Der Untergang

Kampfiksing-Ante-Sapina
Tekst Andreas B. Høyer

Roma, 2011
Det er bare noen timer til Lazio skal ta i mot Genoa hjemme på Olympiastadion i Roma, likevel er det hektisk aktivitet på hjemmelagets treningsfelt Formello utenfor byen. Litt før 12 ankommer Hristyan Ilievski treningsfeltet sammen med sin medhjelper og livvakt Alessandro Zamperini. Med spilletid fra både Serie A og de lavere divisjonene, kjenner Zamperini en rekke spillere i italiensk fotball. Visekaptein og tidligere landslagsspiller Stefano Mauri betegner han som en god venn.

Zamporini og Ilievski er inne på Formello i rundt en time. Der er også alle spillerne som forbereder seg til kveldens kamp mot Genoa. Klokken 12.42 kommer duoen ut og Ilievski tar opp mobiltelefonen for å ringe. Mannen som svarer heter Tan Seet Eng.

For italienske myndigheter er det full klaff. Over lengre tid har de overvåket telefonen til Ilievski, en av flere i en gruppe italienerne kaller «sigøynerne». De er løpegutter. Deres jobb er å henge rundt spillerne, få gode kontakter, for så å komme med et tilbud man umulig kan si nei til.

Den 14. mai 2011 blir en vellykket dag for kampfikserne i Roma. På telefonen kan Ilievski fortelle at Lazio og Genoa vil ha masse mål og i Singapore sitter 47-årige Tan Seet Eng klar. Han kan, ifølge vitner i kampfiksingsskandalen fra Finland i fjor, satse én million euro i løpet av tre minutter. I dag spilles det på masse mål. Kampen ender 4-2 til hjemmelaget.

Seks dager senere sjekker Hristyan Ilievski inn på Hilton i Lecce. Målet er det samme som i 4-2-kampen i Roma helgen før. Igjen lykkes det for fikserne. Lecce-Lazio ender 2-4.

De to Lazio-kampene føyer seg inn i en lang rekke av kamper som italienske myndigheter mener er fikset. Gjennom omfattende avlytting spores det opp kamp etter kamp. Et av navnene som dukker opp er Matteo Gritti. Gritti står i mål for det sveitsiske andredivisjonslaget AC Bellinzona. Blant fikserne er han bedre kjent som “ambassadøren”.

Etter å ha blitt tatt, er Gritti en av de som snakker. Gråtende forteller han til myndighetene at han ble truet med å få beina skutt av. Mannen bak trusselen er Hristyan Ilievski. Ifølge påtålemyndighetene i Cremona i Italia, tar Gritti med seg kampfiksingsmetodene tilbake til hjemlandet etter at kontrakten går ut med sin sveitsiske klubb sommeren 2011.

Ville dope lagkamerater
Foranledningen for påtalemyndighetenes etterforskning er mildt sagt oppsiktsvekkende. På slutten av 2011-sesongen er en spiller på Serie B-laget Cremonese involvert i en stygg bilkrasj kvelden etter kamp. Politiet finner raskt ut at spilleren og hans lagkamerater alle har blitt dopet. Den skyldige er medspiller Marco Paolini. Paolini skal fortvilt ha forsøkt å kvitte seg med egen spillegjeld gjennom å fikse Cremonese-kamper. Eneste problemet var at han aldri klarte det på egenhånd. Til slutt ble han så desperat at han prøvde å dope ned lagkameratene for at de skulle tape.

Måneder seinere kommer nok et gjennombrudd for påtalemyndighetene i Cremona. De arresterer Alessandro Zamperini, Hristyan Ilievskis høyre hånd. etter et tips fra en spiller på tredjenivålaget Gubbio, Simone Farina. Han forteller at Zamperini, tidligere lagkamerat i AS Roma, spurte han om å fikse en kamp. Gubbio-forsvareren er ikke medgjørlig. Farina går i stedet rett til myndighetene.

Et halvt år etterpå, i mai 2012, kommer det nye tiltaler. Påtalemyndighetene finner en ungarsk gjeng med fiksere, i likhet med Hristyan Ilievski er de løpegutter. Zoltan Kenesei, Matyas Lazar, Laszlo Schultz, Istvan Borgulya og Laszlo Strasser nevnes. I mai 2012 blir alle fem arrestert i hjemlandet Ungarn.

Og så var det alle spillerne. I perioden juni 2011 til juni 2012 arresteres nærmere 30 spillere. Noen av navnene er store: tidligere landslagsspiller Giuseppe Signori, Sampdoria-spiss Cristian Bertani, tidligere Genoa-kaptein Omar Milanetto, tidligere Torini og QPR-spiss Alessandro Pellicori og Juventus-trener Antonio Conte. De er alle i påtalemyndighetenes papirer.

Men det mest traumatiske øyeblikket er bildene av den mørke BMWen som grytidlig en mandag kjører inn på det italienske landslagets treningsfelt Coverciano utenfor Firenze. Det er bare to uker igjen til Italia skal spille sin åpningskamp i EM mot Spania.

Målet for aksjonen er Domenico Criscito, Zenit St. Petersburg-spilleren som er tiltenkt venstrebackplassen i Cesare Prandellis EM-ellever. Criscito får konfiskert datamaskin, iPad og telefon. Hans hjem blir ransaket.

Criscitos navn dukker opp via bosnieren Safet Altic. I mai 2011 fulgte italiensk politi Altic i håp om å skaffe seg bevis for salg av narkotika. Det ledet de til restauranten Osteria del Coccio i Genoa, hvor Altic spiste middag med to medlemmer av Genoas ultras fangruppe og to Genoa-spillere. Den ene var Giuseppe Sculli, den andre Domenico Criscito.

Berlin, 2005
I bydelen Charlottenburg på Berlins vestkant finner man det slitne neonskiltet til sportsbaren og bettingsjappa Café King. Tilsynelatende en hvilken som helst av de hundrevis av kafeene i Tysklands hovedstad hvor du kan se fotball samtidig som du setter noen kroner på utfallet av kampen. Men bak en iøynefallende dekor, skjuler Café King en bemerkelsesverdig historie.

«Hva ville det være verdt for deg om Paderborn vinner til helga», spør dommeren Robert Hoyzer til sin venn Ante Sapina etter en fuktig kveld på kafeen i januar 2005. De to blir enig om en pris på 8.000 euro. Men planen om en enkel seier over motstander Chemnitz mislykkes. Hoyzer gjør alt rett, blåser en feilaktig straffe til Paderborn, men assistentdommer griper inn og tvinger han til å gjøre om avgjørelsen. Kampen ender uavgjort og Hoyzer må betale hele beløpet tilbake til Sapina.
Den mislykkede fiksingen er likevel starten på et tett samarbeid. Sammen med sin eldre bror Milan, fikser Ante Sapina en rekke kamper fra tilholdsstedet på kafeen.

Tidligere Vålerenga-spiller Steffen Karl tar i mot 10.000 euro for å hjelpe Dynamo Dresden til seier mot sitt eget lag Chemnitz, mens Milan Sapina blir sendt til Tyrkia for å fikse en kamp i Ankara. Men den viktigste brikken er 25-årige Hoyzer. Dommeren mottar til sammen 67.000 euro for å fikse fem ulike kamper.

Hoyzer blir avslørt etter å ha hjulpet Paderborn til seier mot Hamburger SV i den tyske cupen. Berlin-dommeren viser ut Emile Mpenza og med hjelp av to merkverdige straffespark snur Paderborn 0-2 til 4-2. Supportere og media blir mistenksomme. I tillegg mottar det tyske fotballforbundet tips fra dommerkollegaer om at noe er galt. Etter kort tids etterforskning innrømmer Hoyzer sine ugjerninger. Han blir dømt til over to års fengsel og livstidsutestengelse fra fotballen. Ante Sapina blir dømt til nærmere tre års fengsel, mens Milan Sapina, tredjebror Philip, Steffen Karl og en annen dommer, Dominik Marks, alle får betinget fengsel.

For Robert Hoyzer er dommen et farvel til fotballen, hans navn til evig tid forbundet med Tysklands mest profilerte kampfiksingsskandale. For Ante Sapina har karrieren så vidt begynt. I 2009 ruller tyske myndigheter opp en ny kampfiksingsskandale og hovedmannen er, hvem andre enn Sapina, nå 33 år. Omfanget er langt større enn tidligere. Ifølge påtalemyndighetene i tyske Bochum er Sapina lederen for et nettverk av kampfiksere. Til sammen skal de ha fikset 33 kamper med over 200 involverte spillere, ledere og bakmenn. Med hjelp av 370.000 euro i bestikkelser skal nettverket ha skaffet seg en gevinst på 2,4 millioner euro.

Kampfiksing-Robert Hoyzer

Sapinas høyre hånd er den jevnaldrende kroaten Marijo Cvrtak. Til retten i Bochum forteller Cvrtak hvordan han foretrakk å fikse mindre profilerte kamper. Valget falt på en rekke treningskamper i Sveits – hvor 13 kamper skal ha vært fikset. Bosniske NK Travnik var involvert i flere av dem. Ifølge rettsdokumenter britiske BBC fikk tak i, skal både spillere og ledere i NK Travnik vært med på operasjonen ledet av Cvrtak.

Sapina holdt seg derimot ikke bare til treningskamper. Av kampene på tyske myndigheters liste finner man fire kamper fra Europa League, en rekke kamper fra tysk tredjedivisjon, VM-kvaliken mellom Liechtenstein og Finland og Champions League-oppgjøret mellom ungarske Debrecen og Fiorentina i 2009.

Sammen med Marijo Cvrtak blir Sapina til slutt dømt til fem og et halvt års fengsel i Bochum. Påtålemyndighetene og de hovedtiltalte er enige om en ting: De mener begge at de bare er brikker i et langt, langt større kriminelt spill.

En trussel mot sporten
«Vi er kommet til et punkt hvor vi må akseptere at sporten er truet. Det er en eksistensiell krise», sier Declan Hill til Josimar. «Vi er i ferd med å miste fotballen til krefter som sakte, men sikkert vil drepe den sporten vi elsker. Kampfiksing er ikke som doping eller andre problemer i idretten. Fiksing truer selve idrettens natur. Den vil drepe fotballen».

Hill er forfatter av boken The Fix: Soccer and Organized Crime og har i syv år ført en hard kamp mot kampfiksing. «Over halvparten av lagene i Italia, over halvparten av lagene i Tyrkia, over hundre arresterte i Hellas, Kroatia, Tyskland, Østerrike, Sveits, Kypros, Malta, Israel, Ukraina, Polen, Finland, Tsjekkia. Det sier sitt», sier kanadieren bestemt.

Omfanget er ingen overdrivelse. I Italia er over 50 personer arrestert mistenkt for kampfiksing bare det siste året – i en tiltale som blant annet omfatter 22 lag fra Serie B de tre siste sesongene, inkludert tre lag som i dag spiller i Seria A, Novara, Siena og Atalanta. Over 30 spillere er arrestert, flere dømt til fengsel og bøter eller satt i husarrest. I Tyrkia er over halvparten av lagene i den øverste divisjonen mistenkt for å ha vært involvert i manipulering av kampene. I Tyskland varsles det nye tiltaler i en fortsatt pågående rettssak i Bochum.

Og nå er det også kommet til Norge. I skrivende stund er fire spillere arrestert, siktet for å fikse to ulike kamper i 2. divisjon. De færreste tror det blir med det. Sannsynligvis er omfanget større.

Det illegale Asia
Kjernen i kampfiksingen finner vi i Asia. De siste ti årene har asiatisk gambling fullstendig ødelagt det som er av sport i sitt eget kontinent. I fjor ble 50 kinesiske spillere og ledere arrestert, deriblant den tidligere presidenten i det kinesiske fotballforbundet. I Sør-Korea fant myndighetene bevis for femten fiksede kamper med over femti involverte spillere i 2010 og 2011.

Konsekvensen er at asiatiske fotballsupportere har fullstendig mistet interessen for hjemlig liga og vendt nesen vestover mot Europa. ESPN, som har rettighetene til Premier League i Asia, anslår at de har opp mot 300 millioner seere på de største kampene. Mindre kamper, selv midt i uken, har som regel opp mot 150 millioner seere.

Og Asia elsker gambling. I 2006 anslo tidsskriftet Foreign Policy at lovlig og illegal gambling i Asia samlet omsatte for $450 milliarder i året. I 2011 anslo Interpol tallet til å være rundt $500 milliarder.

«I Kuala Lumpur møtte jeg en som fulgte den islandske ligaen tett. Jeg visste knapt at Island hadde en egen liga, så møter jeg en i Kuala Lumpur som kjenner navnet på keeperen til et lag i ei bygd med knapt noen tusen innbyggere», forteller Hill.

«Alle kampene på Island følges og rapporteres til de asiatiske markedene og jeg kan garantere at alle norske første og andredivisjonskamper også blir fulgt av personer som rapporterer tilbake til det asiatiske markedet».

Forfatteren forteller en oppsiktsvekkende historie fra en av reisene sine i Asia. Den bekrefter at Norge er gjenstand for store spill. «Mens jeg ble vist rundt på kontorene til en meget kontroversiell asiatisk bookmaker i 2010, kom det inn et spill fra Taiwan på 10 millioner dollar på AC Milan mot Manchester United. Samtidig kom det inn et spill på en kvart million dollar på en kamp i de lavere divisjonene i Norge. For meg var det et sjokk at så mye penger ble satt på kamper nede i divisjonene i Norge og jeg er rimelig sikker på at en kvart million dollar er mer penger enn disse norske fotballspillerne noen gang har sett. Med det mener jeg ikke at noen av disse spillerne ville tatt i mot penger eller at kampen var fikset. På ingen måte. Men det viser at det eksisterer et marked som er langt større enn folk forstår», sier Hill.

De enorme summene som blir satset gjennom lovlige og illegale bookmakere i Asia danner grunnlaget for en utvikling Hill frykter vil eskalere. Med de store pengene følger også fiksing av kamper.

Han får støtte fra en annen innbitt forkjemper for strengere tiltak. Australske Chris Eaton var inntil februar sikkerhetssjef i FIFA og en av hans viktigste oppgaver var nettopp bekjempelsen av kampfiksing. «Det er så mye penger involvert i gambling at det gjør pengene i selve sporten til liten. Gambling har infiltrert verdensfotballen», advarte Eaton til avisa The Guardian før han forlot sin post i Zürich tidligere i år.

«Det skulle bare bli den ene kampen»
Hvordan kampfiksing gjennomføres finnes det ingen fasit på. Men det finnes flere tendenser som går igjen.

Kampfiksere retter seg ofte mot spillere som har økonomiske problemer enten i form av manglende lønn eller et personlige gjeldsproblemer. Spillerorganisasjonen FIFpro forteller i sin rapport fra Øst-Europa, The Black Book, om den kroatiske spilleren Mario Cizmek, som gjennom 16 år spilte over 250 kamper i den øverste divisjonen i hjemlandet.

Cizmek var én av en rekke spillere som ikke fikk utbetalt lønn fra sin klubb FC Croatia Sesvete. På grunn av urimelig høye kompensasjonskrav fra klubben var det også umulig for Cizmek å finne seg en ny arbeidsgiver og i påvente av hjelp fra det kroatiske fotballforbundet ble flere av spillerne til Sesvete kontaktet av kampfiksere.
«Det skulle bare bli den ene kampen (…) Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle løpe ut på en fotballbane med en intensjon om å tape kampen. Det var forferdelig. Dessverre har alt gått ut av kontroll og det var ikke lenger den ene kampen men en hel serie av kamper. En etter en, mot FC Slaven Belupo, FC Varteks, FC Zagreb og FC Cibalja», sier Cizmek i FIFpro-rapporten.

I fjor ble kroaten arrestert og venter nå på et oppgjør med domstolene. Han er suspendert fra all fotball av det kroatiske fotballforbundet. «Jeg er arbeidsløs, har ingen venner og sliter med diabetes (…) Jeg har mistet alt. Situasjonen i Kroatia viser at spillere blir behandlet verre enn de som organiserer fiksingen. Kampfikserne kjøpte seg bare fri».

Problemet med spillere som går uten lønn er kjent. Michel Platini uttalte i fjor at manglende betaling til spillerne utgjør en «stor risiko» i forhold til fiksere. FIFpros undersøkelse støtter Platinis bekymring. 59,2 % av spillerne som hadde blitt kontaktet angående kampfiksing hadde ikke fått betalt sin lønn i tide. I tillegg må det tas i betraktning at de store pengene vi som regel forbinder med europeisk toppfotball på ingen måte forlenges nedover i divisjonene.

Minimumslønna i profesjonell fransk fotball er eksempelvis på €1700 i måneden før skatt. I Øst-Europa er lønna enda verre. Spillere som ikke er faste på laget har ofte månedslønner ned i €500. Manglende betaling av lønn i klubber utenfor Europas absolutte toppsjikt medfører i mange tilfeller store økonomiske problemer for spillerne.

Et annet problem er spillernes egne gamblingproblemer. I Tyskland innrømmet tidligere St. Pauli-spiller René Schnitzler å ha mottatt €100.000 for å fikse fem kamper over to ulike sesonger i 2008. Schnitzler hadde opparbeidet seg en voldsom pengespillsgjeld. For kampfikserne var han et naturlig mål.

Fra cash til prostitusjon
Fremgangsmåtene for kampfikserne er ulike. Noen ganger skjer de i form av direkte betaling av kontanter. I forbindelse med en kampfiksingssak i 2005 la tyrkiske myndigheter fram en opptatt samtale mellom en tyrkisk kriminell, Kenan Erol, og keeperen for laget Akcaabat Sebatspor, Hakan Olgun. Erol hadde allerede organisert at kampen mellom Sebatspor og Kayseri var fikset. Nå måtte han bare få med seg keeperen.

Kenan Erol: Jeg har snakket med alle de andre spillerne om å fikse kampen. De andre vet om det.
Hakan Olgun: Hva? Hele laget?
Erol: Slapp av!
Olgun: Jeg forstår ikke. Vil du at jeg bare skal forlate mitt målområde og slippe inn et mål?
Erol: Ved pause, leder dere 1-0. Men Kayseri må vinne kampen. Du må slippe inn to eller tre mål i andre omgang.
Olgun: Kan jeg stole på deg?
Erol: Pengene er i bilen. La meg vise deg.
Olgun: Mener du det er betting? Eller har du en avtale med det andre laget? Vet trenerne om det?
Erol: Hvis du snakker med trenerne dine får du ikke en eneste lire! Jeg prøver å gjøre deg en tjeneste. Disse folkene prøver å spille 500-600 milliarder lire. (Han viser en pose som inneholder pengene) Det er €200.000 i posen og det vil bli mer. Du må bare gi oss det resultatet vi ønsker.
Olgun: Hey man! Det er €500-lapper. Jeg har aldri sett så mye penger i mitt liv! Skal du gi det til meg?
Erol: Når kampen er over er det i din lomme.
Olgun: Jeg har gjeld på 130-140 milliarder tyrkiske lire. Hvor mye får jeg?
Erol: Minst 75 milliarder tyrkiske lire. Resten går til vennene dine.

Avtalene og betalingene mellom bakmenn og fiksere er sjeldent så direkte som i dette tilfellet. Som regel er det langt vanskeligere å kontakte spillere, dommere eller trener med konkrete tilbud om fiksing. Kroatiske Mario Cizmek fortalte til FIFpro at kontaktpersonen hele tiden var i nærheten av spillerne. Han hang på treningsfeltet og gikk på de samme kafeene som spillerne. I mange tilfeller vil disse bakmennene tilby spillere gaver i form av penger, gratis gambling og prostitusjon. Med det opparbeider de seg tillit, samtidig som de senere kan påminne spillerne om hvor deres lojalitet burde være.

I andre tilfeller blir en enkeltspiller fiksere kan stole på rekruttert først, før han så kontakter egne lagkamerater. Fjorårets avsløringer av kampfiksing i Serie B og de lavere divisjonene i Italia er et godt eksempel på en slik fremgangsmåte. Ifølge La Gazetta dello Sport skal fiksere ha kontaktet enten kapteinen eller keeperen for et lag. Kontaktpersonen skal så ha vært ansvarlig for å få med seg tilstrekkelig med spillere for at fiksingen skulle være en suksess. “Prisen” på €400.000 ble så fordelt av kontaktpersonen. Blant spillerne arrestert var tidligere landslagsspillere Giuseppe Signori og Christiano Doni. Rettssaken pågår enda.

En global reaksjon nødvendig
Et av hovedproblemene i bekjempelse av kampfiksing er manglende kartlegging av omfanget. Et økende antall studier og økende overvåking av bettingmønstre gjør det likevel mulig å bygge opp om påstandene om kampfiksingens sjokkerende omfang.

I mars i år utga den europeiske forskningsorganisasjonen KEA en rapport om kampfiksing for europarådet. Formålet med rapporten var å kartlegge det juridiske grunnlaget for å takle kampfiksingssaker i rådets 27 medlemsland. En sentral del av arbeidet var å se på antall juridiske dommer som allerede eksisterer, ifølge rapporten et antall som karakteriseres som «ekstremt lavt».

«En av våre anbefalinger i rapporten er behovet for mer informasjon om omfang og årsaker til kampfiksing. Samtidig handlet studiet om å kartlegge straffebestemmelser, ikke om å kartlegge problemets omfang», forklarer prosjektlederen for rapporten, Maria Iglesias.

Men rapporten viser samtidig til en rekke tall som sier noe om nettopp omfanget av kampfiksing. Sportradar, et kommersielt selskap som overvåker fotballkamper for både forbund og organisasjoner, anslår at 300 kamper er fikset i Europa årlig. The UK Gambling Commission har i perioden 2007 til 2010 innrapportert hele 210 kamper som mistenksomme bare i England. Sikkerhetsorganisasjonen for europeisk sport (ESSA), grunnlagt i kjølvannet av Hoyzer-skandalen i Tyskland i 2005 og som overvåker bettingmønstre av fotballkamper over hele Europa, fant 45 mistenksomme kamper i 2009. I 2010 økte antallet til 58. Bare én av sakene i 2009 og fire av sakene i 2010 ble videresendt til sitt relevante forbund.

I FIFpros undersøkelse fra januar forteller 11,9 prosent av spillerne som deltok at de hadde blitt forespurt om å fikse kamper. Nærmere en av fire (23,6%) fortalte at de kjenner til kampfiksing i deres liga.

«Jeg er fullstendig overbevist om at fenomenet er så utbredt og alvorlig at det er nødvendig med en global reaksjon som omfavner både forebygging og sanksjoner av manipuleringen av sportsresultater», sier strafferettsprofessor Chantal Cutajar til Josimar. Hun var en av de juridiske rådgiverne for kampfiksingsrapporten som nå er overlevert europarådet. I motsetning til rapporten er Cutajar tydelig på at en mangel av felles jurisdiksjon rundt kampfiksing er svært ødeleggende og «et alvorlig hinder for kampen mot manipulering av sportsresultater».

Et av de åpenbare eksempelet på den manglende lovgivning Cutajar påpeker kommer fra Spania. I perioden 2007 til 2009 ble seks kamper mistenkt for kampfiksing. De sterkeste bevisene var mot Alicante-klubben Hércules hvor den største aksjeholderen i klubben, Enrique Ortiz, gjennom telefonavlytting ble avslørt for å ha diskutert bestikkelser med motstandere ved fire anledninger. Til tross for sterke bevis, ble sakene henlagt. Ifølge en internasjonal studie av kampfiksing publisert tidligere i år var hovedproblemet Spanias manglende lovverk i forbindelse med kampfiksing. Sakene ble rett og slett henlagt på grunn av juridiske smutthull.
Kampfiksere i Europa blir primært dømt for en av to ulike forhold: Korrupsjon eller bedrageri. I land som Frankrike og Belgia har fiksere blitt dømt for korrupsjon, mens land som Tyskland og Finland regner kampfiksing som bedrageri. Land som Italia og Portugal har derimot egne lovverk for sportskriminalitet. Ifølge KEA-rapporten er det klare fordeler med å ha et slikt spesifikt lovverk. Eksempelvis byr en bruk av korrupsjonslovgivning på åpenbare problemer i forbindelse med kampfiksing i de lavere divisjonene og på amatørnivå. I flere land krever selve definisjonen av korrupsjonslovgivning at den personen som blir bestukket innehar status som enten leder eller ansatt. I fotball vil dette i mange tilfeller falle bort, spesielt på lavere nivå.

Behovet for en felles europeisk lovgivning blir støttet av de fleste eksperter på kampfiksing, samt internasjonale forbund som UEFA og FIFA. Men forslaget møter sterk motstand. Av de 19 EU-landene som ikke har egen lovgivning for sportslig kriminalitet, var bare ett av landene, Østerrike, tilhenger av et felles internasjonalt lovverk. 11 land uttalte at de var i mot en slik løsning. Ifølge strafferettsprofessor Cutajar er det ingen overraskelse. Hun mener den beste og enklest gjennomførbare løsningen er et EU-direktiv som omhandler kampfiksing. «Problemet er at medlemslandene som regel er motvillig til å oppgi sin juridiske suverenitet til EU. Det er imidlertid den eneste måten å hindre veksten av kriminell aktivitet i Europa», sier Cutajar til Josimar.

Må våkne opp
Den juridiske diskusjonen belyser samtidig et av hovedproblemene i bekjempelsen av kampfiksing. Etterforskning av kampfiksingssaker er så å si forbeholdt nasjonale myndigheter. Den omfattende rettssaken i Bochum og den såkalte Calciopoli-saken i Italia i 2006 ble til etter at politietterforskere snublet over telefonsamtaler om kampfiksing i overvåkingen av mistenkte for andre kriminelle forhold. Direkte bekjempelse av kampfiksing er derimot begrenset til et våpen: Overvåkingen av bettingmønstre.

Selv om denne overvåkingen er og vil være en av de viktigste mekanismene til å oppdage mistenksomme kamper, er den langt fra fullkommen. Av flere grunner. For det første er analysen av spillemønstre svært vanskelig. Bettingverden er full av merkverdige mønstre: Bookmakere setter store penger hos hverandre for å minimere egen risiko og “profesjonelle gamblere” kan sette store summer på spill uten risiko på grunn av ulik oddssetting, noe som kan gjøre satsingen svært uforutsigbar.
All kampfiksing er heller ikke bettingrelatert. Mer tradisjonell kampfiksing, bestikkelser av dommere eller spillere for å få et ønsket sportslig utfall, lever også i beste velgående. Calciopoli-saken i Italia er et godt eksempel. En rekke dommere ble bestukket for å hjelpe nedrykkstruede lag som Fiorentina til å holde plassen, mens Juventus fikk hjelp til å vinne serien. Ifølge italienske myndigheter var motivasjonen sportslig gevinst og de økonomiske godene de åpenbart fører med seg. Det var ingen bevis for at det i tillegg ble satt store penger på kampene.

Med hodet i sanden
Declan Hills bok The Fix, første gang utgitt i 2008, har gjort seg bemerket i Fotball-Europa. Bare uker etter bokens utgivelse opprettet UEFA det de kaller en “integritetsenhet”. Et av hovedformålene er å bekjempe kampfiksing. Ifølge Hill var opprettelsen til dels en konsekvens av at Michel Platini leste hans bok, hvor forfatteren argumenterer nettopp for en slik enhet. Kampfiksing er et problem UEFA tar alvorlig og leder Platini har vært knallhard i fordømmelsen av blant annet det tyrkiske fotballforbundet for det han mener er manglende tiltak og straff mot lag mistenkt for fiksing. Det samme kan ikke sies om FIFA. Til sammenligning med det europeiske forbundet er de den rake motsetningen i bekjempelse av korrupsjon og bedrageri i fotballen. Som Hill sier, «mens UEFA virkelig kjemper en genuin kamp mot kampfiksing, begraver FIFA hodet sitt i sanden».

For oss som følger fotballen fra tribunene er hovedproblemet det samme som for FIFA. Å akseptere at kampfiksing foregår er vanskelig i seg selv. Å akseptere at problemet er så utbredt at det truer hele spillets eksistens er langt verre.

Og nettopp derfor er italienske supporters manglende fordømmelse av landets omfattende kampfiksingsskandaler så forståelig. Og av samme grunn er dommer Robert Hoyzer —i den store sammenhengen bare en mindre brikke i en omfattende kriminell organisasjon— fortsatt selve symbolet på kampfiksing for Tysklands fotballsupportere. Omfanget av kampfiksing er like vanskelig som det er deprimerende å ta inn over seg. Spørsmålet er om fotballverdenen har råd til å overse det.

Kilder: Studie: Sports Betting and Corruption; EU-rapport 2012: Match-fixing in Sport; FIFPro Black Book Eastern Europe; The Fix: Soccer and Organized Crime, Declan Hill; BBC; Guardian; La Gazzetta dello Sport; Stern; Focus; Daily Telegraph; UEFA; Foreign Policy; H2 Gambling Capital.

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.