Fotball Tippeligaen UllevÂl Stadion 14.10.11 VÂlerenga VIF - Viking Truls Haakonsen omringet av journalister etter matchen Foto: Eirik F¯rde

De frikjente – Kapittel 3

 

Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri.
Oppmerksomheten var enorm.
Strafferammen var seks års fengsel.
Det var alvorets time for norsk fotball.

Tekst: Lars Johnsen og Håvard Melnæs

 

Les kapittel 1 her.
Les kapittel 2 her.

 

Truls Haakonsen hadde vært sentral i klubbadministrasjonen i HamKam. Han ble ansatt som sportssjef i 1999, og fra 2002 var han daglig leder på Briskeby. Samme år hadde Haakonsen ansatt Ståle Solbakken som trener. Opprykket til Tippeligaen kom i 2003. Solbakken ble værende ut 2005-sesongen. Da han forsvant, forsvant også HamKams resultater. I 2006 rykket klubben ned til 1. divisjon, men slo tilbake i 2007, før det igjen ble nedrykk i 2008. Ikke bare gikk det opp og ned sportslig, det samme gjorde det med økonomien. I denne perioden ble også planene for ombygging av Briskeby Stadion utarbeidet og realisert, en prosess Josimar omtalte i utgave 7/2014.

Det ble planlagt en UEFA-godkjent stadion med en totalkapasitet på 10 000 tilskuere i en by med vel 30 000 innbyggere – i en by der det aldri har vært spilt europacup. Visjonene var helt i tråd med den rådende tankegangen i Fotball-Norge på dette tidspunktet. Overalt ble det bygget nye, store og dyre arenaer. Tilbake i 2003 hadde Rosenborg-direktør Nils Skutle, som samtidig var en slags «ideolog» i Norsk Toppfotball, lansert ideen om at Tippeligaen skulle bli «Champions League light» innen 2006. Det skulle bygges toppmoderne arenaer med fasiliteter og komfort etter UEFA-standard.

«Det må investeres en god del hundre millioner på arenautvikling. Vi må lage et rammeverk som gjør oss attraktive for TV, media, publikum og sponsorer. Mange er på god vei, men i dag er det bare Lerkendal, Ullevaal Stadion og Molde Stadion som tilfredsstiller alle kravene for 2006», uttalte Skutle til VG. De færreste klubbene nådde målene innen 2006, men mot slutten av 2000-tallet, hadde de fleste klubbene nytt stadion.

Det hadde ikke vært penger til bygging av et slikt stadion på Hamar, men det ble bygget likevel. Kommunestyret bevilget penger, i flere omganger, via kommunalt-eide selskaper. Totalt 212 millioner kroner hadde prosjektet kostet da det ble stoppet – og da var bare to av fire tribunedeler bygget ut. 10. februar 2010 vedtok kommunestyret i Hamar at prosessen skulle granskes.

Halvannet år senere – 17. august 2011 – leverte advokatfirmaet Lynx en 267 sider lang rapport. De hadde funnet gjennomgående brudd på offentlige lover om offentlige anskaffelser, brudd på EØS’ konkurranselover og mistanker om bedrageri. Kommunen valgte å ikke anmelde noen. Rapporten kostet kommunen ca. ti millioner kroner.

Martins mann
Truls Haakonsen sa opp jobben i HamKam like før jul 2008. Fra 2009-sesongen skulle han jobbe som sportsdirektør i Vålerenga. Han ville jobbe tett med spillende trener (og hovedsponsor) Martin Andresen. Med ham på laget skulle Vålerengas ambisjoner om å bli «ledende i Norden innen 2013» være noe mer enn et luftslott. Vålerenga-ledelsen var svært fornøyd med ansettelsen:
«Truls Haakonsen er en av dem i landet med lengst erfaring fra klubbdrift, og han kjenner den sportslige delen svært godt. Som sportsdirektør får Haakonsen det overordnede ansvaret for elitedelen av klubben, og manager skal rapportere til han. Vålerenga-ledelsen mener han er rett mann for å oppnå klubbens mål om å være best på å få mest ut av pengene», sa styreleder i Vålerenga Fotball, Odd Skarheim, til vif-fotball.no da Haakonsen ble ansatt på Valle.

Også administrerende direktør Pål Breen var full av lovord:
«Jeg kjenner Truls Haakonsen fra før og gleder meg til å jobbe i team med han. Han besitter mye kompetanse. Sammen skal vi bygge klubben videre.»

Søndag 10. juli meldte TV 2 at Rosenborg og Stabæk fortsatt var i forhandlinger om Veigar Páll Gunnarsson. Rosenborg hadde akkurat solgt Per Ciljan Skjelbred til Hamburg for 4,62 millioner kroner, noe som ifølge TV 2 var en medvirkende årsak til at trønderne kom tilbake på banen. Tre dager senere skulle klubben ut i Champions League-kvalifisering mot den islandske klubben Breiðablik.

Samme dag spilte Vålerenga mot Tromsø på Ullevaal. Morten Berre, Luton Shelton og Fegor Ogude stilte i Vålerengas angrepsrekke. Shelton gikk ut med skade før pause, og ble erstattet av Håvard Nielsen som scoret noen minutter senere. Vålerenga vant 2-0 og klatret opp til 9. plass på Tippeliga-tabellen.

11. juli uttalte Inge André Olsen til NTB: «Rosenborg har vist interesse for flere Stabæk-spillere, men det er ikke kommet inn bud som er tatt opp på styrenivå i Stabæk. Derfor er ingen overgang for Veigar Páll Gunnarsson nært forestående.»
Olsen så likevel ikke bort fra at islendingen kunne bli solgt.

«For å gjenta dette: Alle Stabæks spillere er i utgangspunktet til salgs. Så vil en helhetsvurdering avgjøre», sa han til NTB.

12. juli avviste Inge André Olsen i Asker og Bærums Budstikke at Stabæk var i forhandlinger med Rosenborg, slik TV 2 hevdet, men impliserte at bud på Veigar ikke var unaturlig når «alt var til salgs for rett pris».

«Han er en av de mest ettertraktede spillerne i Norge, men situasjonen rundt ham er for øyeblikket ganske stille», sa han.
Omtrent samtidig, ifølge dommen fra tingretten, tok Vålerenga-trener Martin Andresen kontakt med Inge André Olsen. De to kjente hverandre godt, de hadde vært lagkamerater i fem sesonger i Stabæk. Begge kom til klubben i 1998.

Flere Stabæk-spillere Josimar har snakket med forteller at de to var gode venner og like som typer. Begge kunne «svartne» på banen, både mot motstandere i kamp og mot lagkamerater på trening. Begge var med i «kortspillgjengen», og de benyttet samme agent.

Da Stabæk-spillerne måtte gjennom kollektivt lønnskutt i 2004, var det etter det Josimar erfarer to spillere som nektet: Martin Andresen og Inge André Olsen.

Inge André Olsen ønsket ikke å la seg intervjue. Martin Andresen har ikke besvart Josimars henvendelser.
Stabæk rykket ned i 2004, etter en høstsesong preget av dårlig kjemi i spillergruppen. Andresen forsvant til Brann før 2005-sesongen.

At Martin Andresen, kapteinen og hærføreren, forlot det synkende skipet var sårt for Stabæk. Ifølge Ingebrigt Steen Jensen i boka Alltid. Uansett hadde Stabæk nærmest tryglet ham om å bli.

«Ja, men hva med ansvaret ditt da, Martin? Du har jo vært med laget ned. Da må du spille det opp igjen også. Det vil være din største seier som mann og menneske», gjenforteller Steen Jensen i boka. Men Stabæk ble ikke bønnhørt. Andresen dro til Bergen og Brann.

«Men fotballen skal ikke være en kynisk verden. Ikke på Nadderud. Ikke på Fornebu […] Men kapteinen pakket skipssekken», skriver Ingebrigt Steen Jensen i Alltid. Uansett.

Nå var Martin Andresen interessert i å kjøpe Gunnarsson. Ifølge forklaringer gitt til politiet og i retten hadde Vålerenga-sjefen lest i pressen at alt var til salgs i Stabæk. Martin Andresen og Inge André Olsen møttes på en restaurant på Tjuvholmen i Oslo 12. eller 13. juli, der Olsen ga beskjed om at Stabæk ønsket å selge flere enn Gunnarsson. Under rettssaken hevdet Inge André Olsen at det var under dette møtet at en opsjon på Herman Stengel ble lansert av Martin Andresen.

«En middels jobb»
Søndag 17. juli var det duket for storkamp på Telenor Arena da Stabæk tok imot Rosenborg. Kampen var Jan Jönssons første tur tilbake til klubben han hadde trent til stor suksess: Fra opprykket til Tippeligaen i 2005 til 5. plass i 2006, sølv i 2007, gull i 2008 og bronse i 2009. Midtveis i 2010-sesongen, hadde Stabæk og Rosenborg bekreftet det Dagbladet omtalte som «norsk fotballs dårligst bevarte hemmelighet»: Jan Jönsson skulle ta over Rosenborg fra og med 2011-sesongen. Ryktene hadde gått siden januar 2010 at trønderne ønsket svensken som hovedtrener.

Offisielt fra klubben hadde det bare vært takk og godord, men det satt langt inne for Ingebrigt Steen Jensen å hylle Jönsson da Asker og Bærums Budstikke ba ham oppsummere tiden til Stabæks mest suksessfulle trener.

«Kortversjonen er at Janne har gjort en fantastisk jobb i fem år, og en middels jobb det siste», uttalte Steen Jensen. Han nevnte ikke med ett ord at arbeidsbetingelsene var dramatisk forandret den siste sesongen på grunn av den svært vanskelige økonomiske situasjonen.

Å komme tilbake til Telenor Arena i juli 2011, var naturlig nok spesielt for Jönsson. I tillegg lå interessen for å kjøpe Veigar Páll Gunnarsson som et bakteppe.

Stabæk vant kampen 2-1. Gunnarsson scoret ikke, men spilte til karakteren 7 på spillerbørsen til Asker og Bærums Budstikke.

Samme helg var Herman Stengel med Stabæks G19-lag til Junior Elite-turneringen (JET) på Hamar, der laget tapte semifinalen mot Viking.

Inge André Olsen kom til Stabæk i 1998. Han var en kompromissløs forsvarsspiller, en som ga alt i hver duell, og ble raskt en av fansens favorittspillere.
Inge André Olsen kom til Stabæk i 1998. Han var en kompromissløs forsvarsspiller, en som ga alt i hver duell, og ble raskt en av fansens favorittspillere.
Martin Andresen kom også til Stabæk i 1998. Han ble kaptein på laget og var motoren på midtbanen, med vinnervilje og temperament – noe kunne gå ut over medspillere på trening like mye som motspillere i kamp.
Martin Andresen kom også til Stabæk i 1998. Han ble kaptein på laget og var motoren på midtbanen, med vinnervilje og temperament – noe kunne gå ut over medspillere på trening like mye som motspillere i kamp.

«Da skal vi ha et tosifret antall millioner»
Dagen etter at Stabæk hadde slått Rosenborg, var sportsdirektør Truls Haakonsen med da Martin Andresen og Inge André Olsen møttes igjen, denne gangen på Telenor Arena.

Martin Andresen hadde blitt ansatt som «spillende manager» i Vålerenga før 2008-sesongen. Under hans ledelse skulle Oslo-klubben bli «best i Norge innen 2010», «ledende i Norden innen 2013» og «unike i Europa».

«Investeringen som klubben gjør nå er historisk i Fotball-Norge», uttalte VIF-direktør Pål Breen til VG da Andresen ble ansatt.

Våren 2008, noen måneder etter at Skeidar-arvingen Andresen ble manager, ble møbelgiganten klubbens hovedsponsor. Støtteapparatet ble fylt av hele sju trenere, der Tor Ole Skullerud hadde rollen som hovedtrener.

Fotball-Norge hadde ikke sett noe lignende. Blant supporterne til de rivaliserende klubbene, ble det spøkt med at «Vålerenga til og med hadde ansatt egen innkast-trener».

Dagen før Martin Andresen og Truls Haakonsen møtte Inge André Olsen på Telenor Arena, hadde Vålerenga tapt 4-1 i Tromsø – noe som betydde en 10. plass på tabellen. Bare Sogndal, på nedrykksplass, hadde så langt i 2011 scoret færre mål enn Vålerenga. Toppscorer etter 16  serierunder var Bojan Zajić med fem mål, etterfulgt av Fegor Ogude og midtstopper André Muri med tre scoringer hver.

I forkant av møtet hadde sportsdirektør Haakonsen tatt kontakt med Jim Solbakken, som han trodde var agenten til Gunnarsson, for å sjekke om islendingen kunne være interessert i en overgang til Vålerenga.

Ifølge Haakonsen, Andresen og Olsens egne utsagn i politiavhør og i retten, skal Vålerenga-duoen også under møtet på Telenor Arena ha ytret et ønske om å kjøpe Herman Stengel.

Inge André Olsen avviste Vålerengas tilbud.

«Glem det, sa jeg til Martin [Andresen]. Da skal vi ha et tosifret antall millioner», sa Inge André Olsen, ifølge hans egen forklaring under rettssaken.

Det finnes ingen skriftlig redegjørelse fra møtet.

Bare fire måneder tidligere, da Olsen forhandlet med agent Jim Solbakken om Herman Stengels kontrakt per epost i mars, hadde Olsen vært «kjempehappy» om Stabæk fikk tre millioner kroner for Stengel, og tilbudt agenten å sitte igjen med alt overskytende over tre millioner. I juli var han verdt «et tosifret antall millioner».

I løpet av de fire månedene som hadde gått siden han fikk sin første proffkontrakt, hadde Herman Stengel spilt for Stabæk 2 i 2. divisjon, G19-turneringer for Stabæk, samt fast på G16-landslaget.

Stig Torbjørnsen er blant Skandinavias mest anerkjente talentspeidere. Han jobber nå for Udinese, Watford og Granada. Stig Torbj¯rnsen og Rune Bratseth

Risikosport
På det G16-landslaget spilte elleve andre som i 2009 hadde deltatt på Solskjær-akademiet sammen med Herman Stengel. Det aller største talentet, Mats Møller Dæhli, spiller i dag for Freiburg i 2. Bundesliga. Ellers utmerket Kent-Are Antonsen seg mest i fjor med 29 av 30 Tippeliga-kamper for Tromsø. Marius Høibråten spilte 15 kamper for Strømsgodset, Riki Alba spilte 27 kamper og scoret ni mål for Bærum som rykket ned fra 1. divisjon i 2015, Alexander Jones spiller for Vindbjart i 2. divisjon, Aslak Eek Svensson står ikke registrert med seniorkamper det siste året, Sondre Tronstad er i Huddersfield-stallen på nivå 2 i England, men har ikke spilt i 2015/16, Gard Kristensen er ikke registrert med kamper i seniorfotballen, verken i 2014 eller 2015, Mohammed Dursa spilte for Brodd i 3. divisjon i 2015. Sistemann, Bård Finne, har ikke fått spilletid for Bundesliga-klubben 1. FC Köln i 2015/2016.

– Å se på G16-landslagsspillere og si noe konkret om hvor gode de kommer til å være den dagen de faktisk skal være gode, fra de er 20-22 år, er svært vanskelig. Det er lett å se hvem som er best der og da, sier Stig Torbjørnsen, en av Norges mest anerkjente talentspeidere.

– Jeg er ganske sikker på at jeg kunne satt opp et alternativt G16-landslag som ville vært like godt, av spillere som havner under radaren, fra mindre klubber, uten gode kontakter i krets og forbund. Å komme på aldersbestemte landslag handler om å ha blitt oppdaget på riktig tidspunkt, gjerne tilhøre en større klubb, du er gjerne «hypet» fram, mener Torbjørnsen.

Andre som fulgte Stengel og aldersbestemte landslag på den tiden beskriver han som «en god ballspiller i sin årgang, en trygg pasningsspiller når han hadde god tid, og litt veik i duellspillet».

Å investere millioner i en 15-åring er, ifølge Torbjørnsen, en risikosport. Kikker man tilbake i tid på aldersbestemte landslag, har noen blitt etablerte Tippeliga-spillere, noen spiller i lavere divisjoner, noen er ferdig med fotballen. Ytterst få av de unge talentene – med John Carew og John Arne Riise som de ferskeste eksemplene – har blitt store spillere i utenlandske klubber.

Vålerenga satset stort da Martin Andresen ble ansatt som «manager» før 2008-sesongen, med sju trenere i tillegg til Andresen selv.
Vålerenga satset stort da Martin Andresen ble ansatt som «manager» før 2008-sesongen, med sju trenere i tillegg til Andresen selv.

Amatørenes arena?
Vålerenga var ingen storklubb i Europa, til tross for store visjoner da Martin Andresen tok over som manager i 2008, men klubben ønsket 15-åringen Stengel, og det sterkt, ifølge uttalelsene i retten. Under møtet på Telenor Arena 18. juli, snakket VIF-delegasjonen med klubbens investor Tor Olav Trøim på telefon. Samlet sum Truls Haakonsen hadde til rådighet var fem millioner kroner. Da partene satte seg ned for å diskutere, ble de enige om en kjøpsopsjon på Herman Stengel – og det var Truls Haakonsen som spilte ut ideen om opsjon.

«Det ville gi en rimeligere sum enn å kjøpe ham der og da», forklarte Haakonsen under rettssaken, med tanke på at Stabæk krevde et «tosifret antall millioner» for Stengel.

Hvorfor var Vålerenga så ivrige etter å sikre seg rekruttspilleren til Stabæk?

Oslo-klubben lå på 10. plass på tabellen og trengte spillere som kunne gå inn å forsterke laget umiddelbart. Herman Stengel ville neppe danke ut Kristofer Hæstad, Mohammed Fellah eller Harmeet Singh på midtbanen.

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon internt i Vålerenga som sier noe om hvorfor klubben ønsket Herman Stengel så sterkt.
Og hvorfor var det så viktig for Vålerenga å betale en kostbar opsjon på Herman Stengel sommeren 2011, når spilleren først, i beste fall, kunne bli en bidragsyter neste sesong?

Prisen på opsjonspremien for Stengel på fire millioner kroner, var det Inge André Olsen som lanserte, ifølge hans egen forklaring i retten.

Ifølge Truls Haakonsens forklaring i retten ønsket Inge André Olsen mellom tre og fire millioner kroner for Veigar Páll Gunnarsson.

«Sorry Inge, fem millioner er alt jeg har», svarte Truls Haakonsen ifølge hans egen forklaring i retten.
Og slik fikk Veigar Páll Gunnarsson en prislapp på én million kroner.

Dagen etter sendte Vålerenga et skriftlig bud på epost, der kjøp av Veigar Páll Gunnarsson var satt til én million kroner og opsjonspremien på Herman Stengel var satt til fire millioner kroner.

Til tross for at Stabæk tre uker i forveien hadde takket nei til et bud på islendingen på 2,5 millioner kroner pluss klausuler til en maksverdi av to nye millioner fra Rosenborg, til tross for at Stabæks sportssjef under forhandlingene med Vålerenga sa klubben ønsket «mellom tre og fire millioner» for Gunnarsson og til tross for Stabæks trange økonomi godtok klubben budet på én million kroner.

En måned etterpå, 17. august, skulle det bli sendt permitteringsvarsel til alle ansatte i både klubben og AS-et utenom det sportslige apparatet i klubben. Syv ansatte ble helt eller delvis permittert fra 31. august.

Før budet ble sendt, måtte Haakonsen informere, og få tilslutning fra, Vålerengas sportslige utvalg. Først gjennom epost, deretter ble det avholdt et felles telefonmøte.

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 19. juli 2011, 11:56
Til: Jon Nordbrekken; Jon Håkon Pran; Harald Moræus-Hanssen; Bjørn Viljugrein; Stig Grimsgaard Andersen
Kopi: Pål Breen; Rune Riberg
Emne: Spillerlogistikk – kjøp Veigar Pall Gunnarsson/Salg Luton Shelton
Hei folkens!
Vi blir enige med Stabæk om en overgang for spilleren Veigar Pall Gunnarsson, og enig om en avtalt kjøpsopsjon på spilleren Herman Stengel. Gunnarsson slutter seg til Vålerenga fra og med 010811.
VIF betaler en samlet overgangssum maksimert til 5 mill. kroner (1.0 for Gunnarsson og 4,0 mill. kroner for kjøpsopsjon Stengel) Gunnarsson får en 3,5 årskontrakt, mens vi har en opsjon på kjøp av Stengel for de neste 3 årene. Detaljene redegjøres for i telefonmøtet. Grunnlønn Gunnarsson er forespeilet i størrelsesorden kr. 2,0 mill i året +bonuser.
Hovedaksjonær har bekreftet at han låner oss likviditeten vi trenger i forbindelse med kjøpene.
Når det gjelder inneværende år vil vi med ovenstående forutsetninger være 1,6 mill over budsjett (inkl. belastning av Veigar Pall Gunnarsson fra og med 01.08.11).
Dette er en hastesak, da Rosenborg i prinsippet er enig med Stabæk om en «overgangspakke» som inneholder Veigar. Ønsker å gjennomføre et telefonmøte kl 14 i dag og at jeg snakker 1 til 1 – før eller etter – med de som ikke har anledning.
Hilsen Rune og Truls

Eposten var signert Truls Haakonsen og Vålerengas økonomisjef Rune Riberg.

Overgangssaken skulle handle mye om verdivurdering av fotballspillere, hvordan man kommer fram til en gitt verdi, videresalgspotensial, spillerens tidligere prestasjoner og alder. Hvordan partene argumenterte i retten rundt verdien av Veigar Páll Gunnarsson, skulle bli et helt sentralt element i utfallet av rettssaken. Som det framkommer av epost- og sms-korrespondansen internt i Stabæk var det flere vurderinger av Gunnarssons salgsverdi, og de takket også nei til et bud fra Rosenborg på 2,5 millioner kroner pluss klausuler fordi det var for lavt. I retten var han «gammel og uten videresalgspotensial».
Truls Haakonsen hadde en totalsum på fem millioner kroner å bruke, og da Inge André Olsen mente opsjonen for Herman Stengel skulle koste fire millioner – da ble verdien på Veigar Páll Gunnarsson satt til én million kroner.

Ingen annen verdivurdering lå bak.

«Vinnerskalle!»
Grunnlaget for tiltalen som ble tatt ut av politiet i Asker og Bærum, som førte til rettssaken  høsten 2013, var at de tiltalte «i uberettiget vinnings hensikt skapte en villfarelse hos ansatte i fotballklubben SASP Nancy-Lorraine ved å fortie overgangsvederlaget for spilleren Veigar Páll Gunnarssons overgang fra Stabæk Fotball til Vålerenga Fotball. Overgangsvederlaget innbefattet også hele eller deler av et ytterligere beløp på kr. 4.000.000, som uriktig var oppgitt til å være en kjøpsopsjon vedrørende en annen spiller».

For at retten skulle dømme de tiltalte, måtte politiet bevise utover rimelig tvil at de fem millioner kronene var en samlet overgangssum som i realiteten bare var betaling for Veigar Páll Gunnarsson. Politiet måtte bevise at opsjonsavtalen var verdiløs og at Gunnarsson hadde en langt høyere verdi enn den millionen han ble solgt for.

Det er Rosenborgs forhandlinger med Stabæk som Haakonsen refererer til når han snakker om «overgangspakke» og «samlet overgangssum» i eposten.

Eposten ble tatt opp i retten. Dommer Nils Ole Bay spurte Truls Haakonsen om bruken av ordene «overgangspakke» og «samlet overgangssum».

«Det var sånn jeg oppfattet det, jeg kan ikke holde noen andre ansvarlige for den formuleringen», svarte Haakonsen.

Haakonsen hadde altså oppfattet at Stabæk og Rosenborg forhandlet om en «overgangspakke» som inneholdt Gunnarsson, og ville være med på det samme.

I et vedlegg i eposten til sportslig utvalg, hadde Haakonsen gjort en «sportslig vurdering» av Veigar Páll Gunnarsson.

Som fotballspiller:
Meget fotballklok
Veldig produktiv og effektiv (mål/assist)
Bra fart
Holder høyt teknisk nivå
Meget god avslutter
Meget gode dødballer
God bakroms- og mellomromsspiller
Kan bekle flere roller offensivt. God i nr 9, meget god i nr 10
Vil beherske gjenvinningsspillet vårt defensivt
Meget erfaren spiller på vårt nivå
Internasjonale erfaringer
Vil forsterke oss vesentlig offensivt
Har spilt regelmessig i hele sin karriere, og produsert mål og assist hver eneste sesong

Som menneske:
Vinnerskalle!
Treningsvillig, men må pushes på alt som er «kjedelig»
Ydmyk og gode holdninger
Fremstår som en en naturlig leder i dagens Stabæk-lag
Gift med barn. Bor i Oslo
Ønsker seg til Vålerenga
«Aldri skadet» – ikke hatt noen inngrep av alvorlig karakter

Som investering:
Aldersmessig så kan vi naturlig nok ikke forvente noe særlig salg av spilleren
Sportslig sett så vil det være en god investering
Vil heve oss som lag, som igjen vil føre til at våre salgsobjekt vil øke i verdi
Nancy betalte 18 millioner for han vinteren 2008/09

Referanser/Kilder
Tor…fysio/fysisk trener i Stabæk ut 2010-sesongen
Christian Holter, oppegående medspiller i Stabæk i mange år

Dette er en spiller som alle som følger med på norsk fotball vet det meste om. Martin kjenner han fra tiden i Stabæk

«Jeg vil ikke kalle det godt håndverk»
Det var altså en veldig konkret vurdering av hvorfor klubben burde kjøpe Veigar Páll Gunnarsson som Haakonsen sendte.

Det var derimot ingen sportslig eller økonomisk vurdering av Herman Stengel, selv om opsjonspremien i seg selv var fire ganger så høy som summen på Gunnarsson-overgangen, og behovet for å vite noe om den ukjente Stengel var mye større. Gunnarsson var, som Truls Haakonsen skrev til Vålerengas sportslig utvalg:

En spiller som alle som følger med på norsk fotball vet det meste om.

Medlem av sportslig utvalg i Vålerenga, Jon H. Nordbrekken, satt i bilen da telefonmøtet startet.

– Jeg husker at jeg satt i bilen omtrent ved Koppang på en dårlig linje. Det var en hastesak, som vi måtte ta stilling til der og da. Avtalen ble seende annerledes ut enn slik den ble forklart på telefonen. Vi fikk ikke se avtalen før lenge etterpå. Det var mye rart i avtalen. Jeg vil ikke kalle det godt håndverk.

I Vålerenga fungerte det slik at sportsdirektøren, sammen med hovedtreneren, hadde ansvaret med å kartlegge spillere og lage en innstilling som sportslig utvalg tok stilling til. Så lenge vurderingene ble framlagt overbevisende og eventuelle kjøp var innenfor klubbens økonomiske rammer, var sportslig utvalg ganske enkelt en kontrollinstans. Slik fungerte hierarkiet. Med begrenset informasjon, tidspress fordi Rosenborg ikke ville gi opp Gunnarsson, og forsikringer om at Tor Olav Trøim tok seg av økonomien i avtalen, ga sportslig utvalg sin tilslutning. Etter telefonmøtet sendte Haakonsen tilbudet til Stabæk.

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 19. juli 2011, 15:42
Til: Inge André Olsen
Emne: Veigar Páll Gunnarsson/Herman Stengel

Hei Inge,
Bekrefter med dette at vi er enig om følgende:
Veigar Páll Gunnarsson
Partene (Stabæk og VIF) er enig om at Veigar Páll Gunnarsson går fra Stabæk til Vålerenga den 1. august 2011. Vålerenga betaler i denne sammenheng et overgangsvederlag stort NOK 1 million. Beløpet forfaller til betaling innen 10.8.2011.
Overgangen betinger at Veigar gjennomfører og passerer en medisinsk test hos Vålerenga etter nærmere avtale.
Overgangen betinger videre at Veigar og Vålerenga blir enig om hans personlige betingelser.
Herman Stengel
Partene (Stabæk og VIF) er enig om en kjøpsopsjon for spilleren Herman Stengel. Vålerenga betaler NOK 4 millioner (Beløpet forfaller til betaling innen 20. august) for en eksklusiv rett til å kjøpe spilleren i perioden 1.8.2011 til 31.12.14 for følgende beløp:
Innen 1.9.2011 NOK 10 millioner
Innen 1.9.2012 NOK 12,5 millioner
Innen 1.9.2014 NOK 15 millioner
Beløpene forfaller til betaling hvis og når overgangen finner sted.
Avtalen forutsetter at Stabæk lykkes å forlenge sin avtale etter 21.12.2013 for å være gjeldende til 31.12.2014.
Avtalen forutsetter at Vålerenga blir enig med Herman om hans personlige betingelser.
Dette er en bindende avtale fra Vålerenga sin side når Stabæk ved Inge André Olsen har bekreftet enighet om ovennevnte i en mail.
Mvh
Truls Haakonsen

Sportssjef Inge André Olsen videresendte forslaget til Tor Q. Aaserød, som på dette tidspunktet befant seg på hytta i Strömstad. I politiavhøret forklarte Aaserød at avtalens førsteutkast ikke var god for Stabæks del:
«Budet og avtalen på VPG var grei, men opsjonsavtalen anbefalte vitnet Stabæk ikke å inngå. Det var ingen forpliktelser for VIF utover å betale opsjonspremien. Stabæk kunne ikke selge HS til andre klubber og hadde kun fått 4 mill kroner for HS. Vitnet forklarte dette til IAO og anbefalte ikke avtalen. Han ringte også Lars H Sørensen.»

Etter disse samtalene tok Tor Q. Aaserød kontakt med Truls Haakonsen for å diskutere vilkårene i avtalen.

Ifølge politiavhøret reagerte ikke Aaserød på summen for Gunnarsson: «budet og avtalen på VPG var grei». Men under en måned tidligere hadde han selv ment Stabæk burde kreve seks millioner kroner for ham da forhandlingene med Rosenborg tok til, og tippet bud på «minimum 3,5 millioner», ifølge sms-en han skrev til Lars Holter-Sørensen 24. juni klokken 17.01.

Aaserød redigerte opsjonsavtalen og la inn noen punkter som skulle bli gjenstand for mye oppmerksomhet både i vitneavhørene og i retten:
«Dersom VIF ikke har benyttet opsjonen innen 1.9.2013 og Stabæk ikke lykkes med å forlenge sin avtale med Herman etter 31.12.2013 for å være gjeldende til 31.12.2014, faller opsjonen bort, uten at opsjonspremien tilbakebetales.

Dersom Vålerenga ikke blir enig med Herman om hans personlige betingelser, faller opsjonen bort, uten at opsjonspremien tilbakebetales.

Dersom VIF ikke har benyttet opsjonen, og Stabæk ønsker å selge Herman, har VIF rett til å tre inn i bud fra ennen klubb som Stabæk vil selge til. VIF plikter for disse tilfeller å ta stilling til denne opsjonen innen 24 timer etter at de har fått skriftlig melding om et slikt forestående salg fra Stabæk. Velger VIF å ikke tre inn i budet, faller opsjonen bort, uten at opsjonspremien tilbakebetales, og kjøpesummen vil i sin helhet tilfalle Stabæk.

Dersom VIF tiltrer opsjonen, og videreselger Herman til annen klubb innen 31.12.2014, har Stabæk rett på 50 % av salgsgevinsten, fratrukket opsjonsbeløpet, men ikke opsjonspremien.»

«Jeg har lik forståelse av avtalen som Truls»
Vålerengas sportsdirektør Truls Haakonsen fikk avtalen i retur 19. juli klokken 21.30, aksepterte endringene og ba om bekreftelse på at Stabæk også bekreftet avtalen i en epost sendt klokken 23.01.

Klokken 23.31 svarte Inge André Olsen med ett ord: «Akseptert».

Det den erfarne advokaten Tor Q Aaserød hadde lagt til var at opsjonspremien ikke skulle tilbakebetales – under noen omstendigheter. Det står svart på hvitt mot slutten av de tre første avsnittene: Opsjonspremien skulle ikke tilbakebetales.

Og begge sportsdirektørene aksepterte endringene i avtalen.

Men senere – under rettssaken – skulle både Truls Haakonsen og Inge André Olsen hevde at de hadde forstått det sånn at opsjonspremien skulle tilbakebetales hvis Vålerenga besluttet seg for å benytte opsjonen på Herman Stengel. Selv om avtaleteksten sier det stikk motsatte.

Men det mest oppsiktsvekkende var at avtaletekstens far, advokat Tor Q Aaserød, hevdet det samme:
«Jeg har lik forståelse av avtalen som Truls», sa Aaserød i retten.

Ved å bli enige om denne avtaleteksten, var også begge parter helt inneforstått med at Herman Stengel selv kunne velge hvor han skulle spille. Og begge parter var klar over at de akkurat hadde inngått en avtale som gikk ut over Stengel-kontraktens varighet, som gikk ut 31. desember 2013. De visste også at Stengel kunne hoppe av både Stabæk og Vålerenga og signere for Tromsdalen, om det var det han ønsket.

Herman Stengel hadde fra mars til juli gått fra å være verdt en kontrakt med 250 000 kroner i lønn til å ha en salgsverdi på minimum 14,5 millioner kroner.

Som Lars Holter-Sørensen, styreleder i Stabæk Fotball AS, sa i sitt politiavhør: «Slik avtalen er utformet vil ikke VIF sitte igjen med noe dersom Stengel av en eller annen grunn ikke vil spille for dem.»

Truls Haakonsen hadde akkurat brukt fire millioner kroner på et stykke papir.

Jim Solbakken skulle likevel i retten uttale at opsjonen var «et stykke god forretning for Vålerenga».

«Han syntes løsningen var ok»
Klubbformann Erik Loe befant seg dette tidspunktet på ferie i Bremanger i Sogn og Fjordane, og hadde ikke sett avtalene, men var informert om dem. Ifølge politiavhøret reagerte han umiddelbart på at fire millioner for Stengel-opsjonen var en dårlig deal for Stabæk, men skjønte de ikke kunne si nei da sportssjef Inge André Olsen opplyste om klausulene og de framtidige summene. Loe satte det som krav at Herman Stengel skulle informeres, og dette skulle gå via tjenestevei, gjennom agent Jim Solbakken.

Under rettssaken fortalte Hans Jørgen Stengel dette om samtalen.

«Jim Solbakken ringte meg en kveld, rundt ti, og fortalte at han hadde hørt av de to klubbene at det var samtaler om en opsjonsavtale. Solbakken så på en opsjon som en helt ordinær sak i fotballsammenheng.»

Sent på kvelden 19. juli sendte Inge André Olsen en tekstmelding til Erik Loe:
«Fått snakket med Jim. Han syntes løsningen var OK.»

Jim Solbakken skal altså, ifølge Stabæks sportssjef Inge André Olsen, ha blitt orientert om opsjonsavtalen som involverte hans klient Herman Stengel allerede samme dag som klubbene ble enige.

Da overgangssaken sprakk i media 12. oktober – 85 dager etter at avtalene var inngått og 85 dager etter at sportssjef Inge André Olsen bekreftet i en sms til sin klubbformann Erik Loe om at han hadde informert Jim Solbakken og at han mente løsningen var ok – sa Jim Solbakken i et intervju med TV2 at han ikke visste om at det var inngått en opsjonsavtale.

Inge André Olsen sa også følgende i sitt politiavhør:
«Siktede tok ved 17-tiden kontakt med JS som er agenten til Stengel. Siktede ønsket at JS skulle informere HS og hans foresatte om opsjonsavtalen med VIF, og at avtalen ikke ville bli inngått uten deres samtykke. Ifølge siktede var dette ikke nødvendig etter reglene til NFF siden avtalen kun mellom to klubber, men han ønsket likevel at Stengel skulle varsles. Etter et par timer tok JS kontakt med siktede og forklarte at han hadde informert faren til HS. De hadde ingen innvendinger mot avtalen og var innforstått med at det var spilleren som bestemte hvilken klubb han skulle gå til, slik det alltid er i overgangssaker.»

Ikke bare hadde Jim Solbakken fått beskjed om opsjonsavtalen, han ringte også tilbake til Inge André Olsen og fortalte at han hadde informert Herman Stengels far om avtalen.

Hans Jørgen Stengel hadde en helt annen oppfatning enn sønnens agent, en agent som hadde vervet sønnen allerede som 13-åring. Pappa Stengel har konsekvent hevdet – i media, i vitneavhør hos politiet og under rettssaken – at det eneste han hadde fått beskjed om var at klubben «jobbet med en opsjonsavtale», ikke at den faktisk var inngått. Det fikk han ikke vite før TV 2 fortalte ham det.

«Er dette seriøst?»
Et par timer etter at Inge André Olsen skal ha informert Jim Solbakken om opsjonsavtalen vedrørende Herman Stengel, fikk agenten en epost fra Vålerengas sportsdirektør. Truls Haakonsen trodde Solbakken var agenten til Veigar Páll Gunnarsson.

Spissen ville heller bruke Arnór Guðjohnsen som agent, likevel forble Jim Solbakken en del av saken.

Vålerengas sportsdirektør hadde en travel dag på kontoret denne tirsdagen. Avtalen med Stabæk var i boks, nå måtte klubben komme til enighet med hovedpersonen. Haakonsen sendte over et forslag til Gunnarssons personlige kontrakt til Jim Solbakken. Solbakken svarte på Haakonsens henvendelse som om han var Gunnarssons agent.

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 19. juli 2011, 18:52
Til: Jim Solbakken
Hei Jim.
Viser til tidligere samtale vedrørende Veigar. Vi er villig til å tilby ham følgende avtale:
Kontraktslengde: 01.08.11-31-12-14
Brutto Månedslønn 125 000
Årlig lojalitetsbonus: 500 000 som utbetales med kr 250 000 den 1.4 og den 1.9 hvert år Veigar er i VIF.
Kampbonus Tippel.: 20 000 pr startet kamp,
Hører fra deg i løpet av kvelden.
Truls

Neste ettermiddag kom svaret fra Solbakken, som ikke hadde informert Haakonsen om at Veigar Páll Gunnarsson ønsket å bli representert av en annen agent.

Fra: Jim Solbakken
Sendt: 20. juli 2011, 16:30
Til: Truls Haakonsen
Hei Truls hva med følgende som starter?
Kontraktslengde 01.01.11-31.12.14
Brutto månedslønn 150 000
Sign on: 1 000 000
Årlig lojalitetsbonus: 700 000 som utbetales med kr 350 000 den 1.4 og den 1.9 hvert år Veigar er i VIF.
Kampbonus Tippel.: 20 000 pr startet kamp, 10 000 innhopp
Kom tilbake til meg når du har sett på dette.
Jim

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 20. juli 2011, 19:20
Til: Jim Solbakken
Er dette seriøst?

Da TV2 først omtalte overgangssaken, sa Jim Solbakken til TV-kanalen 13. oktober:
«Jeg var ikke en del av Veigar Páll Gunnarssons overgang. Jeg var så heldig å få lov til å selge ham til Nancy og få ham hjem igjen, men jeg var ikke involvert i overgangen til Vålerenga.»

Også Vålerengas sportsdirektør ble intervjuet av TV2 samme dag.

«Jim Solbakken var jo den siste kjente agenten for Veigar, så da var det naturlig for oss å kontakte ham. Så viste det seg underveis at Veigar ville la seg representere av en islandsk agent. Da var Jim ute av saken», sa Truls Haakonsen.

Jim Solbakken var, ifølge Haakonsen, «ute av saken». Likevel var han satt på kopi da kontraktsforslagene ble oversendt til Gunnarssons agent Arnór Guðjohnsen. Det betydde at Solbakken ble en aktør i overgangen, på Vålerengas side. Samtidig var han også Stengels agent i en avtale som involverte samme klubb. NFF mener Stengel-opsjonen, ettersom avtalen berører en spillers framtidige arbeidsforhold, eller kan påvirke en spillers framtidige arbeidsforhold i en fotballklubb, faller inn under overgangsreglementet. Solbakken bedrev agentvirksomhet på vegne av Vålerenga i Gunnarsson-overgangen, og for Herman Stengel i en avtale der Vålerenga var part, i samme tidsperiode. I henhold til det gjeldende agentregelverket, var dette dobbeltrepresentasjon. Dersom man bedrev agentvirksomhet for en klubb, krevde regelverket tre måneders karantene før man kunne være spillerens agent i en forhandling eller avtale der denne klubben var part.

Advokat Tor Q. Aaserød var aksjonær i Stabæk Fotball AS, aksjonær i investorselskapet Spiller AS og satt i klubbens sportslige utvalgt sommeren 2011. Han utformet opsjonsavtalen som gjaldt Herman Stengel.
Advokat Tor Q. Aaserød var aksjonær i Stabæk Fotball AS, aksjonær i investorselskapet Spiller AS og satt i klubbens sportslige utvalgt sommeren 2011. Han utformet opsjonsavtalen som gjaldt Herman Stengel.

500 000 i agenthonorar
21. juli sendte Truls Haakonsen kontraktsforslaget til Gunnarssons agent, Arnór Guðjohnsen. Jim Solbakken var satt på kopi.

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 21. juli 2011, 17:39
Til: Arnor Gudjohnsen
Kopi: Jim Solbakken

Hi Arnor
Due to negotioations with Jim I hereby send you the following:
We will hereby offer your player Veigar Páll Gunnarsson the following term and condtions:
Period of contract: 01.08.11-31.12.14
Basic gross pr month salary: NOK 125 000
Annual bonus: NOK 500 000. payable with NOK 250 000 on the 1th of April and NOK 250 000 on the 1th of September every calendar year Veigar is playing in VIF
Game bonus Tippeliga: NOK 20 000 pr started game
Agreed agent comission to Arnor Gudjonson 10 % of the basic salary and guaranteed bonus. Payable on 1th September every calendar year, NOK 200 000.
The agent commission will be deducted from the players salary each year, and the player will be taxed due to the Norwegian tax rules.
Best Regards
Truls Haakonsen
Director of Sports

Avtalen var identisk med den Truls Haakonsen hadde sendt til Jim Solbakken to dager før – med et unntak. I denne kontrakten sto det at Veigar Páll Gunnarssons islandske agent hadde krav på 10 prosent av grunnlønn og bonus.

Men bare tre og en halv time senere sendte Truls Haakonsen et nytt kontraktsforslag. Det siste forslaget inneholdt en økning av agenthonoraret til Arnór Guðjohnsen fra 200 000 til 500 000 kroner. Og nå skulle honoraret betales direkte til den islandske agenten, og ikke trekkes fra spillerens lønn «i henhold til norske skatteregler», som det sto i åpningsforslaget.

Fra: Truls Haakonsen
Sendt: 21. juli 2011, 21:11
Til: Arnor Gudjohnsen
Kopi: Jim Solbakken

Please receive the revert offer for Veigar and a separate agent agreement between yourself and Vålerenga Fotball.
Basic gross pr month salary: NOK 125 000
Annual bonus: NOK 500 000. payable with NOK 250 000 on the 1th of April and NOK 250 000 on the 1th of September every calendar year Veigar is playing in VIF
Game bonus Tippeliga: NOK 20 000 pr started game
A separate club to agent agreement for Arnor Gudjohnson of NOK 500 000,- payable 15th January 2012 NOK 250 000 and 250 000 on the 15 of January 2013
This offer is valid until 15.00 tomorrow

Under rettssaken forklarte Truls Haakonsen at han fryktet at Vålerenga ikke kom til å komme til enighet med Gunnarsson ettersom Guðjohnsen krevde en halv million kroner i agenthonorar.

«Det var ikke aktuelt. Han hadde ikke gjort noen jobb for oss, så vi ga beskjed om at de pengene måtte komme fra Veigar», sa han i retten.

Eposten Truls Haakonsen sendte til Guðjohnsen sier det stikk motsatte av det Haakonsen hevdet i retten: Det var Haakonsen som tilbydde den islandske agenten en halv million i agenthonorar.

At Guðjohnsen «ikke hadde gjort noen jobb for Vålerenga» var tross alt ikke så merkelig, hans oppgave, som spillerens agent, var å få til en best mulig avtale for klienten sin, Veigar Páll Gunnarsson. Om han hadde gjort «en jobb for oss», altså for Vålerenga, ville det vært dobbeltrepresentasjon.

Kaos på Island
Veigar Páll Gunnarsson selv visste ingenting om avtalen mellom Vålerenga og Stabæk. I hans hode var han på vei til å bli gjenforent med Jan Jönsson i Trondheim.

Selv om Vålerenga og Stabæk ble enige om en overgangsavtale 19. juli, var ikke islendingen Vålerenga-spiller ennå. Da Rosenborg igjen kom på banen på kvelden 21. juli, begynte flere personer som Josimar har snakket med innad i Vålerenga å tro at Stabæk red to hester.

Erik Hoftun var på Island sammen med Rosenborg-laget som spilte europacupkamp mot Breiðablik 20. juli, og hadde ikke gitt opp kampen om Veigar Páll Gunnarsson.

For Rosenborg sto det mye på spill. Om de kvalifiserte seg for Champions League-sesongen 2011/12 ville det gitt inntekter på 32 millioner kroner – før en eneste kamp var spilt.

«Noe nytt rundt rundt Stabæk/Herman?», spurte Hans Jørgen Stengel i en sms til Jim Solbakken 21. juli, to dager etter at familien Stengel via Jim Solbakken, ifølge Stabæk, skulle ha blitt informert om opsjonen.

Først dagen etter svarte Jim Solbakken.

«Veit ikke ennå. Har ikke kommet så langt i mitt hode. Ringes på mandag vi.»

Solbakken ringte også Arnór Guðjohnsen for å overtale ham om at Gunnarsson burde velge Oslo-klubben.

– Jim sa at det ville være mye bedre å gå til Vålerenga ettersom Rosenborg holdt på å gå konkurs. I knew that was funny, sier Guðjohnsen til Josimar.

Etter rettssaken spurte VG Jim Solbakken om Guðjohnsens påstand; var det riktig at Solbakken hadde sagt at Rosenborg var på konkursens rand.

«Det kan jeg ikke huske», svarte agenten.

Budkrigen
Ti over ni på kvelden hadde Arnór Guðjohnsen på vegne av sin klient mottatt et kontraktsforslag fra Vålerenga. Syv minutter over midnatt tikket det inn nok et kontraktsforslag – denne gangen fra Rosenborg. Trønderne kom med det beste lønnstilbudet: 2,5 millioner kroner i årslønn, før kamp- og europacupbonuser slo inn.

Fra: Erik Hoftun
Sendt: 22. juli 2011 00:07
Til: Arnor Gudjohnsen
Emne: Veigar
Hello Arnor.
I had a meeting with my Chairman tonight, and we can manage approximately 3 mill NOK pr. year in salary and loyalty bonus, and approximately 0.5 mill NOK in match appearances bonus
Length: 01.08.2011 – 31.12.2014
Salary: 1.8 mill NOK pr. year
Loyalty bonus: 2.350.000 NOK paid as follows:
    15.08.2011    250.000
    03.04.2012    350.000
    03.09.2012    350.000
    03.04.2013    350.000
    03.09.2013    350.000
    03.04.2014    350.000
    03.09.2014    350.000

Matchbonus:
Matchbonus in connection with the Norwegian league matches that club wins:
NOK 23.200,- per match played from the start of the match
NOK 15.500,- per match played as substitution before the match break
NOK 7.700,- per match played as substitution after the match break

Matchbonus in connection with the Norwegian league matches that club draws:
NOK 11.200,- per match played from the start of the match
NOK 7.700,- per match played as substitution before the match break
NOK 3.900,- per match played as substitution after the match break

The amounts will be paid once a year: 15. November
Holiday allowance will be paid in addition to the match bonus

Bonus regarding European cup (the players have a common agreement with the club)
Europa League group stage: approximately 350.000 NOK (dependent of number of games played and results)
Champions League groups stage: approximately 1.500.000 NOK (dependent of number of games played and results)
Agent fee: 350.000

I hope we can agree on this terms, and looking forward to a good relationship with you.
This proposal requires that RBK and Stabæk come to an agreement about the transfer fee, and Veigar passes the medical.

22. juli              
To av Norges største klubber hadde havnet i budkrig om Tippeligaens mest effektive angrepsspiller. Rosenborg hadde gitt Gunnarsson det beste lønnstilbudet. Tre millioner kroner var «worst case»-lønn for islendingen. Vålerengas tilbud ga en maks uttelling på 2,6 millioner kroner.

Veigar Páll Gunnarsson ville gjerne gjenforenes med gamletreneren Jan Jönsson i Trondheim.

Det betydde at Stabæks avtale med Vålerenga kunne gå i vasken.

At resten av Norge befant seg i en kollektiv sjokktilstand og fulgte med på at dødstallene steg etter Anders Behring Breiviks terrorhandlinger i Oslo og på Utøya, stoppet ikke spillet om Gunnarsson.

«Kaos. Veigar vil trolig ikke til Enga. RBK trolig finger med i spillet», skrev Lars Holter-Sørensen i en sms til Tor Q. Aaserød 22. juli klokken 21.47.

Gunnarsson selv ville til Rosenborg, og var til og med enig med trønderne.

Vålerenga hadde inngått en avtale med Stabæk, men ikke fått på plass en avtale med islendingen.
Veigar Páll Gunnarsson hadde et klart inntrykk av at Stabæk heller ville selge ham til Vålerenga. Styreleder Lars Holter-Sørensen ba om et møte på Telenor Arena 23. juli.

I politiavhøret senere sa Holter-Sørensen at «Gunnarsson hadde tydelig opplevd et press».

Det er ikke kommet fram i politidokumentene eller i retten om Holter-Sørensen var der som styreleder i Stabæk Fotball AS, som medlem av sportslig utvalg eller som største aksjonær i investorselskapet Spiller AS.

Under møtet på Telenor Arena sa Holter-Sørensen at Gunnarsson selv kunne velge – bli i Stabæk, eller gå til Vålerenga eller gå til Rosenborg – samtidig som han, ifølge avhøret hos politiet, «brukte en del tid på å forklare at en framtid i Stabæk ville være usikker med tanke på den krevende økonomiske situasjonen». Under møtet uttrykte Gunnarsson at han ville til Rosenborg.

Da Veigar Páll Gunnarsson inntok vitneboksen under rettssaken, sa han at han hadde et tydelig inntrykk av at Stabæk heller ville selge ham til Vålerenga.

«Jeg visste at Vålerenga hadde tilbudt meg 2,4 millioner i lønn. RBK hadde tilbudt meg tre millioner. Inge ringte meg og forklarte at det var vanskelig å selge til RBK fordi de hadde kommet med et så mye dårligere tilbud enn Vålerenga. Han sa at VIF har tilbudt Stabæk bedre kjøpesum enn Rosenborg har tilbudt Stabæk. Jeg sa at det spiller ikke noen rolle for meg, for VIF har tilbudt mye dårligere kontrakt enn RBK har. Men selvfølgelig, om VIF tilbyr like mye som RBK, så er det greit», forklarte islendingen i retten.

Ikke på noe tidspunkt hadde Vålerenga kommet med et bedre tilbud enn Rosenborg, som hadde åpnet forhandlingene 25. juni med et bud på 2,5 millioner kroner pluss klausuler – det var likevel det Inge André Olsen fortalte Gunnarsson.

Oslo-klubben fikk tilslaget på spilleren med budet på én million kroner.

«Vet du om det kom et bud fra RBK til Stabæk?», spurte aktor Morten Stene.

«Jeg snakket med Inge og det var kommet et bud, men han sa det ikke var bedre enn det Vålerenga hadde å tilby», svarte Gunnarsson.

– For meg handlet det til slutt om lønn. Stabæk var – og er – klubben min i Norge, men jeg ville aldri utelukke tilbud fra andre klubber. Akkurat da var jeg så god og trivdes så godt i Stabæk at jeg aldri hadde dratt om jeg kunne hatt samme lønn i Stabæk. Jeg kunne bli, jeg var under kontrakt, men til lavere lønn enn det Rosenborg og Vålerenga tilbydde. Jeg visste om den økonomiske situasjonen, det hang et «Veigar, vi må selge deg» over hodet på meg. Rosenborg fristet veldig. Kona var innstilt på det, og jeg så gjerne for meg å spille under Janne igjen. Vi bodde rett ved Nadderud, og trivdes godt i området. Vålerenga betydde at vi ikke måtte flytte – akkurat det kom til å veie tyngst i avgjørelsen vi tok, sier Gunnarsson i dag.

Men det skulle gå enda noen dager fra møtet med Lars Holter-Sørensen på Telenor Arena til overgangen til Vålerenga kom i stand. Selv om Oslo-klubben hadde blitt enig med Stabæk, var de fremdeles usikre på om de hadde fått napp på Veigar Páll Gunnarsson.

Truls Haakonsen tok kontakt med Jim Solbakken.

«Hørt noe fra Veigar eller kjeltringer på Island?», skrev Haakonsen i en sms til Solbakken 23. juli klokken 13.43.

«Han kommer til dere»
De neste dagene skulle det sendes mange tekstmeldinger mellom aktørene. Og Jim Solbakken, som ifølge Truls Haakonsen uttalelser til TV 2 «var ute av saken», var ikke ute av saken likevel.

«No er det kaos Icland», skrev Jim Solbakken i en sms til Truls Haakonsen 26. juli klokken 13.44.

«Er du fortsatt på saken?», spurte Haakonsen tilbake to minutter senere.

«Ja da, går fint dette. Han kommer til dere», svarte agenten.

Jim Solbakken, som ifølge seg selv ikke hadde hatt noe med saken å gjøre, kunne bekrefte at han fortsatt var på saken. I tillegg kunne han berolige sportsdirektør Truls Haakonsen: Han var sikker på at Gunnarsson ville gå til Vålerenga.

I Stabæk reagerte de på at Rosenborg forhandlet med Gunnarsson, uten å ha kommet med noe nytt bud til klubben etter at budet fra 25. juni hadde blitt avvist.

«Hei. Hørte nettopp fra Inge at det skrives på nettet at Veigar er enig med RBK. Det stemmer. Det har de ikke lov til. Og vi er IKKE enige med dem. De har driti seg ut. Kommer tilbake når det er noe mer. Erik», skrev Erik Loe i en sms til Jarl Øverby (som senere på året skulle ta over som konstituert styreleder i Stabæk) 26. juli klokken 14.38.

Den offisielle henvendelsen skulle komme samme dag, og denne gangen skulle det handle om Veigar Páll Gunnarsson og Johan Andersson – en spiller på utgående kontrakt, som kunne gå gratis om noen måneder.

At Rosenborg kom med et nytt bud gledet Stabæk-miljøet – selv om de egentlig allerede hadde solgt Gunnarsson til Vålerenga.

«RBK vil by 5,25m for Veigar og Johan», skrev Lars Holter-Sørensen i en sms til Tor Q. Aaserød 26. juli klokken 21.40.
Ett minutt etterpå svarte Aaserød.

«OK da er vi på track igjen. 2,5 2,75?»

Aaserød foreslo – eller trodde – at budene for Veigar Páll Gunnarsson og Johan Andersson var på henholdsvis 2,5 milioner kroner og 2,75 millioner kroner.

Før klubbene hadde begynt å forhandle, skrev flere medier at Gunnarsson var enig med trønderne.

Rosenborg-direktør Nils Skutle tok kontakt med Stabæk for å berolige dem med at de ikke hadde lekket noe til media.

«Hei Lars, ser at det er historier på nettet om VPG. Vi har ikke sagt noe til pressen og kommer heller ikke til å si noe så lenge saken er uavklart. Kanskje greit du vet det. Mvh Nils S.», skrev han i en tekstmelding til Holter-Sørensen på tidlig ettermiddag 26. juli.

Styreleder Lars Holter-Sørensen sendte en sms til sine styrekolleger i Stabæk Fotball AS:
«Til styret i SFAS. Inge forventer et bud med ca tilsvarende effekt som Enga-bud. Hva Veigar ønsker er pt. uavklart. Kommer tilbake P&C.» Sms-en ble avsluttet med forkortelsen for «private and confidential».

Fem over halv tolv natt til 27. juli kom budet fra Rosenborg på Veigar Páll Gunnarsson og Johan Andersson. Sportsdirektør Erik Hoftun sendte ett bud på to spillere, uten å spesifisere prisen på de respektive spillerne. En merkelig manøver ved første øyekast, ettersom én overgang, ifølge overgangsreglementet, ikke kan være avhengig av en annen overgang. Var det en amatørfeil, utspekulert eller var det noe annet som lå bak?

Fra: Erik Hoftun
Sendt: 26. juli 2011, 23:35
Til: Inge André Olsen
Kopi: Nils Skutle
Emne: Pall og Gunnarsson

Hei Inge André.
Vi ønsker å komme med følgende tilbud på kjøp av deres spillere Veigar Pall Gunnarsson og Johan Andersson.
Overgangssum 5.250.000 NOK.
Dette beløpet er inkludert 5% av solidaritetsmidler.
Tilbudet forutsetter at RBK og spillerne blir enige om de personlige betingelsene, at spillerne består den medisinske testen og at overgangen skjer 1. august 2011.
Hører fra deg i morgen.
Mvh Erik Hoftun

Inge André Olsen videreformidlet innholdet i avtalen til Lars Holter-Sørensen som påpekte at budet måtte inneholde fordeling av summene per spiller. Deretter ringte han Erik Hoftun og sa at de ønsket at Veigar Páll Gunnarsson skulle prissettes til én million kroner og Johan Andersson til 4,25 millioner kroner. Olsen forfattet også en kort mail til Hoftun.
«Dere må komme med en indikasjon på fordelingen av overgangssum per spiller», skrev Olsen i eposten til Hoftun.

På ettermiddagen 27. juli kom fordelingen. Og i motsetning til Vålerengas bud på Gunnarsson og opsjonsavtalen med Herman Stengel fra 19. juli, satte Rosenborg opp den dyreste avtalen først i budet.

Fra: Erik Hoftun
Sendt: 27. juli 2011, 14:10
Til: Inge André Olsen
Emne: Andersson og Pall Gunnarsson

Hei Inge André.
Vi ønsker å komme med følgende tilbud på kjøp av deres spillere Johan Andersson og Veigar Pall Gunnarsson:
Overgangssum Johan Andersson: 4.250.000
Tilbudet forutsetter at RBK og spilleren blir enige om de personlige betingelsene, at spilleren består den medisinske testen og at overgangen skjer 1. august 2011.
Beløpet inkluderer 5% solidaritetsmidler.
Overgangssum Veigar Pall Gunnarsson 1.000.000
Tilbudet forutsetter at RBK og spilleren blir enige om de personlige betingelsene, at spilleren består den medisinske testen og at overgangen skjer 1. august 2011.
Beløpet inkluderer 5% solidaritetsmidler.
Mvh Erik Hoftun

At Veigar Páll Gunnarsson ble verdsatt til under en firedel av Johan Andersson, skulle naturlig nok bli et sentralt tema i overgangssaken. Andersson var riktignok tre år yngre enn Gunnarsson, og han var en god spiller. Den offensive midtbanespilleren hadde scoret 30 mål og avlevert 14 målgivende pasninger på 72 seriekamper i sesongene 2008-2011. Da Rosenborg kom med budet på Gunnarsson og Andersson i juli 2011, sto han så langt den sesongen med null mål og én assist på sju Tippeliga-kamper. I motsetning til Gunnarsson, var Andersson ofte plaget av skader. I 2009 spilte han bare sju kamper for Stabæk på grunn av operasjon etter en kneskade. I 2010 gikk han glipp av 12 av 30 seriekamper på grunn av skade. Mens Anderssons Stabæk-kontrakt gikk ut etter sesongen, hadde Gunnarsson kontrakt med Stabæk ut 2012. Statistikk og skader til side; er det én ting det er konsensus om i fotballens forretningsverden er det at spillere på utgående kontrakt ikke har noe overgangsverdi.

Men da budet fra Rosenborg kom, var en spiller på utgående kontrakt verdsatt til over fire ganger så mye som Tippeligaens poengkonge.

Sportssjef Inge André Olsen, derimot, syntes ikke prissettingen var merkelig, skal vi tro hans egen forklaring i retten.
«Gjorde du deg noen tanker på at han ble Bosman-spiller da dere fikk et bud på 4,25 millioner?», spurte aktor Morten Stene under rettssaken.

«Da tenker man bare at man må få det man kan», svarte Olsen fra tiltalebenken.

«Men hvordan er det generelt med en Bosman-spiller, pleier man å kunne få like mye eller mindre penger enn for en som er under kontrakt?», spurte aktor.

«Det er vanskelig å si noe generelt om fotballspillere, det kommer an på spilleren», hevdet Stabæks sportssjef, som har det som jobb å vurdere fotballspillere – både «generelt» og enkeltvis.

Å prissette Andersson til over fire millioner kroner og Gunnarsson til én million, ble det gjort for at Nancy skulle få minst mulig?

«Samt en opsjonsavtale med en helt ung spiller»
Under sitt politiavhør forklarte klubbformann Erik Loe at han hadde forstått det sånn at det var RBK som hadde stått for prissettingen der Gunnarsson var priset til én million kroner og Andersson til 4,25 millioner kroner.

Da påtalenemnda i NFF tok tak i saken 14. oktober, ble Inge André Olsen bedt om å redegjøre for hvordan prisene på Johan Andersson og Veigar Páll Gunnarsson var satt.

«Som tidligere presisert er Stabæk mottaker av budet. Hvilke vurderinger RBK gjorde, må de besvare. Vi antar at det har med spillerens alder, mulig lengde på avskrivninger, lønnsforventninger og videresalgsmuligheter. I tillegg var de gjort kjent med at vi hadde solgt en opsjon på Herman Stengel, og at vi hadde akseptert et bud fra VIF på Veigar på kr. 1 mill. Sportslig leders intensjon ved å gi disse opplysningene, var å få RBK til å by høyere, ikke det samme», skrev Inge André Olsen til påtalenemnda i en epost datert 21. oktober 2011.

Overfor påtalenemnda hevdet altså Olsen at det var Rosenborg selv som hadde vurdert Bosman-spilleren Johan Andersson til å være verdt over fire ganger så mye som målpoeng-garantisten Veigar Páll Gunnarsson.

Erik Hoftun derimot, la kortene på bordet og svarte dette til påtalenemnda:
«I vårt møte med Stabæk på Gardermoen den 04.07.2011 fikk vi forståelse av at Stabæk hadde en spesiell avtale med Nancy om høy andel av videresalg av VPG. Senere i juli, vi mener det var den 19.07.2011 da vi var på Island (e-cup mot Breiðablik), fikk vi opplyst fra Stabæk at de forhandlet med VIF om VPG samt en opsjonsavtale med en helt ung spiller. Med dette som bakgrunn var vi av den oppfatning at Stabæks ønske om fordeling den 27.07 hadde sammenheng med Stabæks andre avtaler vedrørende de aktuelle spillerne. Det nye for RBK var at en attraktiv spiller var lagt i potten sammen med VPG. For RBK var da tilbudet og fordelingen grei – både sportslig og økonomisk/regnskapsmessig – tatt i betraktning:
a) at vi ville få 2 spillere for en samlet akseptabel kjøpesum
b) spillernes respektive lønnsbetingelser
c) spillernes alder
d) spillernes respektive videresalgspotensiale.»
«Vi ble pr telefon fortalt hvordan denne fordelingen skulle være.»
«Det var Inge André som ba om fordelingen av overgangssummen slik den fremkommer av vår epost av 27.07.2011 kl. 14:10.»

«Nei»
Litt over en måned etter at han hadde hevdet at det var Rosenborg som hadde vurdert Johan Andersson til 4,25 millioner kroner og Veigar Páll Gunnarsson til en millioner kroner, endret Inge André Olsen forklaring. I politiavhøret innrømmet han at han hadde ringt Hoftun og bedt om prissettingen.

«RBK sendte et tilbud 26.7.2011 der de ønsket å kjøpe JA og VPG for 5,25 mill. Siktede informerte Aaserød og Holter-Sørensen om dette, og spurte om hva han skal svare. Sørensen ga beskjed om at han burde skrive en mail hvor RBK indikerer pris pr. spiller, og at siktede burde ringe Hoftun og si at de ønsket 1 million for VPG og 4,25 millioner for JA. Siktede ringte da til Hoftun og ga beskjed om dette», står det i avhøret.

Det var altså AS-styreleder Lars Holter-Sørensen som hadde instruert sportssjef Olsen om prissettingen.

Samme Holter-Sørensen, som har verdivurdering som sivil jobb, og som i retten uttalte at det var umulig å sette en verdi på fotballspillere, selv om han i tekstmeldingene med Tor Q. Aaserød i juni mente at Stabæk burde selge Veigar Páll Gunnarsson for fire millioner «fem på tolv», og senere foreslo utlånsavtale av Gunnarsson til trønderne med en totalverdi på seks millioner kroner, hadde instruert sportssjef Inge André Olsen om at han skulle be Rosenborg prissette Johan Andersson til 4,25 millioner og Gunnarsson til én million.

Tirsdag 20. desember 2011 viste gradestokken minus tre grader, men de kalde og konstante vindkastene fra Oslofjorden og Sandvikselva gjorde det ekstra surt å være utendørs.

Inne i avhørsrommet ved Asker og Bærums politidistrikts lokaler ved fjorden, satt Lars Holter-Sørensen ansikt til ansikt med politiets etterforskere, og ble spurt om prisfordelingen i Andersson/Gunnarsson-tilbudet fra Rosenborg ble gjort for å redusere Stabæks betalingsforpliktelse til Nancy.

«Siktede ønsket å tenke på dette spørsmålet.

Advokat Holte ba om pause i møtet», står det i avhøret.

Etter pausen kom svaret fra Holter-Sørensen:
«Nei».

 

Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: KlIKK HER

Zeen is a next generation WordPress theme. It’s powerful, beautifully designed and comes with everything you need to engage your visitors and increase conversions.