytelse på forhold knyttet til klubbens sportslige aktivitet», skriver NFF i forslaget til Idrettstinget.

Diskusjonen om organisasjonsmodellen til norsk fotball har pågått en stund i de øverste kretsene i Fotball-Norge. I artikkelen «Står fotballdemokratiet for fall?» i Josimar 2/2012, tok vi opp saken. NFF satte ned et utvalg for å kartlegge investorenes interesser. Da vi tok kontakt i forbindelse med artikkelen «Investorenes rike?» i Josimar 9/2014, ville ikke NFF si noe om hvor langt de hadde kommet med å se på fotballens organisasjonsmodell siden det var «en pågående prosess». I mellomtiden – i januar 2013 – hadde NFF og investorene vært på London-tur, der de både diskuterte organisering av norsk fotball og besøkte det engelske forbundet for å lære av engelsk klubbeierskap- og drift. I England har den investordrevne fotballen ført til at 54 proffklubber har gått konkurs siden innføringen av Premier League i 1992.

Nå kan det åpne seg muligheter for en ren investormodell – om Idrettstinget vedtar NFFs forslag.

NFFs forslag til endring i kursiv/halvfet

· 13-2.Idrettens frie stilling

(1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal NIF og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt.

(2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og den sportslige aktiviteten.

Idrettsstyret kan gi særforbund tillatelse til å gi dispensasjon til underliggende organisasjonsledd om å fravike vilkårene om at organisasjonsleddet skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold til den sportslige aktivitetet.

· 13-4.Forvaltning av et idrettslags kommersielle virksomhet

 

(1) Et idrettslag kan la andre forvalte hele eller deler av idrettslagets kommersielle virksomhet i henhold til denne bestemmelsen og de øvrige bestemmelsene i kapittel 13.

 

(2) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid hvor et idrettslag lar andre forvalte hele eller deler av idrettslagets kommersielle virksomhet, skal idrettslaget:

– opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående idrettslag,

– ikke direkte eller indirekte overføre rettigheter eller beslutningsmyndighet over idrettslagets sportslige virksomhet til avtaleparten,

– beholde alle de inntekter idrettslaget oppebærer som er knyttet til idrettslagets medlemskap i NIF,

– ha rett til å utnevne minst en representant i avtalepartens styre,

– besørge at idrettslaget er part, herunder arbeidsgiver og oppdragsgiver mv, i alle avtaler som vedrører idrettslagets sportslige virksomhet,

– sikre at avtalen/samarbeidet er tidsbegrenset med balanserte oppsigelsesvilkår, og

– til enhver tid påse at avtalen/samarbeidet etterleves i henhold til særforbundets bestemmelser, jfr. § 13-3.

(3) Idrettsstyret kan gi særforbund tillatelse til å gi dispensasjon til underliggende organisasjonsledd om å fravike (2) strekpunkt 2, 3 og 5

(4) Inngåelse av avtaler/samarbeid som nevnt over skal forhåndsgodkjennes av idrettslagets årsmøte. Idrettslaget må også innhente godkjenning fra særforbundet før avtalen/samarbeidet etableres.

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.