Leder av NFFs valgkomité, Marianne Brynildsen, innehar også fire styreverv i NFFs datterselskaper. «Dette er uryddig» og «heller mot at hun er inhabil», sier fremtredende idrettsjurister til Josimar.
Leder av NFFs valgkomité, Marianne Brynildsen, innehar også fire styreverv i NFFs datterselskaper. «Dette er uryddig» og «heller mot at hun er inhabil», sier fremtredende idrettsjurister til Josimar.
Tekst Lars Johnsen
Neste vår skal det velges nytt styre i Norges Fotballforbund. President Yngve Hallèn (les vår dokumentar om Hallén HER) har allerede gitt uttrykk for at han gjerne tar to nye år, og nå er valgkomiteen i gang med den lange innspurten av innstillinger til nemnder, utvalg og, ikke minst, nytt NFF-styre.
Josimar intervjuet Marianne Brynildsen, leder av valgkomiteen (les hele intervjuet HER) hvor vi blant annet spurte:
Under hans første periode ble det inngått en TV-avtale som Yngve Hallén utad sier han var mot, men som han internt trumfet igjennom. Kan vi ha en fotballpresident som taler med flere tunger?
– Det kan jeg ikke kommentere.
Hvorfor ikke?
– Valgkomiteen har en oppgave som består i å sette sammen best mulig forbundsstyre. Jeg gir ikke noen kommetarer til det. Nå må vi gjøre jobben vår.
Du vil komme til å si «ingen kommentar» på alt om Yngve Hallén; som Dilling-sparkingen, Solbakken-granskningen, «Fotballagenten»-granskningen, lovforslaget til idrettstinget som ikke var forankret i Fotball-Norge, «regnbueflagg»-saken, Drillo-sparkingen, vinglete uttalelser om Sepp Blatter og «Handshake for Peace»?
– Ja. Nå skal vi sette oss ned og gjøre vår jobb og så skal vi legge fram innstillingen vår 15. januar.
Valgkomiteen innstiller til styret i NFF, mens NFF-styret bestemmer hvem som skal sitte i styrene til NFFs datterselskaper. Du er selv styremedlem i fire av NFFs datterselskaper, oppnevnt til å sitte der av NFF-styret. Kan det være en habilitetskonflikt?
– Nei. Jeg mener at det ikke er det. På den måten får jeg god innsikt i hele organisasjonen gjennom at jeg er medlem av de forskjellige styrene og sitter i valgkomiteen. Jeg mener det er en styrke at jeg sitter både i valgkomiteen og i de styrene. Valgkomiteen er et team på seks personer som samlet leverer en innstilling.
At folk fra valgkomiteen, som innstiller styret, kan bli plukket ut til flere styreverv av de samme menneskene man selv innstilte til verv i NFF-styret. Er det et greit system?
– Jeg bare gjentar: jeg har blitt valgt til det. Jeg har vært leder av Oslo Fotballkrets tidligere, og har blitt spurt om å sitte i de styrene og det takket jeg ja til. Da de andre medlemmene gikk ut av valgkomiteen i 2012, ble jeg leder.
Du ser ikke noe habilitetsproblem?
– Jeg opplever dette som veldig ryddig og greit og dette er det full åpenhet om.
Styreleder i flere av NFFs datterselskapet er Jan Halstensen, som er tidligere leder av valgkomiteen. Ser du at det lett kan føre til anklager om at man får en styreplass som påskjønnelse for å innstille de riktige menneskene?
– Nei, jeg har blitt oppnevnt til styrevervene fordi jeg kan tilføre kompetanse til styrene. Jeg opplever at prosessene rundt dette har vært ryddige. Det er som sagt full åpenhet.
Ser du noen habilitetsproblemer ved å sitte i flere styrer sammen med Jan Halstensen, som innstilte Yngve Hallén og jobbet mot Sondre Kåfjord da han var leder av valgkomiteen, når du selv leder komiteen som skal ta stilling til om Yngve Hallén skal få en ny periode?
– Jeg må bare gjenta det jeg har sagt tidligere. Jeg opplever at dette er ryddig, jeg sitter som leder av valgkomiteen og i disse styrene. Utover det har jeg ingen kommentar.
– Uryddig
Advokat og ekspert på konkurranserett, Bjørn A. Immonen, sier det er irrelevant om Brynildsen selv mener at dette er ryddig:
– Idrettens habilitetsregler, jf. eks. NIFs lov § 2-8 og NFFs lov § 9-5, er for alle praktiske formål sammenfallende med de habilitetsregler som gjelder i offentlig forvaltning, og må etter min oppfatning tolkes på samme måte. Det sentrale for alle disse regleverk er spørsmålet om det foreligger såkalte ”særegne forhold… som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet”. Det er uten betydning om personen rent faktisk vil legge vekt på forskjellige slags utenforliggende hensyn eller forfordele interessenter – det er tilliten utenforstående har til saksbehandlingen som er relevant. At en person selv gir uttrykk for at dette er ryddig og greit er altså uten betydning, understreker Immonen og legger til:
– Saken fremstår etter min oppfatning i beste fall som uryddig, og det kan åpenbart stilles spørsmål ved hvorvidt valgkomiteens leder er habil.
En av landets fremste idrettsjurister, Gunnar Martin Kjenner, samtykker:
– Det Bjørn Immonen sier er god juss, og noe alle jurister er enige om. Det er helt utvilsomt slik at NIFs og NFFs likelydende lovbestemmelse om inhabilitet bygger på forvaltningsloven. Praksis fra den offentlige forvaltning er derfor relevant for tolkingen av idrettens inhabilitetsbestemmelser.
– For at utenforstående skal kunne vurdere om de har tillit eller ikke er det helt avgjørende at faktum om bindinger, relasjoner og posisjoner kommer frem. Uten slik kunnskap er det umulig for utenforstående å ha en begrunnet oppfatning om tillit eller mangel på tillit, sier Kjenner.
– Personlig synes jeg nok at Bjørn Immonen er litt forsiktig i sin konklusjon, og vil nok selv ha gå noe lenger.
Hva er din konklusjon?
– Basert på Brynildsens svar i intervjuet dere gjorde med henne, heller jeg mot at hun er inhabil, svarer Kjenner.
– Smitteeffekt
– I idretten er inhabilitetsbestemmelsen svært ofte (bevisst eller ubevisst) en glemt bestemmelse. Derfor er det viktig at idrettens øverste organ markerer at inhabilitet ikke skal forekomme, verken under saksforberedelsen eller ved selve avgjørelsen. Er først de øverste organene lemfeldige med habiliteten, smitter praksisen nedover i organisasjonen på en uheldig måte. Konsekvensene er svært bekymringsfulle, spesielt fordi offentlighetsloven ikke kommer til anvendelse på idretten. Innsynsmulighetene i idretten er svært begrenset. Det betyr at maktpersoner i idretten i det skjulte kan gi hverandre fordeler, stikk i strid med inhabilitetsbestemmelsen, sier Gunnar Martin Kjenner. Han legger til:
– Inhabilitet er ingen sykdom! Og for all del: Det er ingen svakhet å erklære seg inhabil, snarere tvert i mot. Den som ser egen inhabilitet og erklærer seg inhabil viser etter min oppfatning styrke og ikke svakhet i sine vurderinger.