Da Eliteserie-klubbene søkte om kompensasjon for tapte inntekter i «krisepakke 2», var det én klubb som skilte seg ut. Brann har definert ikke-refunderte sesongkort som gaver, mens det – ifølge Lotteritilsynet – skal defineres som inntekt.
Da Eliteserie-klubbene søkte om kompensasjon for tapte inntekter i «krisepakke 2», var det én klubb som skilte seg ut. Brann har definert ikke-refunderte sesongkort som gaver, mens det – ifølge Lotteritilsynet – skal defineres som inntekt.
Tekst: Lars Johnsen
Da pandemien rammet norsk fotball, satt supporterne av Eliteserie-klubber med sesongkort de ikke kunne bruke. Klubbene tok etter hvert kontakt med sesongkortholderne for å høre om de ønsket å få utlegget refundert. Mange supportere takket nei til pengene, de ønsket at klubben skulle beholde inntektene i en økonomisk krevende tid.
Inntekter fra ikke-refunderte sesongkort, skal ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet føres som «faktisk inntekt» i søknaden om korona-kompensasjon og trekkes fra søknadsbeløpet. De Eliteserie-klubbene Josimar har vært i kontakt med har gjort dette, med ett unntak. Brann. Klubben har definert pengene som gave, og ikke trukket disse inntektene fra sin søknad.
– Har en klubb det vi definerer som faktiske inntekter, skal dette trekkes fra, sier Eirik Tysse i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Brann, derimot, tenker annerledes:
– Supportere som ikke ønsker refusjon for sine sesongkort, men har donert beløpet til klubben, det har vi regnet som en gaveinntekt, sier Branns økonomisjef, Bjarte Eikeland.
«Bortfalte utgifter og faktiske inntekter»
Krisepakke 2 for korona-kompensasjon gjelder perioden 12. mars til 31. august og hadde søknadsfrist 15. september. Under posten «budsjetterte inntekter» har Brann oppført 18,8 millioner kroner på sine åtte avlyste kamparrangementer i denne perioden. I denne posten førte klubbene opp tap på sine budsjetterte kampdagsinntekter – det vil si enkeltbilletter, sesongkort til både private og bedrifter, VIP- og hospitality-inntekter, kiosksalg og kampdagsrelaterte sponsorinntekter. Rosenborg, klubben med Eliteseriens høyeste publikumssnitt og kampdagsinntekter, har oppført 25,8 millioner kroner i tap på ni kamper under denne posten.
Avlyste arrangementer betyr også bortfall av utgifter. En fotballkamp som ikke blir noe av, trenger ikke vaktkorps, markedsføring, serveringspersonale til VIP-losjene eller innkjøp av mat til stadionrestaurantene. Dette skal føres inn i søknaden under «bortfalte utgifter og faktiske inntekter». Har klubben hatt inntekter på arrangementet, selv om det ikke ble noe av, skal dette føres inn i denne posten. Ikke-refunderte sesongkort faller ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet inn under dette.
Gave eller ikke en gave?
En supporter eller en bedrift som ikke har ønsket refusjon for sitt sesongkort, men har donert pengene til klubben er en slik «faktisk inntekt», ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet. En klubb skal ikke ha kompensasjon for «tapt inntekt» på en inntekt de faktisk har fått.
Etter fratrekk «bortfalte utgifter og faktiske inntekter», har Rosenborg oppført et nettotap på sine avlyste Eliteserie-kamper på 17,1 millioner kroner – 1,9 millioner per kamp. Branns nettotap på sine åtte avlyste kamper er 16,8 millioner kroner – 2,1 millioner per kamp
– Det vi har med under denne posten er bortfalte utgifter til vakthold, innleid personell, mat og drikkevarer til restaurant og VIP. Faktiske inntekter er innbetalinger som ikke er refundert eller på annen måte regnskapsmessig korrigert, sier økonomisjef i Brann, Bjarte Eikeland.
Inntekter fra sesongkortkjøpere som ikke har ønsket refusjon, er derimot ikke ført som «faktisk inntekt». Branns har definert dette som gaver, ikke som inntekter knyttet til avlyste kamparrangementer.
– Noen har ikke ønsket refusjon for sesongkortet. Vi har hatt en runde med våre supportere og mange har ønsket å gi det som en gave. De som skriftlig har bekreftet dette, har vi korrigert til en gave, som ligger utenfor arrangementet. Det skal etter mitt syn ikke regnskapsføres som en arrangementsinntekt så lenge det er gitt som gave, sier Eikeland.
I en epost til NFF og Norsk Toppfotball (NTF) har Lotteri- og stiftelsestilsynet tydeliggjort at klubbene ikke kan både få kompensasjon for tapte inntekter og beholde faktisk inntekter.
«I den grad sesongkortinntektene ikke refunderes til kjøperne, vil dette bli en inntekt for klubbene selv om tjenesten ikke er levert», står det i eposten.
– I tillegg til det som kommer fram i den eposten, har vi i tildelingsbrevet til klubbene et avsnitt der vi presiserer dette. Om de beholder inntekter fra årskort, hospitality, og andre kampdagsinntekter, skal det anses som en faktisk inntekt, og det skal da trekkes fra, sier Eirik Tysse i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Ny runde med supporterne
Rosenborg hadde ved søknadsfristen 15. september fått donert inntekten fra 550 sesongkort. Den summen er ført inn i posten «bortfalte utgifter og faktiske utgifter», forteller klubbens økonomisjef Roar Munkvold.
– Vi kunne gjort det på en annen måte, vi kunne ha refundert kjøpesummen til tilskueren og så kunne vedkommende ha betalt det tilbake til oss som en gave, sier økonomisjef Bjarte Eikeland i Brann.
Eikeland sier at ikke-refunderte sesongkort utgjør en «betydelig sum».
– Dersom det viser seg at vi må trekke gavene fra, kommer vi til å ta en runde til med supporterne for å spørre om de fortsatt vil gi det som en gave når de vet at vi mister en refusjon fra krisepakka om det blir regnet som en arrangementsinntekt. Andre alternativer er å overføre det til neste år, eller at de får et gavekort.
Alle organisasjoner som har mottatt over ni millioner kroner, skal ifølge forskriften bli etterkontrollert av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet kan også etterkontrollere dem som er tildelt mindre i kompensasjon.
Brann er tildelt 15,1 millioner kroner i «krisepakke 2», Rosenborg 14,3 millioner, Haugesund 7,8 millioner, Vålerenga 6,1 millioner, Odd 3,6 millioner og Molde 3,1 millioner.
Eikeland sier Brann har vært helt åpne med Lotteri- og stiftelsestilsynet om sin praksis.
– Det som er helt klart er at vi ønsker å gjøre det riktig. Om vi har tolket noe feil, vil vi rette opp i det, sier Eikeland.
Hva gjør Lotteri- og stiftelsestilsynet dersom klubber har en bevisst policy om å ikke trekke fra donerte sesongkortinntekter?
– Vi legger til grunn at dersom noen ikke har oppgitt sine faktiske inntekter så er det fordi de ikke har den faktiske oversikten. Vi forventer at det blir gjort når de har den faktiske oversikten, sier Tysse, som poengterer at de ikke kommenterer enkeltsaker, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Om dere finner ut at klubber har holdt faktiske sesongkortinntekter unna regnskapet, hvordan reagerer dere da?
– Det blir hypotetisk. Har man det vi definererer som faktiske inntekter, skal dette trekkes fra. Det forventer vi at blir gjort.