Josimar

Hva skiller denne studien fra tidligere studier innen kampanalyse?

– Tidligere analyserte man ofte angrepseffektiviteten uten å ta hensyn til motstanderens motspill. Når man tar hensyn til dette, forbedrer man gyldigheten, presisjonen og relevansen til analysen. Da får man også litt andre konklusjoner.

Hva konkret ville du ha svar på?

– For meg var det viktig å finne ut hva som var den mest effektive måten å utnytte ubalanse hos motstanderlaget på. Vi ville også se på om det finnes et mønster på hvordan vellykkede angrep (både det som skaper avslutningsmuligheter og det som ender med scoring) utvikler seg i løpet av en kamp. Hvor stor andel kom på grunn av mindre godt forsvarsspill hos motstanderen? Eller kom de hovedsakelig fordi man selv har en overlegen måte å spille på uavhengig av motstanders forsvarsspill? Jeg ville også se på hvordan man forsvarer seg mest effektivt.

Hva fant du ut? Skyldes flest avslutninger og mål dårlig forsvarsspill eller gode angrep?

– Som forventet, fant vi ut at effektive angrep skyldes dårlig forsvarsspill så vel som godt angrepsspill. Det er grunn til å tro at en enda større andel av avslutninger og mål kunne skyldes dårlig forsvarsspill hvis spillere kunne velge en rask framfor en sen utnyttelse av ubalanse hos forsvarende lag oftere enn de faktisk gjorde. Men igjen, graden av vellykkethet ved rask utnyttelse av ubalanse er også avhengig av ferdighetsnivå hos spillere det gjelder. Det kan være at man på et høyere nivå enn den norske Tippeligaen har bedre forutsetninger til å lykkes med utnyttelse av ubalanse fordi de har bedre spillere ferdighetmessig.

Hva skyldes dårlig forsvarsspill? Strukturelle eller individuelle feil?

– Vi så spesifikt på strukturfeil, selv om disse to henger sammen. For slike strukturfeil oppstår vanligvis i forsvar hos begge motstandere i løpet av en kamp, forskjellen er bare hvor ofte det skjer og motstanders vilje til å utnytte dem.

Kan du klargjøre premissene først. Hva er definisjonen på ubalanse og balanse?

– Premisset er jo ikke distinkt konstant. Det er en tidslinje fra man er i ubalanse, til man kommer i balanse som forsvarende lag. Derfor bør disse to termer forstås som høy grad av balanse og høy grad av ubalanse. Balanse mener vi når nærmeste forsvarspiller på riktig side presser ballfører innen én og en halv meter, én mann innen fem meter i sikringsposisjon og en tredjeforsvarer som dekker de farligste rommene over fem meters avstand bakover. Vi definerer ubalanse når press på ballfører er over en halv meter, men uten sikring og tredjeforsvarer. Disse estimerte avstander bør forstås mer som referanse enn absolutte verdier.

Hva er hovedkategoriene i offensivt spill?

– Vi tok i utgangspunkt i det øyeblikket laget vinner ball i spill, og så deler vi opp konsekvent i to kategorier: Kontringer og omstendelige angrep. Hvis ballen går fremover innen de to første involveringer med ball etter ballgjenvinning, kaller vi det en kontring. Hvis man bruker tre eller mer ballinvolveringer før ballen går fremover, kaller vi det omstendelig oppbygging. Det hele ble vurdert kvalitativt ut fra spillerens intensjon i spesifikk spillsituasjon.

Men dette har vi vel svar på allerede? Mantraet tidligere har vel vært «direkte fotball», med så få pasninger som mulig i lengderetningen?

– Det er delvis riktig. Du har for eksempel over dobbelt så stor sjanse for avslutningsmulighet hvis du gjennomfører en kontring, enn om du gjennomfører en omstendelig oppbygging når det spilles mot et forsvar i ubalanse. Så når motstanderen er i ubalanse, er det viktig at de første pasningene går fremover. Da har du aller størst sjanse for både avslutning og mål. Men i motsetning til tidligere, fant vi ut at angrep med flere pasninger er mer effektivt enn de med få pasninger i forhold til både avslutningsmuligheter og mål. Spesifikt, når vi ser på effektivitetsforskjellen mellom angrep med maks to pasninger, mellom tre og fire, og med over fem pasninger, ser man en klar mønstre at jo lengre ballbesittelse, jo mer effektivt angrep.

Det er jo stikk i strid med hva man har trodd tidligere, hvor ballbesittelse har vært et fy-ord. Så retning på de to første ballinvolveringer er det viktigste?

– Riktig. Det er viktigere at ballen går fremover, enn hvor lang ballbesittelse man faktisk benytter. Antall pasninger per angrep er trolig avhengig av den spesifikke spillsituasjonen man befinner seg i.

Hvorfor tror du det er mer effektivt med mer ballbesittelse?

– Jeg tror at utvikling i forsvarsdelen av spillet mot en mer organisert og bedre struktur også påvirker angrepsspillet. De store ubalansene hos forsvarende lag som man kan utnytte «direkte» ved hjelp av få pasninger er ikke lenger vanlig nå i løpet av en kamp. Utnyttelsen av ubalanse nå ofte innebærer forsterkning av de små ubalanse som finnes hos stadig bedre organisert forsvar. Derfor blir det ofte for enkelt å utnytte ubalanse ved hjelp av få pasninger. Så lenge angripende lag behersker det, er mange pasninger per angrep mer effektivt enn få pasninger per angrep nettopp på grunn av deres evne til å forsterke ubalanse underveis før avslutning.

Er det derfor man har gått vekk fra bruken av definisjonen «direkte fotball« til «fremoverfotball»?

– Jeg registrerer at i Egil Olsen og Odd Harald Hauge sin nye bok «Spill effektiv fotball» bruker betegnelsen «fremoverfotball». Så det er godt mulig det er derfor.

Hvor stor er forskjellen i effektivitet på angrep mot forsvarende lag i ubalanse og i balanse?

– Det er skapt en betydelig mindre andel skuddmuligheter og scoret mindre andel mål når det spilles mot et forsvar i balanse (henholdsvis 7% og 1%) enn når det spilles mot et forsvar i ubalanse (henholdsvis 29% og 22%).

Hvilke andre kriterier eller premisser er viktig for effektiv utnyttelse?

– Vi fant ut at ballgjenvinning og angrep på den siste tredjedelen av banen, altså på motstanderens banehalvdel, er hele seks ganger mer effektivt enn angrep fra første tredjedelen av banen. Så det er utrolig viktig å vinne ballen høyt på banen.

Det er jo Marcelo Bielsa sitt mantra. Rask gjenvinning høyt på banen. Pep Guardiola har jo også gjort det til sitt varemerke. Egil Olsen også, når jeg tenker meg om.

– Det er riktig. Barcelona er veldig gode på dette. Etter balltap er det intens jobbing for å få ballen tilbake så raskt som mulig. Deretter utnytte ubalansen hos motstanderen. Men dette krever enorm intensitet. Landslaget prøver jo også å gjennomføre dette.

Er det slik at kontringer er mer effektivt på bortebane? Hvor man kan ligge lavt, og ha mye bakrom å gjennomføre kontringer i.

– Nei. Dette var uventet og er veldig interessant. Hjemme var kontringer betraktelig mer effektivt enn omstendelig oppbygging når det spilles mot forsvar i ubalanse. Men på bortebane var det ingen forskjell.

Jøss. Det var overraskende. Hvorfor er det slik?

– Det vet vi ikke. Det må vi forske mer på. Det kan være at man ikke går fremover med like mange spillere på bortebane enn man gjør hjemme. I tillegg er det en spillemessig forskjell på hvordan et lag organiserer forsvaret sitt hjemme sammenlignet med borte. Men det er kun antagelser.

Så for å oppsummere. Den mest effektive måten å utnytte motstanderens ubalanse på er å vinne ballen høyt på banen og så spille i lengderetning?

– Ja, det er sånn at motstanderen også er med på å bestemme hvor man vinner ballen på banen. Sånn sett er evnen til å spille fremover med en gang etter ballvinning, med så mange pasninger som trengs, for å komme til avslutning, uansett hvor på banen man vinner ballen, avgjørende. Det krever intensiv jobbing defensivt, men også høy pasningspresisjon i stort tempo offensivt – en kombinasjon som ser ut å være et varemerke på hvordan Barcelona organiserer spillet sitt. Et annet interessant funn jeg kan tilføye: Det har tidligere vært veldig fokus på at pasninger skal spilles foran medspillere, og ikke på fot. Her fant vi nesten ingen forskjell i effektivitet. Vi fant heller ingen klar forskjell om du spilte lang- eller kortpasning. Dette tyder på at man trenger en mer funksjonell vurdering i spesifikke spillsituasjoner for disse variablene før man endelig kan konkludere med noe.

Hvordan forsvarer man seg mest effektivt? Press på ballfører står vel sentralt her?

– Vi har jo tidligere trodd at press på ballfører er det absolutt viktigste. Men det store utslaget ser vi om man i tillegg har sikring eller ikke bak seg. Det minimerer sjansene for både avslutninger og mål imot. Med press på ballfører innen én og en halv meter, en sikringsspiller innen fem meter og en tredjeforsvarer som dekker farlige rom bak, så slipper man nesten ikke inn mål.

Så soneforsvar fungerer?

– Ja. Er det noe vi er helt sikre på, er det at soneforsvar fungerer.

Albin Tenga er PhD ved Norges idrettshøgskole. Hans doktorgradsavhandling heter «Reliability and validity of match performance analysis in soccer: A multidimensional qualitative evaluation of opponent interaction».