Hallenstadion Zurich: Aldri har flere kandidater stilt til valg for å bli FIFA-president, aldri har valgkampen vært skitnere og aldri har det stått mer på spill for FIFA. Og, skulle storfavoritten sjeik Salman fra Bahrain gå av med seieren, går FIFA i oppløsning.
Tekst Andreas Selliaas
Den ekstraordinære FIFA-kongressen som avholdes i Zurich i dag er den viktigste kongressen i organisasjonens 112 år gamle historie. På konferansen skal det fattes to viktige beslutninger. 207 FIFA-forbund av 209 (Kuwait og Indonesia er suspendert) skal stemme over forslaget til reformprogram som den uavhengige komiteen ledet av Francois Carrard ferdigstilte i september i fjor, og som FIFAs eksekutivkomité i desember i 2015 godkjente og anbefalte den ekstraordinære FIFA-kongressen å slutte seg til. Dessuten skal arvtageren til Sepp Blatter velges.
Det viktige og nødvendige reformarbeidet som FIFA sårt trenger kommer i skyggen av presidentvalget. Den ekstraordinære kongressen er et resultat av omfattende korrupsjonsavsløringer blant FIFA-topper. Etter hvert som den ene FIFA-toppen etter den andre ble arrestert og siktet for alvorlig økonomisk kriminalitet begynte nettet også sakte, men sikkert og snøre seg rundt FIFAs eneveldige hersker Sepp Blatter. Da det ble avslørt en pengeoverføring på 17 millioner kroner fra Sepp Blatter til Michel Platini i 2011 for arbeid som Michel Platini angivelig skal ha gjort i perioden 1998-2002 ble det for mye selv for FIFAs egen etikkomité, og begge ble utestengt i først i åtte år, men fikk denne uken redusert utestengelsen til seks år.
Det betyr at FIFA i dag må velge ny president og at UEFA-president Michel Platini – som alle trodde skulle ta over etter Sepp Blatter – ikke har mulighet til å stille som presidentkandidat. Det åpnet opp for et race mellom de fem kandidatene som står på valg i dag.
Duket for ekstraomganger
I forkant av FIFA-kongressen har alle de seks regionale forbundene (UEFA, AFC, CAF, CONCACAF, CONMEBOL, OFC) hatt egne ekstraordinære kongresser for å ta stilling til reformforslagene og diskutere seg fram til hvilken presidentkandidat de stiller seg bak.
For å vinne i første valgomgang trenger kandidatene 2/3 av stemmene. Får ingen dette flertallet går alle bortsett fra kandidaten med færrest stemmer til andre valgomgang. Denne utslagsmetoden brukes helt til en av kandidatene får mer enn 50% av stemmene. Det betyr at kandidaten som får 138 stemmer i første valgomgang går av med seieren. Deretter vinner du hvis du får 104 stemmer. Slik fordeler stemmene seg i de seks regionale forbunden:
UEFA: 53
CONCACAF: 35
AFC: 46
CAF: 54
CONMEBOL: 10
OFC: 11
Tidligere har eksekutivkomiteene i UEFA og CONMEBOL sagt at de støtter Gianni Infantino og eksekutivkomiteene i CAF og AFC har sagt at de støtter sjeik Salman fra Bahrain. Det er lite sannsynlig at alle forbund følger anbefalingen til eksekutivkomiteene til sine regionale forbund. Liberia og Sør-Sudan har for eksempel sagt at de støtter Gianni Infantino, og etter et toppmøte mellom Vladimir Putin og kongen av Bahrain for et par uker siden ble det klart at Russland støtter sjeik Salman. CONCACAF og OFC er splittet og blant de 46 forbundene finner du støtte til alle de fem kandidatene.
Uansett ser det ikke ut som om noen av kandidatene får 2/3 flertall i første valgrunde. Det betyr at andrevalget til forbundene blir svært viktig. Det er dette det forhandles om i hotellbarene i Zurich i de siste timene før dagens valg.
Sjeik med lav profil
Valgkampen har vært ekstremt skitten og det er sjeik Salman som har hatt den mest aggressive kampanjen. Sjeik Salman har selv holdt en svært lav profil i offentligheten og konsekvent unngått kritiske spørsmål fra pressen og ikke ønsket å delta på noen debatter med de andre kandidatene. På den annen side har spinndoktorene hans operert med twitterprofiler for å sverte motkandidatene, betalt journalister for å skrive negativt om de andre kandidatene og sendt advokater fra beryktede Schillings i London mot journalister og andre som har kritisert ham og knyttet ham til tortur av fotballspillere i Bahrain. Sjeik Salman har hatt en sterk støttespiller i sjeik Ahmed fra Kuwait – også kalt The King Maker. Her i Zurich fortalte en nigeriansk journalist at sjeik Ahmed truet en av de andre presidentkandidatene med at sjeik Salman allerede hadde 150 forbund bak seg og at Salman ville knuse ham. Ikke akkurat en hyggelig tone mellom kandidater som sier de vil skape mer åpenhet og demokrati i FIFA.
Alle tror at sjeik Salman går av med seieren, men samtidig virker det som om UEFAs generalsekretær Gianni Infantino har samlet stadig større støtte. Infantino var en reservekandidat for Michel Platini og skulle trekke seg når Platini ble renvansket. Det skjedde ikke og i dag er han den sterkeste utfordreren til sjeik Salman. Det kan virke som Michel Platini har jobbet i kulissene for Infantino. Det betyr i så fall at Infantino har brukt en lobbyist som ikke har lov å engasjere seg i fotball fordi han er utestengt fra all fotball i seks år. Det er i seg selv tankevekkende.
Prins Ali som stilte mot Sepp Blatter forrige gang levnes liten sjanse og har den siste tiden blitt stadig mer desperat. Da det asiatiske og afrikanske forbundet inngikk en samarbeidsavtale tidligere i år med sjeik Salman i spissen (han er president i det asiatiske forbundet) protesterte prins Ali mot det han mente var et stemmesamarbeid for å få sjeik Salman som president og han forlangte utsettelse av hele kongressen. Han mente nemlig at delegatene underlagt de to regionale forbundene hadde blitt bedt om å ta bilde av stemmeseddelen for å bevise at de støttet linjen til eksekutivkomiteen. Det førte til at prins Ali ba om gjennomsiktige stemmebokser. Det ble avvist av FIFA.
De to siste kandidatene, Jerome Champagne og Tokyo Sexwale, levnes ingen sjanse.
Reformene
Selv om de fem kandidatene har kommet med forskjellige forslag til reformer må vinneren likevel ta hensyn til de reformene som den ekstraordinære kongressen vedtar – hvis de vedtar noen.
Blant forslagene er:
· 12 årsgrense for hvor lenge du kan ha FIFA-verv.
· Gjøre om FIFAs eksekutivkomité (FIFAs styre) som i dag har 27 medlemmer til et FIFA-råd med 36 medlemmer.
· FIFA-rådet skal kun ha en rådgivende funksjon og skal ikke ta beslutninger. Alle rådsmedlemmene skal integritetsjekkes.
· Minst seks av medlemmene i FIFA-rådet skal være kvinner og det skal velges minst en kvinne fra hvert av de seks regionale forbundene.
· Kommersielle beslutninger som for eksempel inngåelse av tv-kontrakter skal gjøres av et uavhengig generalsekretariat og ikke av FIFA-rådet. Tidligere er det FIFAs eksekutivkomité som har tatt disse beslutningene.
· Det skal innføres tiltak for kontroll over økonomien til de seks regionale forbundene.
· Lønn og godtgjørelser til FIFA-topper skal offentligjøres.
· Presidentens rolle endres fra en politisk representant til en symbolsk leder.
· Antallet komiteer skal reduseres fra 26 til 9.
For at reformforslagene skal vedtas kreves det ¾ flertall. Det virker som det er stor stemning for å vedta disse reformene. Det største problemet er likevel ikke å vedta disse reformene, men å sette vedtakene ut i livet. Tidligere er det foreslått og vedtatt gode reformtiltak uten at det har skjedd noe nevneverdig. Det er derfor vi sitter i Zurich i dag og skal velge ny FIFA-president.
Dyster lesning
Uavhengig av støtten blant de 207 delegatene, får den nye presidenten en enorm utfordring med å overbevise resten av verden om at han greier å fikse FIFA. Tidligere denne uken offentliggjorde Transparency International en rapport om tilliten til FIFA blant befolkningen. Det er trist lesning.
· 69% av fotballsupportere over hele verden har ingen tiltro til FIFA i det hele tatt.
· 50% mener at FIFA ikke greier å fikse sitt omdømme.
· 43% sier at de nyter fotball mindre på grunn av FIFA-skandalene.
· 60% sier at de ikke støtter noen av kandidatene.
Skulle sjeik Salman vinne presidentvalget er jeg redd disse tallene endrer seg til det verre. Mine kilder sier at UEFA igjen vil vurdere å trekke seg ut av FIFA hvis sjeiken fra Bahrain vinner. Mange av de europeiske landene kan ikke samarbeide med en president som er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene i sitt hjemland Bahrain. Med ham ved roret kommer sannsynligvis FIFA til å falle sammen.
Jeg gjentar: FIFA brenner.
