Hjem Artikler Er gatelaget en millionbutikk?

Er gatelaget en millionbutikk?

Av lars

Siden 2013 har Stabæk mottatt over 11 millioner kroner i offentlig støtte for å drive fotballag for rusavhengige. Men hvor mye av disse pengene har  klubben egentlig brukt på gatelaget?

Tekst: Lars Johnsen
Foto: Eivind Hauger

Remi, iført FFK-genser, keeper på blandingslaget Stabæk/Fredrikstad, sparker i stanga.
– Den skulle jeg ha tatt, men så er jeg egentlig ikke keeper da, sier han.
Etter to ganger 25 minutter i kamp mot Strømsgodsets gatelag, der den tidligere Godset-spissen Peter Kovacs er lagleder, har Remi sparket i stanga ytterligere sju ganger.

Vel halvveis ut i Stabæk/Fredrikstads kamp mot laget fra Drammen, sparker Asker og Vålerenga i gang på banen ved siden av. Laget fra Oslo hadde blitt forsinket.
– Faen dommer! Den var ute.

Ferdighetene varierer. Engasjementet er likt.
Ledere og skuelystne er pakket inn i tjukke klær. Det er minus seks grader og hver kvadratmeter av kunstgresset på Askers hjemmebane Føyka er skyggelagt. En av Stabæk-spillerne har likevel valgt «engelsk stil» – drakt, shorts og strømper, uten ekstra plagg for å holde seg varm.

Gatelag er et lavterskel fotballtilbud for rusavhengige, og denne iskalde onsdagsformiddagen i Asker er fem av klubbene som har slike prosjekter samlet til dyst. Når Fredrikstad og Stabæk var for få til å stille lag hver for seg, slo de seg like greit sammen.

– Det kom litt få i dag. Kanskje ble noen skremt av at TV2 hadde meldt sin ankomst, sier André Muri, den tidligere Stabæk- og Vålerenga-hardhausen som måtte legge opp på grunn av gjentatte hjernerystelser. Han er i dag prosjektleder og trener for Askers gatelag.

Stiftelsen
Fredrikstad var først ut i Norge med å starte gatelag, i 2011. Stabæk og Asker fulgte etter i 2013. I dag har 18 klubber dette tilbudet, fra Tromsø i nord til Start i sør.
– 1. januar blir vi 19. Fram Larvik starter opp gatelag, og blir en del av gatelagsfamilien på nyåret, sier Hedda Bie, daglig leder i Fotballstiftelsen.

Fotballstiftelsen så dagens lys i 2015, som et resultat av at klubbene ønsket å finne en form for samarbeid om sine gatelagsprosjekter. På den måten kunne de sende felles søknader om økonomisk støtte i stedet for 18 separate til offentlige instanser.

I 2018 mottok Fotballstiftelsen ni millioner kroner fra Helsedirektoratet og 5,250 millioner fra Nav. Fotballstiftelsen fordeler midlene ut til klubbene.

Støtten til klubbene variere ut fra ulike kriterier, blant annet oppstartstidspunkt og etter hvilken grad klubbene driver arbeidstrening for spillerne. Målet er å få flest mulig ut i jobb.

Hedda Bie, daglig leder i Fotballstiftelsen

Har klubben et strukturert opplegg for å følge opp spillerne slik at de kommer ut i arbeidstrening, får den litt mer enn om den ikke gjør det.
– Arbeidstreningen starter gjerne klubbnært. En fotballklubb har masse oppgaver, vedlikehold av baner eller bidra til at det ser pent og fint ut eller arbeid i forbindelse med kamparrangementer. I Asker bidrar noen av spillerne som trenere på klubbens fotball-SFO, forteller Bie.

Hun forteller at stiftelsen i høst gjennomførte en undersøkelse av omtrent 300 spillere som hadde vært innom gatelagene i 2018. 40 var nå i arbeid eller utdanning.

Mange stiller opp gratis for å gi et best mulig tilbud til gatelag-spillerne.
– Det er mange frivillige som hjelper til rundt gatelagene både i det daglige og under større arrangementer, sier Hedda Bie.

Hun nevner Stabæk som en av klubbene der trenerapparatet består av frivillige.

– Vi stipulerer med at kostnader for å drive et gatelag er mellom 700 000 og 900 000 avhengig av blant annet frivillighet rundt laget, omfanget av tilbudet, deltakelse i seriespill, geografisk

André Muri, prosjektleder og trener for Askers gatelag.

plassering og eventuelt hvilke samarbeidsavtaler klubbene har. Fotballstiftelsen dekker opp for trener-/laglederjobb. Mange av de involverte kombinerer jobb for gatelaget med andre oppgaver i klubben, sier Bie, som begynte i Fotballstiftelsen i oktober. Hun kom fra jobb i Helsedirektoratet.

André Muri i Asker mottar i overkant av 300 000 kroner i lønn for oppgavene som prosjektansvarlig og trener for gatelaget, forteller Rune Klemetsdal, daglig leder i Asker Fotball. De andre arbeidsoppgavene han har i klubben betales ut fra klubbens ordinære budsjett.

Fikk frivillighetsprisen
Stein Johansen, trener for Stabæks gatelag, rusler mot varmere strøk, det vil si Føyka-garderobene, etter 1-8 mot Strømsgodset. Han har vært medlem i Stabæk siden han var sju år gammel, og har vært med i trenerapparatet til Stabæks gatelag i fire år. Det gjør han og de andre helt gratis. I 2017 fikk Johansen og de andre gatelagstrenerne i Stabæk frivillighetsprisen av Bærum Kulturråd.

En av trenerne, Mark Hansen, fikk tidligere litt betalt for å bidra som trener. Som trener på jentesiden i klubben fikk han en lønn som også inkluderte to økter i uka på gatelaget. Det ble tøft økonomisk for klubben, forteller han, og han valgte å si fra seg lønn fra gatelaget.

– Det var ikke de store pengene. Mitt bidrag til prosjektet var å gå inn som frivillig i stedet, sier Hansen.
I dag jobber han, i likhet med de andre gatelagstrenerne, gratis.

Klubben tilbyr to treninger i uka. Spillerne bringes til Nadderudhallen, den kombinerte svømme- og idrettshallen ved siden av Nadderud stadion. Ved ankomst er det frokost i Nadderudhallens kantine, som de låner gratis. Maten er sponset, den tilrettelegges og serveres av medlemmer i Civitan, en frivillig organisasjon som «arbeider for å skape et bedre samfunn, gjennom å hjelpe enkeltmennesker og å engasjere oss i nærmiljøet».

– Så skifter spillerne og går ut og trener en time, sier Stein Johansen

Stein Johansen, trener for Stabæks gatelag.

Av og til, forteller trenerteamet, får spillerne også varm lunsj etter trening sammen med A-laget, om de tilfeldigvis er ferdig med treningen på omtrent samme tid.

Hansen påpeker at han bare er med på fotballdelen.
– De andre i trenerteamet, de jobber mange timer, det gjør de. De går i møter med Nav, de følger opp spillerne i forbindelse med jobbmuligheter.

Hansen omtaler Stein Johansen som «prosjektets primus motor».

Johansen forteller at det tok tid å bygge relasjoner til spillerne. Etter flere år og mange timer på feltet og i buss til kamper og turneringer, har spillerne sluppet ham inn på seg. Dette er mennesker som er vant skuffelser.

– Når spillerne først åpner seg opp…og fotballen er en fantastisk fin arena. Det er mestring, det er roller, man skal prestere som et lag. Fotballen har mange likhetstrekk med livet de lengter etter, forteller Johansen.

Oppmøtet kan variere.
– På mandag var vi fire, på turnering forrige uke var vi 14.

– Dette er en viktig del av samfunnsansvaret til eliteklubbene. Det er viktig å vise at Stabæk ikke bare er for rike bæringer.

Det fotballmessige tar trenerteamet seg av, men det er noe administrasjon rundt laget, spesielt inn mot offentlige instanser som Nav, den dagen en spiller føler seg klar til å gå videre i livet.

Det er også oppgaver som gjerne faller på den  gratisarbeidende treneren.
– Det er delvis jeg som gjør det, og delvis en annen som har en stilling, ikke full stilling, men som jobber med dette på Stabæk-kontoret – Espen Lindmark. Men det blir gjerne sånn at de ringer meg når de trenger Nav-hjelp og lignende. På grunn av relasjonene…jeg kjenner historiene deres, jeg kjenner Nav-systemet, som kan være vanskelig å navigere seg gjennom. I den grad vi kan hjelpe dem, gjør vi det, sier han.

Personen Johansen nevner som den som jobber på Stabæk-kontoret med gatelaget, dog «ikke full stilling», Espen Lindmark, er prosjektleder for gatelaget. Han står også oppført på Stabæks hjemmeside som administrativ leder for Stabæk Fotball Kvinner. Han var nestleder styret i Fotballstiftelsen i 2016 og 2017, samme stiftelse som i bevilget til sammen én million kroner til gatelaget til Stabæk for 2016 og 2017. Lindmark var ikke å se da Stabæks gatelag spilte på Føyka.

Siden oppstarten i 2013 har Stabæks gatelagsprosjekt mottatt over 11 millioner kroner i støtte – 7,5 millioner fra Bærum kommune og 3,5 millioner fra Fotballstiftelsen, Helsedirektoratet og Norsk Toppfotball.

Eposter
Torsdag 13. desember ringte vi Jon Tunold, daglig leder i Stabæk Fotball, for å høre om motivasjonen bak å starte et gatelag og hvordan midlene de mottar faktisk blir brukt. Han hadde ikke tid til å prate med oss akkurat da, det var svært hektisk for tiden. Å være daglig leder i en toppfotballklubb er en døgnet-rundt-jobb.

– Det kan jeg love deg det er. Og ikke bare ukedager, men helger også, sier han.

Stabæk måtte gjennom kvalifisering for å beholde Eliteserie-plassen. Det har forskjøvet prosessene. Han står midt i å forhandle trenerkontrakter for klubbens aldersbestemte lag.

Vi ble enige om å sende spørsmål på epost, og sendte dem samme ettermiddag og ba om svar i løpet av mandag 17. desember – en tilsvarsfrist på fire dager.

I de økonomiske rapportene for gatelaget Stabæk har sendt Bærum kommune i forbindelse med søknad om midler, er det flere interessante poster, som vi stilte spørsmål om.

Mandag mottok vi en epost der Tunold fortalte at han ikke hadde fått tid til å se på spørsmålene, og trengte ut uka på å svare. Det var «ekstremt hektisk nå før jul». Før vi rakk å svare, kom en ny epost. Tunold hadde fått sett «nærmere på saken» og stilte en rekke spørsmål tilbake: om hva hovedpremisset for artikkelen var, om kildegrunnlag, hvilke andre som skulle intervjues og hvor en eventuell kritikk kom fra.

Vi fikk flere eposter fra Tunold der han skrev at man jobber døgnet rundt i en fotballklubb. «Det handler om hva man kan prioritere for å komme gjennom dagene med helsa i behold. Det må du som journalist ha respekt for», skrev han og ba om ytterligere tid.

Han la også til at «jobben vi gjør med gatelaget er noe vi er særdeles stolte av og som har gitt mange ‘skjebner’ et nytt og bedre liv».

Vi ba om svar innen onsdag 19. desember klokka 12:00 – nesten sju dagers tilsvarsfrist. Tunold sendte to nye eposter og ba blant annet «om å få lese igjennom hele artikkelen før den publiseres for å sikre at våre svar kommer riktig frem».

For ordens skyld: ingen får lese Josimars artikler før publisering. Når vi intervjuer noen over telefon eller ansikt-til-ansikt kan vedkommende få lese sine egne sitater, om personen ber om det.

På ettermiddagen tirsdag 18. desember fikk vi et svært langt svar.
Svaret er vedlagt i sin helhet mot slutten av denne artikkelen.

Dagen etterpå, onsdag 19. desember, møtte Josimar opp på frokosten til gatelaget. Vi støtte på Espen Lindmark i gangen utenfor kantina i Nadderudhallen. Han ønsket ikke Josimars tilstedeværelse rundt gatelaget.

Han fortalte at han nå jobber 100 prosent med gatelaget, at han hadde gjort det i lang tid, og han bare så vidt arbeidet med Stabæk Fotball Kvinner.
Gatelaget var faktisk en 200 prosentstilling, hevdet han, ettersom han må stille opp døgnet rundt.

Sist Josimar traff på Lindmark var på Ullevaal Stadion i oktober da Espelund-utvalget la fram sin innstilling om endringer i kvinnefotballen.

Direktørlønn?
Under kostnader «egne ansatte» har klubben ført opp 985 000 kroner for 2019. I 2018 var beløpet de trengte for administrere gatelaget 930 190 kroner. I 2017 var det 983 425.

Til sammenligning har Jon Tunold som daglig leder i Stabæk Fotball – en døgnet-rundt-jobb – ifølge Stabæk Fotballs årsrapport en årslønn på 960 000 kroner.

Totalt i perioden 2014-2019 har Stabæk oppført nesten 5,8 millioner kroner under posten «lønn egne ansatte» for gatelaget.

Kan det stemme at administrasjonskostnadene for gatelaget, som møtes to ganger i uka, der trening og servering av mat gjennomføres av frivillige, der også mye av det administrative og oppfølgingen av spillere utenfor banen også gjøres av gatelagets frivillge trenerteam, er på nivå med en direktørstilling i en toppfotballklubb?

Tunold påpeker i sitt svar at summen 985 000 kroner er inkludert sosiale utgifter, at reelle lønnskostnader er 730 000 kroner, der lønn til Espen Lindmark, som ifølge Tunold i dag jobber 100 prosent med gatelaget, eller 200 prosent ifølge Lindmark selv, utgjør hoveddelen av lønnsutgiftene. I tillegg, skriver Tunold, er det fire-fem andre i klubben som bruker tid på dette og har gatelaget som del av en stillingsbrøk, at flere i klubben bruker masse tid på dette. Ifølge Josimars kilder, inkludert trenerteamet, tar Espen Lindmark seg bare «delvis» av det administrative arbeidet og oppfølging av spillerne.

Seks dager før mottak av eposten fra Tunold, fortalte gatelagstrener Stein Johansen Josimar at Lindmarks jobb for gatelaget ikke var en full stilling.

Brøk
Vi spurte om lønnsutgiftene Stabæk har oppført går til å dekke Espen Lindmarks rolle som administrativ leder for Stabæk Fotball Kvinner. Det ble blankt avvist av Tunold.

«Det har aldri forekommet noen overføring av lønnsmidler fra gatelaget til Stabæk Fotball Kvinner. Espen Lindmark har tidligere hatt en delt rolle som administrativt ansvarlig for Stabæk Fotball Kvinner, og ble da lønnet for dette gjennom Stabæks ordinære lønnsbudsjett. Han jobber nå 100 prosent med oppfølging av tidligere og nåværende spillere på gatelaget», sier Tunold i eposten.

At oppgavene i forbindelse med gatelaget, og lønnsutgiftene er delt i brøker er ikke uvanlig, slik Tunold påpeker i sin epost til Josimar. Ansvarlig for gatelaget i Brann, Linn Espeland, forteller at alle de involverte i Branns gatelag får betalt. Hun vil ikke si hvor mye de har i lønnsutgifter, men at det ligger nærmere 500 000 kroner enn 900 000.

Rune Klemetsdal, daglig leder i Asker Fotball, forteller at klubbens totale lønnskostnader til gatelaget ligger på 650 000 kroner inkludert sosiale utgifter. Litt over halvparten av dette går til lønn for André Muri, som får betalt som både prosjektleder og trener for Askers gatelag.

Ekstra økter?
«Det er i beste fall en villfarelse å tro at å drive et gatelag kun havner om å fasilitere treningsøkter og lede/gjennomføre kamper og turneringer. Alt annet arbeid som ligger rundt dette, tar faktisk mye mer tid», hevder Tunold, og sier videre at det i mange av ukene i året gjennomføres ekstra treningsøkter enn de to faste øktene i uka – «120-130 totalt».

I Stabæks aktivitetsrapport for gatelaget sendt Bærum kommune 5. oktober 2018, står det ingenting om ekstraøkter. «Vi har hatt fast trening to ganger i året pr. uke gjennom hele året siden vi startet (2013).» I rapporten kan vi derimot lese om treningsøkter som har falt bort på grunn av sommerpause og helligdager. Rapporten lister opp hvor mange som har deltatt på treningene høsten 2018 – mellom fire og 14 spillere. Én kolonne for mandagstreningene, og én kolonne for onsdagstreningene. Ingen ytterligere.

Gatelagstrener Mark Hansen forteller Josimar at han ikke er kjent med at det er flere enn to økter i uka.

Gratis, gratis og gratis
Under punktet «faste rutiner» har Stabæk oppført summen 110 000 kroner i utgifter til «frokost/servering» for 2019. Maten er sponset, det er en nullutgift for klubbene, bekrefter Nina Aas, sponsorsjef i Orkla Foods. Daglig leder i Nadderudhallen, Christer Aafloen, forteller at Stabæks gatelag låner kantina i hallen gratis. Den frivillige organisasjonen Civitan tilrettelegger og serverer maten – helt gratis, opplyser Terje Voll i Civitan.

Til tross for gratisbidrag, har denne posten økt fra 68 000 kroner i 2014 til 110 000 i 2019. Totalt i perioden 2014-2019 har Stabæk oppført 551 315 kroner i utgifter til «frokost/servering».

I følge Tunold er det bare delvis korrekt at maten og servering er dekket opp av sponsorer og frivillige. Orkla kan bare levere et begrenset antall produkter, sier han, «som langt fra er tilstrekkelig når spillerne skal serveres skikkelige måltider». Brød, melk, frukt og pålegg Orkla ikke kan levere kommer ifølge Tunold i tillegg.

Gatelaget til Brann har tilsvarende Orkla-avtale som Stabæk. Ferskvarer må de kjøpe ved siden av når spillerne på Branns gatelag skal spise i forbindelse med lagets to ukentlig økter. Dette koster ifølge Branns gatelagsansvarlig Linn Espeland 500 kroner i uka – 25 000 kroner i året.

Tunold skriver også at spillerne også får varm lunsj etter treningene, som kommer i tillegg til den sponsede maten og det frivillige arbeidet med servering, det samme gjør middag til begge lag, inkludert støtteapparat, ved kamper.

Gatelagstrenere forteller Josimar at spillerne spiser sammen med A-laget – når det klaffer tidsmessig.

Ifølge rapporten for gatelagets aktivitet sendt Bærum kommune står det at det er utfordring å få til felles lunsj ettersom «herrer A har ulike tider for trening og spising, mens vi (gatelaget) jobber etter prinsippet om forutsigbarhet, samme tider hver uke».

Rapporten forteller videre at det i 2018 er servert varmmat «et par ganger» i forbindelse med kamper mot andre lag.

Får betalt, oppgir leie
Bak posten «leie bane/garderobe/samlingssted» står summen 390 000 kroner. De økonomiske rapportene Stabæk har sendt kommunen viser at klubben har oppført kostnader tilhørende denne posten på over 2,3 millioner kroner i perioden 2014-2019.

Kantina i Nadderudhallen låner de altså gratis, og Stabæk betaler heller ikke leie for bruk av baner eller garderober i tilknytning til Nadderud. Tvert i mot: de får faktisk betalt for å drifte anlegget. Bærum kommune har en driftsavtale med Stabæk Fotball om Nadderud stadion. Klubben har ansvaret for vedlikehold og drift av stadionområdet, og for det mottar de nesten 1,3 millioner kroner årlig. De får i tillegg 50 000 kroner for hver av de to tilknyttede kunstgressbanene. Stabæk disponerer, i henhold til avtalen, banene og garderobene fritt. Og: klubben beholder alle inntekter fra eventuell utleie av Nadderud-banene, bekrefter Dag Stien, konstituert leder i Natur og idrett i Bærum kommune.

Tunold skriver at summene Josimar oppgir som driftsstøtte fra kommunen –  hentet fra driftsavtalen mellom klubben og kommunen som Tunold har underskrevet på vegne av Stabæk – «stemmer delvis». Han sier Stabæk totalt har 3,5 millioner kroner i utgifter på hele anlegget, at prisen per brukstime ligger på omtrent 2000 kroner gjennom hele året. Summen på 390 000 kroner er ikke baneleie, skriver han, men «en fordeling av kostnadene mellom de ulike brukerne i klubben, uavhengig av om disse er interne/egne lag eller eksterne leietagere. Andelen som er belastet drift av gatelaget tilsvarer det antall timer dette laget benytter baner til kamp og trening, samt respektiv andel renhold av garderober».

Regnestykkene
I Stabæks aktivitetsrapport for 2018 omtales gatelaget som et lavterskeltilbud der målet er «å bidra til at brukere kommer seg opp og inn i samfunnet igjen».

Banene måkes og varmes opp for Stabæks 45 fotballag uansett. Når da dette lavterskeltilbudet får bruke banen  to treningstimer i uka pluss 10 kamper gjennom sommerhalvåret, pådrar de klubben en årlig kostnad på 390 000 kroner, ifølge Stabæk.

Tunold oppgir 3,5 millioner kroner som klubbens kostnader til drift av Nadderud-banene. Trukket fra driftsstøtten fra kommunen på 1,4 millioner kroner betyr at det er 2,1 millioner kroner i utgifter som må dekkes opp.

Dersom man deler 2,1 millioner kroner flatt på Stabæks 45 fotballag blir det ca. 47 000 kroner per lag – noen av disse lagene vil benytte anleggene mindre enn gatelaget, andre betraktelig mer.

Ganger man opp 390 000 med 45 lag, blir det over 17,5 millioner kroner.

Om gatelaget, som trener på halv bane, med et oppmøte på mellom fire og 14 spillere på trening to dager i uka, belaster banen til en kostnad på 390 000 kroner, må bety at ett elitelag i ungdomsavdelingen, som trener fire ganger i uka på full bane, må belaste banen til en kostnad på nesten 1,6 millioner kroner.

390 000 kroner delt på 2000 kroner, som Tunold oppgir som prisen per brukstime hele året, gir 195 brukstimer – betydelig mer enn det gatelaget benytter Nadderud.

Nadderud-banene er kommualt eid, og i driftsavtalene mellom klubber som disponerer kommunale anlegg og kommunen ligger det en del føringer.

Skulle et annet lag ønske leie banene på Nadderud, kan Stabæk, i henhold til driftsavtalen, maks kreve 140 kroner i timen i baneleie i sommersesongen, som er definert som perioden fra 1. april til og med 31. oktober. For et lag som trener to timer i uka, vil leiekostnaden for sommerhalvåret bli under 8000 kroner.

Ettersom vinterdrift av fotballbaner er definert som en ikke-kommunal oppgave av Bærum kommune, må klubber som drifter baner stå for denne kostnaden selv om de ønsker å holde åpent om vinteren. Kommunen har derfor ikke spesifisert noe øvre tak på hva en klubb kan kreve i leie. I henhold til avtalen mellom kommunen og Stabæk fastsettes utleieprisen av Stabæk Fotball selv, «dog begrenset til kostnadsdekning».

Vinterutleie av kommunalt eide baner skal ikke kunne brukes for generere et overskudd for klubben som har driftsansvaret for banen, forteller Dag Stien i kommunen.

Ifølge en kilde i Stabæk, tar klubben opp mot 1850 kroner i timepris i vinterutleie. Leie av halv bane for å trene 7er-fotball, som et gatelag gjør, koster ifølge kilden omtrent 900 kroner per time. De prisene er ikke ulik baneleie om vinteren hos andre klubber i Bærum som Josimar er kjent med.

Med de prisene og to treninger i uka fordelt på fem vintermåneder og sju sommermåneder, vil kostnaden for en leietaker komme opp i litt under 50 000 kroner i året.

Banen på Snarøya
I sin forklaring over høye banekostander, bruker Tunold den kommunale kunstgressbanen med undervarme på Hundsund på Snarøya for å vise hvor mye det faktisk koster å leie fotballbaner.

«Dette kan ytterligere eksemplifiseres gjennom å se på kommunens egen bane på Hundsund har som et eksempel denne prisen: Hundsund kunstgress er oppvarmet, og kan leies av idrettslag. Her må kostnader til undervarme og/eller stadionlys etter avtale dekkes av leietaker. Og prisen for en times leie der er 1675 kroner», skriver han.

Rolf Halvorsen, avdelingsleder for idrett i Bærum kommune, bekrefter at utleieprisen er 1675 kroner per time på kunstgressbanen på Hundsund – i vinterhalvåret. For sommerhalvåret koster det, i likhet med alle andre kommunalt eide baner, 140 kroner per time, forteller Halvorsen.

100 treningstimer på 11er-banen på Hundsund, fordelt på fem vintermåneder og sju sommermåneder, ville ha kostet 74 800 kroner i baneleie.

For 390 000 kroner kan man kjøpe 233 vintertreningstimer på den oppvarmede banen på Hundsund – eller fullt belegg fra klokka 07:00 til 23:00 hver dag i to hele vinteruker, pluss litt til.

Tunold hevder 390 000 kroner gatelagets bruk av Nadderud-baner og garderober er reelle kostnader.

Tilskuerutgifter
Under «andre arrangementer» i gatelagsbudsjettet står beløpet 32 500 kroner ved posten «tilskuer Stabæk-kamper».

32 500 kroner i året tilsvarer 17 sesongkort på nedre hovedtribune på Nadderud, til 1900 kroner per stykk (2019-pris).

I perioden 2014-2016 var denne posten på hele 81 000 kroner per år. Det tilsvarer 42 sesongkort hvert år på samme tribune, regnet ut fra 2019-prisen på sesongkort.

Billettene til Stabæks fotballkamper som deles ut til gatelagsspillerne er noe Stabæk kostnadsfører på gatelagsbudsjettet – selv om klubben slett ikke trenger å betale for egne arrangementer.

Totalt for perioden 2014-2019 skal Stabæks gatelag ha hatt tilskuerutgifter på Stabæk-kamper på 340 500 kroner.

Ifølge Tunold er dette «salgbare billetter til hovedtribunen»  og kostnadsføres deretter. Stabæk ser ingen grunn til at billettene som deles ut til gatelaget ikke skal være en del av det totale kostnadsbildet for driften av gatelaget.

De offisielle tilskuertallet – «basert på antall solgte billetter» – viser et snitt på 3655 tilskuere i 2018. Nadderud stadions tilskuerkapasitet er ifølge Stabæks hjemmeside 4938. Det er godt med ledig tribuneplass.

Tunold skriver kostnadsføring av billetter til gatelagsspillere praktiseres likt av andre toppklubber.

Ifølge Linn Espeland i Brann deler de ut 1000 gratisbilletter i året til sine kamper som del av klubbens samfunnsengasjement, inkludert til spillerne på gatelaget. De kostnadsfører ikke billettene.

Kommune med kontroll?
Vi tok kontakt med Grete Syrdal, kommunalsjef Helse og sosial i Bærum kommune, og spurte hvilke kontroller kommunen har gjennomført for å sikre at tilskuddene faktisk går til den aktiviteten de er ment for.
– Det har vært rapportert politisk ved flere anledninger, svarte hun i en epost og la ved de økonomiske rapportene for gatelaget.

Vi sendte oppfølgingsspørsmål per epost knyttet til de konkrete utgiftspostene nevnt i denne artikkelen: Om lønnskostnadene, utgifter til leie av baner og garderober klubben får betalt av kommunen for å drifte, utgifter til «frokost/servering» som dekkes av sponsorer og frivillige, og utgiftsposten «tilskuer Stabæk-kamper».

– Vi stiller krav om og har mottatt revisorgodkjent attest for prosjektregnskapet fra 2017. Vi har ikke hatt mistanke om mislighold, som skulle tilsi ekstra kontroll. Vi kommer til å følge opp informasjonen fra Josimar og jeg vil be Stabæk fotball om en nærmere redegjørelse, skriver hun i en epost der prosjektregnskapet for 2017 er vedlagt.

Stabæk-svar
Er budsjettene satt opp for at Stabæk skal få maks ut fra offentlige instanser under dekke av et samfunnsengasjement, for så å blir brukt til ordinær drift?
Vi stilte flere spørsmål til daglig leder i Stabæk, Jon Tunold.

Dere får 550 000 kroner i støtte fra Fotballstiftelsen. I hvor mange år har dere fått det?
– Vi har fått overføringer fra Fotballstiftelsen siden 2015, og størrelsen avhenger av antall klubber som er med i ordningen, samt størrelsen på årlige bevilgninger fra Helsedirektoratets årlige evt. bevilgninger. Stabæk var en av initiativtakerne til å etablere en stiftelse slik at satsingen på gatelag kom inn i ordnede former. Hele 18 klubber driver nå egne gatelag, og vi er stolte av å ha vært med å bidra til denne veksten. Vi har aldri fått en eneste negativ tilbakemelding, verken fra Bærum kommune, NAV, Fotballstiftelsen eller Helsedirektoratet.

I kostnadsrapporten sendt Bærum kommune har dere oppført 985 000 kroner i budsjett for 2019 under kostnader for «egne ansatte». Spillerne på gatelaget møtes to ganger i uka til måltid og trening. Måltidet serveres av frivillige, treningen gjennomføres av frivillige. Du tjener 960 000 kroner som daglig leder i Stabæk Fotball.
Er personen med ansvaret for gatelaget den i Stabæk-administrasjonen som har høyest lønn?
– Det er flere forutsetninger ved dette spørsmålet som ikke er riktige, det vil si satt sammen og tolket på gal måte. For det første inkluderer lønnsposten du viser til kostnader som arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader, pensjon etc, så reelle lønnskostnader er cirka 730.000 kroner. I Stabæk er det 4-5 personer i vår administrasjon og sportsavdeling, som gjennom uken, måneden og året bruker deler av sin arbeidstid på tilrettelegging for gatelagsvirksomheten. Dessuten utgjør hoveddelen av denne lønnsposten lønn til vår ansvarlige for Gatelaget – Espen Lindmark – som nå har dette som en 100 prosent stilling. Helt frem til i år, da klubbens trenerapparat har frigjort tid for å stille opp på dugnad for klubben, har lønnsposten også gått til å lønne trenere. Det er altså flere personer som defineres inn med ulike lønnsbrøker her. Det er faste ansatte som i løpet av uken og året bruker mye tid på dette prosjektet, tid man ellers kunne brukt på annet arbeid for klubben. Såvidt vi erfarer andre klubber, der driften av gatelaget ligger hos klubbene, og ikke kommunen, nøyaktig samme måte å regnskapsføre utført arbeid i dette prosjektet.

Det er i beste fall en villfarelse å tro at å drive et gatelag kun havner om å fasilitere treningsøkter og lede/gjennomføre kamper og turneringer. Alt annet arbeid som ligger rundt dette, tar faktisk mye mer tid. Spillerne møtes til trening to faste treninger i uken, 50 uker i året. I mange av ukene gjennomføres det også ekstratreninger, så det er i løpet av et år snakk om 120-130 treningsøkter I tillegg kommer en rekke kamper og turneringer, både på Nadderud og forskjellige steder i landet. Våre folk bruker også mye tid på å følge opp spillerne på individuell basis; de er med i møter hos f.eks NAV, politiet, konflikthåndtering, rusomsorgen, Rubo og Saub – eller hjelper dem med andre praktiske gjøremål. Vi legger også til rette for arbeidstrening, og har så langt hjulpet flere av våre spillere inn i fast jobb og en tryggere, mer forutsigbar, tilværelse. Våre folk bruker også tid på å samtale med, og følge opp, tidligere spillere. Dette er i tillegg mennesker som ikke alltid forholder seg til normal kontortid, så mye av arbeidet gjøres på kveldstid, og ofte også i helger og ferier. Foruten de frivillige og de nevnte 4-5 Stabæk-ansatte, er det flere andre ansatte i klubben som også bruker tid og ressurser på Gatelaget, uten at dette kostnadsføres i prosjektet.

Espen Lindmark er prosjektleder for gatelaget. Går hele eller deler av summen dere har satt opp som kostnader «egne ansatte» til lønn for Espen Lindmark i hans rolle som administrativ leder for Stabæk Fotball Kvinner?
– Igjen må jeg påpeke at premisset for spørsmålet ikke stemmer. Det har aldri forekommet noen overføring av lønnsmidler fra Gatelaget til Stabæk Fotball Kvinner. Espen Lindmark har tidligere hatt en delt rolle som administrativt ansvarlig for Stabæk Fotball Kvinner, og ble da lønnet for dette gjennom Stabæks ordinære lønnsbudsjett. Han jobber nå 100 prosent med oppfølging av tidligere og nåværende spillere på Gatelaget.

Under punkter «Trening/faste rutiner» har dere satt opp 90 000 kroner i transportutgifter?
– Ja, det er korrekt.

Hvem henter spillerne?
– Vi har en avtale med et eksternt transportselskap som henter spillerne til trening og kjører dem hjem igjen. Sjåføren bruker også tid på å kontakte spillerne på morgenen ettersom de ikke alltid står klare der de skal hentes og behøver hjelp til å vekkes om morgenen. Spillerne har direkte kontakt med sjåføren, og kan også hentes på andre plasser enn der de vanligvis hentes, hvis de gir beskjed om det. Som tidligere nevnt skal alle spillerne fraktes til og fra 2-3 treninger i uken, 50 uker i året. I tillegg kommer transport til og fra en rekke turneringer, både på Nadderud og forskjellige steder i landet. Bryter man ned disse 90.000 kronene på antall kjøringer, og lengden på disse, vil man raskt se at de reelle transportutgiftene er langt større. Disse 90.000 er tilskudd til transportkostnader.

Vi innførte organisert transportløsning som en prøveordning, men innså raskt at dette faktisk var et viktig suksesskriterium for å skape forutsigbarhet og forpliktelse blant spillerne, slik at de faktisk kommer seg på trening, og opplever dette som noe fast, trygt og med lavest mulig terskel for å stille opp. Transporten har også et meget viktig sosialt aspekt, og har bidratt til økt integrering på tvers av nasjonaliteter.

Er det en tjeneste Stabæk Fotball bærer kostnaden av, eller tas den kostnaden av andre?
– Stabæk Fotball bærer kostnadene gjennom tilskudd, og totalkostnaden ligger som sagt over det skisserte beløpet pr. år.

Under «frokost/servering» har dere satt opp 110 000 kroner i utgifter.Servering gjøres av frivillige som stiller opp gratis. Den foregår i kantina i Nadderudhallen som lånes ut gratis. Maten er donert av sponsorer. Kan du forklare hvordan dere kan føre opp kostnader til «frokost/servering» på 110 000 kroner?
– Dette er bare delvis korrekt. Det er riktig at deler av maten doneres av sponsorer, først og fremst Orkla. Men Orkla bidrar bare med et begrenset antall produkter, som langt fra er tilstrekkelig når spillerne skal serveres skikkelige måltider. For eksempel kommer varm lunch etter trening, middager til begge lagene og støtteapparat etter kamper i tillegg – det samme gjør melk, brød, frukt og pålegg som Orkla eller eventuelt andre sponsorer ikke kan levere. Spillerne får både felles frokost når de samles, og varm lunsj etter trening.

Under «leie bane/garderobe» har dere satt opp 390 000 kroner. Stabæk har driftsansvaret for Nadderud stadion, inkludert garderobene, og får 1,285 millioner kroner for det av Bærum kommune. Dere får 50 000 kroner for å drifte hver av de to kunstgressbanene på Nadderud, altså 100 000. Gatelagets trening foregår på dagtid, på et tidspunkt uten aktivitetspress på banene.
I avtalen om driftsansvar for kunstgressbanene står det at maks utleiepris i sommersesongen (1. april til 1. november) er 135 kroner pr time.
Hvordan kan dere oppføre 390 000 i leie for baner og garderober dere ikke har leieutgifter på –  som dere derimot allerede har fått betalt for å drifte?
– Igjen må jeg få lov til å korrigere premissene og påstandene som er innbakt i spørsmålet, for dette er bare delvis riktig. Summene som er oppgitt på driftsstøtte fra kommunen stemmer delvis og skal dekke drift av all bygningsmasse og hele anlegget på Nadderud. Faktum er at Stabæk totalt har 3,5 millioner i driftskostnader bare på drift av banene på Nadderud, til vedlikehold og oppvarming. Bare oppvarmingen av banene utgjør omtrent 2 millioner pr. år. Kostnaden for å drive banene på Nadderud ligger på ca. kr. 2.000,- pr. brukstime i snitt pr. år, noe lavere i sommerhalvåret og høyere i vinterhalvåret.

Det medfører for øvrig ikke riktighet at treningene skjer “…på et tidspunkt uten aktivitetspress på banene”. Presset på banene er nemlig svært høyt på de to treningsbanene som Stabæk disponerer, hvis man ser på totalt aktivitet for seniorlag, alle akademilagene og bredden. Gatelaget er avhengige av forutsigbarhet i treningstider (fast oppmøte, faste ritualer, måltider mm), og treningen skjer på tidspunkter da også andre lag har mulighet til å trene, blant annet A-lagene og NTG/NTG-u-lagene.

Summen du referer til er ikke baneleie, men en fordeling av kostnadene mellom de ulike brukerne i klubben, uavhengig av om disse er interne/egne lag eller eksterne leietagere. Andelen som er belastet drift av Gatelaget tilsvarer det antall timer dette laget benytter baner til kamp og trening, samt respektiv andel renhold av garderober.

Dette kan ytterligere eksemplifiseres gjennom å se på kommunens egen bane på Hundsund har som et eksempel denne prisen: Hundsund kunstgress er oppvarmet, og kan leies av idrettslag. Her må kostnader til undervarme og/eller stadionlys etter avtale dekkes av leietaker. Og prisen for en times leie der er 1675 kroner.

Under «andre arrangementer» har dere satt opp 32 500 kroner på en post kalt «tilskuer Stabæk-kamper»? Ja I stedet for å gi gatelaget gratisbilletter, er det slik at dere kjøper billetter til deres egne arrangementer, og sender regningen videre til kommunen?
– Vi «sender ingen regning til kommunen», men det er naturlig at alle deler av klubben belastes internt for billettkostnader. Vi ser ingen grunn til at ikke disse billettene skal være en del av det totale kostnadsbilde. Dette er salgbare billetter på hovedtribune, og kostnadsføres deretter. Slik praktiserer også andre toppklubber som driver gatelag, men postens størrelse vil selvfølgelig variere fra klubb til klubb, avhengig av prisen på tilsvarende billetter.

Er dette budsjettet satt opp for å få maks ut fra offentlige instanser under dekke av et samfunnsengasjement, for så å blir brukt til helt vanlig drift?
– Premisset for spørsmålet ditt beror i beste fall på misforståelser. Jeg vil på det sterkeste avvise at påstanden. Å drive Gatelaget er et arbeid som er viktig for Stabæk Fotball, og det blir en stadig viktigere del av vår identitet. Siden oppstarten i 2013 har vi hatt over 70 personer med ulike rusutfordringer innom Gatelaget, oog vi har en rekke eksempler på personer som har kommet seg bort fra rusen og ut i arbeid på grunn av dette arbeidet. Flere av dem jobber blant annet i lønnet arbeid i klubben, mens andre jobber hos våre sponsorer/samarbeidspartnere eller andre steder i vårt kontaktnett.

Her er et regnestykke som du kan vurdere å bruke, dersom anledningen byr seg i artikkelen. NAV prissetter i sin kalkulasjon på «meningsfull fritid» for slike grupper 280 kroner som «bunnplankenivå». Altså fra 280 kroner og oppover, i samfunnsbesparelse. Vi antar at reell samfunsbesparelse er rundt 800 kroner per time, men den er ikke verifisert. Stabæk produserer rundt regnet 1200 timer slikt „verdifull fritid”-arbeid i året, så den samfunnsmessige besparelsen som dette prosjektet utgjør er av ganske betydelig karakter. Det er det vi oppfatter at Bærum kommune ser, og anerkjenner, skriver Tunold i eposten til Josimar.

 

 

 

 

0 Kommenter
1

Relaterte artikler