Fire fotballedere sto tiltalt for grovt bedrageri.
Oppmerksomheten var enorm.
Strafferammen var seks års fengsel.
Det var alvorets time for norsk fotball.
Tekst Lars Johnsen og Håvard Melnæs
Les kapittel 1 her.
Les kapittel 2 her.
Les kapittel 3 her.
Les kapittel 4 her.
Les kapittel 5 her.
Les kapittel 6 her.
Partene møttes i Paris 17. november. Ifølge Asker og Bærums Budstikke, var Jim Solbakken «Nancys mann» under møtet – han var der for å bistå den franske klubben og ivareta deres interesser overfor Stabæk.
Under rettssaken høsten 2013 kom Nancy-direktør Nicolas Holveck med det som til da hadde vært ukjente opplysninger: Før partene ble enige om forliket, hadde Inge André Olsen under møtet i Paris tilbudt Nancy å kjøpe Herman Stengel.
Inge André Olsen, som 19. juli hadde solgt en opsjon, en slags førsterett, på Herman Stengel til Vålerenga, prøvde 17. november å selge samme Stengel til Nancy som en del av forliket med den franske klubben.
Ifølge Olsens forklaring i retten var bakgrunnen for at Stengel ikke ble solgt til Vålerenga i juli, og at klubbene i stedet hadde blitt enige om en opsjon, var at Stengel var «ettertraktet i hele Europa. Å selge ham var det siste vi ønsket».
Et snaut år før rettssaken startet, forsøkte Inge André Olsen å selge spilleren som var «ettertraktet i hele Europa» til den lille franske klubben Nancy.
«Men vi vurderte ham ikke som god nok. Vi hadde sett ham i en kamp for Stabæk», forklarte Holveck under rettssaken.
Jim Solbakken, som var på møtet som «Nancys mann», satt dermed på to stoler under forhandlingene, ettersom han også var agent for Herman Stengel.
«Nancy har aldri vært sure eller sinte i denne saken»
Under rettssaken i Asker og Bærum tingrett stilte aktor Morten Stene spørsmålet: «Hva var egentlig fotballagent Jim Solbakkens rolle?»
Solbakken hadde fått det samme spørsmålet i politiavhøret.
Svaret var at han var den eneste som kjente alt og alle: hele historikken, alle klubbene som var involvert, spillerne det var snakk om og kontraktene deres. Da Stabæk ønsket å inngå forlik med Nancy, var Solbakken en naturlig mellommann.
I vitneavhøret med fotballagenten er også følgende protokollført:
«På spørsmål om hva vitnet tenker om at Nancy er den ‘fornærmede’ part i denne saken så sier vitnet at Nicolas ringte han og sa at media var på han og lurte på hva det kunne gjelde. Vitnet forklarte da om denne saken og det Nicolas da sa til vitnet i en litt fleipete tone var at vitnet skulle skaffe han noe mer penger. Nancy har ikke sett på seg selv som fornærmet part i denne saken.»
«På spørsmål om Nancy hadde meldt inn Stabæk [til FIFA] sier vitnet at de ikke ville gjort det, men Nicolas sa til vitnet at det hadde vært fint om de fikk noe mer penger. Nancy har aldri vært sure eller sinte i denne saken.»
Og penger til Nancy, det skaffet Jim Solbakken.
Selv har han, ifølge vitneavhøret, «ikke fått én krone i denne saken».
Underveis i 2011 hadde Jim Solbakken hatt disse rollene:
❱❱ Agent for Herman Stengel.
❱❱ Agent for Stabæk i en framtidig Stengel-overgang, slik det framkommer av epostutveksling med Inge André Olsen i mars 2011.
❱❱ Agent for Veigar Páll Gunnarsson i en periode i juli før Gunnarsson bestemte seg for å bruke en annen agent.
❱❱ Representerte Vålerenga i Gunnarssons overgang fra Stabæk, som vises av epost- og telefonkorrespondanse med Truls Haakonsen og Arnór Guðjohnsen.
❱❱ Mellommann på vegne av Stabæk da de ville inngå forlik med Nancy.
❱❱ Representerte Nancy da Stabæk inngikk forlik med den franske klubben i november.
Den eneste parten Solbakken ikke på noen måte hadde representert av alle de involverte i overgangssaken var Rosenborg.
«Da hadde Stabæk tapt flere millioner kroner»
Nancy-direktør Holveck var ikke interessert i Herman Stengel. I retten ble det stadig gjentatt fra Stabæk-hold at Stengel hadde en høy verdi. Et poeng agent Jim Solbakken sa seg enig i:
«Jeg er hundre prosent enig i at Herman er verdt mye penger», sa Jim Solbakken i retten.
Ingebrigt Steen Jensen hevdet følgende i sitt vitneavhør:
«Stengel er en juvel for Stabæk og kan om noen år bli solgt for mange millioner til en storklubb i Europa. Vitnet sier det har vært stor interesse for HS i utlandet. Han sier det gikk rykter om at fotballklubben Stoke var interessert i å kjøpe Stengel for 20 millioner kroner. Vitne sier han etter opsjonsavtalen var bekymret for om Stoke kom med et bud på Stengel på 20 millioner i nær fremtid. Da hadde Stabæk tapt flere millioner kroner.»
Ingen klubber i Europa hadde kommet med bud på Herman Stengel.
Da Inge André Olsen ble spurt av sin egen advokat, Ole Petter Drevland, om det hadde vært noen interesse rundt spilleren, svarte Stabæks sportssjef:
«Jim nevnte at det var det, men det kom ikke noe konkret.»
Uten at det stoppet Inge André Olsen fra å hevde i rettssalen at Stengel var «ettertraktet i hele Europa».
Nancy hadde ikke vært interessert i Stengel. De ville ha kontanter.
«Det vi ville ha var den riktige summen, 50 prosent av overgangsbeløpet for Gunnarsson til Vålerenga», forklarte Nicolas Holveck under rettssaken, og fortsatte:
«Vi hadde hørt om et beløp på fem millioner kroner, og derfor ville vi ha halvparten av det, men ettersom det var to spillere involvert, mente Stabæk at 200.000 euro var det korrekte beløpet.»
Aktor Morten Stene forklarte grunnlaget for tiltalen – at Gunnarssons overgangssum var kamuflert gjennom en annen avtale – og spurte Holveck om han var kjent med lignende tilfeller i Frankrike.
«Ja, det har hendt at jeg har hørt om det», svarte Nancy-direktøren.
Klubbene ble enige om et kontantbeløp. Stabæk skulle betale totalt 200 000 euro, omtrent 1,6 millioner kroner. Summen innbefattet den halve millionen kroner Nancy allerede hadde fått. Beløpet på 200 000 euro ble ifølge Stabæk regnet ut fra det første budet fra Rosenborg på 2,5 millioner kroner pluss noen av bonusklausulene.
«Roe ned sponsorer»
I avtalen – som Josimar sitter på – ble partene enige om at ingen kunne «gå på» den andre parten, uansett utfall av påtalenemndas sak, en sivil rettssak eller en straffesak. Om Stabæk skulle bli dømt i noen instans, frasa Nancy seg likevel muligheten til ytterligere kompensasjon ved å inngå avtalen. Skulle Stabæk bli frikjent, kunne de ikke kreve summen tilbakebetalt av den franske klubben. Dette gjaldt også om det skulle dukke opp nye opplysninger eller dokumentasjon, og om «det skulle vise seg at Stabæk har holdt tilbake informasjon eller snakket usant overfor Nancy».
At dette var en innrømmelse om at markedsprisen for Veigar Páll Gunnarsson var minst tre ganger så høy som det han ble solgt for, var ikke Stabæk med på.
«Denne avtalen er ingen innrømmelse fra Stabæk og er inngått helt uavhengig av Norges Fotballforbunds vurdering av den såkalte Gunnarsson-saken. Dette er en avtale for å sikre at Nancys interesser er tilstrekkelig godt ivaretatt», sa Jarl Øverby i en pressemelding.
Ifølge klubbformann Øverby hadde avtalen ingenting med påtalenemndas innstilling å gjøre, selv om det i internkommunikasjonen mellom Erik Loe, Inge André Olsen, Lars Holter-Sørensen og Tor Q. Aaserød framkommer at Stabæk ville forlike med franskmennene bare dersom det endte med påtale.
Som det står i sms-en fra Loe til Olsen, Holter-Sørensen og Aaserød sendt 25. oktober klokken 18.11: «Påtale: vi har avtale og venter bare på doms- og sanksjonsutvalget. Betaler neste år, slik avtalen med RBK var. Ingen påtale: vi betaler ikke».
Sponsorflukt?
Forliket med Nancy handlet om å roe ned sponsorene, ble det hevdet fra Stabæk-hold under rettssaken.
«Jeg fikk sms-er fra sponsorer der det sto ‘jævla svindlere’», hevdet Ingebrigt Steen Jensen under sin vitneforklaring i retten.
«Det var Jarl sin vurdering, ut i fra det han hadde hørt fra sponsorer. Han sa at vi måtte legge presset fra sponsorer dødt. Derfor måtte vi inngå forlik med Nancy […] Opplevelsen der og da var at hele sponsorpoolen går i fillebiter hvis vi ikke får lagt saken død. Alt ble bare verre og verre, og det var helt nødvendig å roe ned saken», sa Ingebrigt Steen Jensen fra vitneboksen.
Jarl Øverby – som i mange år har vært toppleder i IT-bransjen – sa i sin politiforklaring at Nancy-avtalen var helt vanlig i næringslivet:
«Vitnet sa at han flere ganger i sin yrkeskarriere i næringslivet har opplevd liknende løsninger. […] Avtalen [med Nancy] ble inngått for at Stabæk skulle komme seg videre og å styrke Stabæk sitt omdømme. Vitnet sa at han er forundret over at avtalen er blitt mistenkeliggjort.»
Under rettssaken gjentok Øverby at han syntes at det var merkelig at avtalen var mistenkeliggjort:
«Det inngås forlik på alt mulig rart før og etter lunsj hver eneste dag», forklarte Øverby.
Ingebrigt Steen Jensen sa at hovedårsaken til Nancy-forliket var å «legge noen baller døde». «Stabæk så i ettertid at de ikke ivaretok Nancy sine interesser godt nok ved å avslå tilbudet fra Rosenborg på 2,5 millioner og selge VPG for 1 million til Vålerenga noen måneder etterpå. Det var den andre medvirkende årsak til at man ønsket å forlike med Nancy. Vitne sier at hvis noen påstår at VPG ble solgt for 5 millioner, så har Nancy i så fall akseptert at VPG ikke var verdt mer enn 3 millioner, siden de har akseptert tilbudet fra Stabæk på 1,6 millioner. Vitne sier at forliket ikke er en innrømmelse av å unndra å betale penger til Nancy, men en erkjennelse av at de ikke ivaretok Nancys interesser på beste vis.»
Uttalelsen strider mot det andre sentrale Stabæk-personer hevdet: selgende klubb har ikke noe ansvar overfor tredjeparter utover det å overholde betingelsene i avtalen – som i dette tilfellet var 50 prosent av overgangssummen ved et videresalg. En klubb trenger ikke å selge til høystbydende bare fordi det sitter en annen klubb som helst skulle sett at spilleren ble solgt for så høy pris som mulig.
Som Erik Loe skrev på Stabæks hjemmeside i oktober 2011:
«Men vår avtale sier ikke noe om at vi er forpliktet til å selge Veigar om noen byr. Vi er heller ikke forpliktet til å selge til den som byr høyest – Veigar har jo også sitt å si – men vi er forpliktet til å dele 50/50. Og det gjør vi.»
Advokat John Christian Elden, som representerte Stabæk Fotball og Stabæk Fotball AS, spurte Nancy-direktør Nicolas Holveck under rettssaken om hvilke forpliktelser Stabæk hadde overfor dem – om det lå noen føringer i videresalgsklausulen.
«Var det noen plikt i det å selge til å selge for en bestemt pris eller til en bestemt klubb», spurte Elden.
«Nei, overhodet ikke», svarte Nancy-direktøren.
«Det var to bud på Gunnarsson. Var de forpliktet til å ta det høyeste budet?»
«Nei.»
«Kunne de gitt ham bort gratis, selv om de hadde et bud på ham?»
«Ja.»
Inge André Olsens forsvarer, Ole Petter Drevland, spurte Nancy-direktøren om Stabæk på noe tidspunkt hadde erkjent at Veigar Páll Gunnarsson var verdt mer enn én million kroner.
«Ja, i og med at vi har fått betalt mer enn en halv million kroner», svarte Holveck.
«Vitne sier at dette overhodet ikke har skjedd»
Ifølge Stabæk lå det ingen innrømmelse fra klubbens side ved å betale Nancy 1,6 millioner, selv om de ikke var forpliktet til noe som helst utover å betale franskmennene halvparten av den millionen Gunnarsson ble solgt for.
Likevel betalte de.
Begrunnelsen: Å «roe sponsorene».
Men hvor bekymret var egentlig sponsorene?
Trine Bell, leder for Stabæks økonomiseksjon, mente «påtrykket [fra sponsorer] handlet om at de ønsket informasjon om hva som skjedde og at de ønsket å være orientert om utvikling i saken før de leste om det i avisene». Ifølge politiavhøret med henne oppfattet hun at motivasjonen for å inngå en tilleggsavtale med Nancy var «for å skape ro».
Ifølge Ådne Mauritzen fra G4S, et sikkerhetsselskap som er en av Stabæks største sponsorer, som jevnlig deltok på «frokostmøtene» klubben hadde med sine sponsorer, var det slett ikke noe press fra sponsorene om at Stabæk burde inngå forlik med Nancy.
«Vitne ble spurt om det var noen av sponsorene som presset på Stabæk om at de skulle komme til enighet med Nancy, for å dempe trykket fra media og Stabæk sitt dårlige omdømme: Vitne sier at dette overhode ikke har skjedd. Der er ingen sponsorer som har presset Stabæk i å foreta seg noe konkret, bortsett fra å bidra med å få frem alt og håndtere media på en bedre måte», står det i politiavhøret av ham.
Gudbrand Fossbråten, regionalbanksjef i SpareBank1 Oslo og Akershus, var på linje med Mauritzen.
«Vi har ikke diskutert saken. Men det er ikke positivt at man (Stabæk) har gjort det man har gjort. Men det vil ikke få konsekvenser for hvordan vi tenker videre» sa Fossbråten til Asker og Bærums Budstikke 28. oktober.
I dag er SpareBank1 Stabæks generalsponsor.
Ifølge Freddy Bjørnvik fra OfficeTeam, en annen Stabæk-sponsor, var det ikke tema å trekke seg:
«Vi er innstilt på å videreføre [sponsor]avtalen», sa han.
Så sent som 18. oktober 2012, da det ble kjent at statsadvokaten tok ut tiltale i overgangssaken, 11 måneder etter Nancy-forliket, skrev Asker og Bærums Budstikke at Stabæk «frykter ikke sponsorflukt». Hallgeir Åndal, som på det tidspunktet var daglig leder i Stabæk Fotball AS, ble intervjuet i avisen.
«Det er bare noen timer siden dette kom. Vi har jevnlige frokostmøter med sponsorene, og det har ikke vært noe som tyder på at noen vil trekke seg ut. I dag har vi informert dem om hva som kommer og snakket med en del av dem. Vi har ikke fått noen negative signaler.»
Under rettssaken ble det derimot hardnakket hevdet at forliket handlet om å «roe sponsorer».
«Would ruin the intended effect of our settlement agreement»
Samme dag som avtalen med den franske klubben var underskrevet, sendte Øverby denne eposten til styret i Stabæk:
«Avtale med Nancy er ferdig forhandlet. IAO har på min instruks gjennomført de siste forhandlinger.
Hovedpunktene i avtalen
-Ingen innrømmelse av skyld i saken
-Total kompensasjon Euro 200 000 (en andel er allerede betalt)
-Betaling senest 15. desember 2011
-Endelig avtale og ingen mulighet for Nancy for å komme tilbake og kreve ytterligere kompensasjon, uavhengig av sakens utfall.Jeg ber dere behandle informasjonen som helt lukket. Vi må styre informasjonen og dette er også avtalt med Nancy.»
Under rettssaken spurte aktor Morten Stene hva Holveck ville gjort hvis klubben ikke hadde blitt enig med Stabæk om en løsning.
«Eneste mulighet vi hadde var å føre en rettssak mot Stabæk i en norsk domstol», svarte franskmannen.
«Vurderte dere det?», spurte aktor.
«Saken ble løst ganske raskt, så det ble aldri grundig diskutert. Men vi ville sannsynligvis gått til norsk rett hvis vi ikke hadde blitt enig», svarte Holveck.
I avtalen mellom Stabæk og Nancy var ikke Vålerengas rolle nevnt. 21. november sendte Jarl Øverby epost til Nancy-direktør Nicolas Holveck for å forsikre seg om at Nancy ikke ville gå etter Vålerenga.
Fra: Jarl Øverby
Til: Nicolas Holveck
Sendt: 21. november 2011, 12:10Dear Mr. Holveck
I’m glad that we were able to reach an agreement regarding the Veigar Páll Gunnarsson case, and appreciate your professional handling of this matter. For the sake of good order, I would appreciate your confirmation that Nancy will not submit any claims or take any legal action against Vålerenga Fotball or its representatives in this case. Doing that could lead to recourse claims against Stabæk, which would ruin the intended effect of our settlement agreement.
We remain committed to transferring the settlement sum as soon as possible and at the latest within the deadline referred to in the agreement.
Best regards,
Jarl Øverby
Dagen etter kom denne eposten fra Nathalie Tonnaire, som svarte på vegne av Nicolas Holveck.
Fra: Nathalie Tonnaire
Til: Jarl Øverby
Sendt: 22. november 2011, 11:35Dear Mr. OVERBY
We can assure you that our club will not submit any claims or take legal action against Valerenga Fotball or its representatives either in this case.Sportingly,
Nathalie Tonnaire
«Fortalte hvor prekært disse 4m var for oss»
Konstituert klubbformann Jarl Øverby hadde i eposten til Nancy lovet at beløpet skulle betales så fort som mulig og senest 15. desember. Men Stabæk hadde et problem: Manglende likviditet. Klubben hadde ikke penger til å betale Nancy.
Lars Holter-Sørensen, styreleder i AS-et til Stabæk, tok kontakt med Jon Pran, styreleder i AS-et til Vålerenga.
«Snakket med Jon Pran. De var interessert i å finne en løsning. De skulle tydeligvis treffes imorgen tidlig for å se på mulige løsninger. Han nevnte et mulig lån, uten at jeg kommenterte. Fortalte hvor prekært disse 4m var for oss. Lars», skrev Holter-Sørensen i en sms til Inge André Olsen 23. november klokken 16.47.
I sms-en til sportssjef Olsen skrev altså Lars Holter-Sørensen:
«Fortalte hvor prekært disse 4m var for oss.»
Dette sto i skarp kontrast til hva Lars Holter-Sørensen skulle si da han satt i avhør i politihuset i Sandvika fire dager før julaften 2011, et politiavhør som fant sted fire uker etter at han sendte sms-en med «fortalte hvor prekært disse 4m var for oss».
Til politiet fortalte Lars Holter-Sørensen noe helt annet, nemlig at de fire millioner kronene for Stengel-opsjonen ikke påvirket driftsbudsjettet:
«Siktede svarte at 4 mill er mye for Stabæk, men det påvirket ikke driftsbudsjettet fordi det var Spiller AS som eide rettighetene til spilleren», står det å lese i avhørsprotokollen.
Hva medførte riktighet:
At Stengel-millionene ikke påvirket driftbudsjettet til Stabæk eller at de fire millionene var prekære for Stabæk?
Stabæk fikk låne to millioner kroner av Vålerenga. Forhandlingene ble gjennomført av lederne av de to AS-ene, men selve transaksjon var det klubbene som måtte stå bak.
Overføringen av to millioner kroner i lån gikk fra idrettsklubben Vålerenga Fotball til idrettsklubben Stabæk Fotball, ikke fra AS til AS.
«Vålerenga har ikke overholdt betalingsterminen i opsjonsavtalen og partene er enige om at endelig avklaring og påfølgende oppgjør av avtalen utsettes til den pågående sak for doms- og sanksjonsutvalget i NFF er avsluttet. Vålerenga har gitt et lån på kr. 2 mill., som vil bli motregnet i den endelige avklaringen av opsjonsavtalen», står det i årsberetningen til Stabæk Fotball for 2011.
«I lys av de likviditetsproblemer tvisten med Stabæk vedrørende avtalen om Herman Stengel medførte for Stabæk, har Vålerenga Fotball gitt Stabæk et kortsiktig lån stort 2 mill. kr. for at Stabæk skulle klare sine lønnsutbetalinger i desember 2011. Lånet forfaller til tilbakebetaling etter at voldgiftssaken om Stengel-avtalen er ferdig, hvilket forventes å skje i 2. kvartal 2014», står det forklart i årsberetningen til Vålerenga Fotball for 2013.
Lånet ble ifølge Vålerenga Fotballs årsrapport gitt «for at Stabæk skulle klare lønnsutbetalinger i desember 2011». Jarl Øverby, derimot, forklarte lånet slik under rettssaken:
«Vålerenga lånte Stabæk pengene som en slags kompensasjon for kompensasjonen til Nancy», sa han fra vitneboksen.
Avgjørelsen om å låne pengene til Stabæk ble styrevedtatt i Vålerenga Fotball, men var egentlig ikke noe klubbstyret i Vålerenga ønsket å gjøre. Det ble gjort etter press fra AS-et. Samarbeidsavtalen melllom Vålerenga Invest Fotball AS og klubben gikk ut sommeren 2012, og var under reforhandlinger vinteren 2011/2012. Tor Olav Trøim og AS-et garanterte for likviditeten til klubben. Om investoren(e) hadde takket for seg, ville klubben havnet i et økonomisk uføre.
Klubbstyret hadde i realiteten ikke annet valg enn å gjøre som AS-et ville.
Det skulle bli en tung høst også sportslig for Stabæk. Etter Veigar Páll Gunnarssons avskjedskamp 31. juli, 4-1-seieren over Start, okkuperte Stabæk 6. plassen på tabellen. Med Gunnarsson på laget, hadde klubben tatt 1,6 poeng i snitt.
De havnet til slutt på 10. plass. Etter Gunnarssons avgang sanket laget 0,8 poeng i snitt.
21. november hadde laget spilt sin siste kamp på Telenor Arena.
Året etter skulle Stabæk igjen spille på Nadderud.
Noen dager etter forliket med Nancy, og fire dager før siste seriekamp på Ullevaal, sendte Stabæk 23. november oppsigelsesbrev til seks av 17 spillere i a-stallen. Haris Skenderović, Torstein Andersen Aase, Jon Knudsen, Tor-Marius Gromstad, Jan Kjell Larsen og Gilles Mbang Ondo fikk den tunge beskjeden.
De to sistnevnte ble solgt fra Stabæk Fotball AS til investorselskapet Spiller AS sammen med Herman Stengel for tilsammen 7,8 millioner kroner. En transaksjon som ifølge avtalen ble gjennomført 28. juni 2011, men som først er omtalt i Stabæk Fotballs styreprotokoll 15. august, og da med en ordlyd som forteller at transaksjonen skal skje fram i tid.
Gilles Mbang Ondo, landslagsspilleren fra Gabon, skulle bare få én sesong i Stabæk, men sikret seg en plass i historiebøkene ved å score det siste Stabæk-målet på Telenor Arena.
I januar 2011 kom han gratis fra Island.
I juli skrev han under en ny kontrakt med Stabæk.
I august ble han verdsatt til 7,8 millioner kroner.
I november fikk han sparken.
I januar 2012 gikk Gilles Mbang Ondo gratis til Sandnes Ulf.
En måned etter at Stabæk høsten 2010 annonserte at de styrte mot et underskudd på 27 millioner kroner, signerte de Haris Skenderović. Til sjusifret årslønn. Etter én sesong i den blaa drakta, fikk han oppsigelsesbrevet av Inge André Olsen.
«Stabæk har lekt med vår framtid, våre familier og våre karrierer», sa Skenderović til TV 2.
Jon Knudsen fikk «sparken» etter 12 sesonger og 254 kamper for klubben. Han ble oppsagt noen dager etter at han fylte 37 år.
Knudsen var en lojal spiller, en som gikk stille i dørene, og var aldri kravstor i lønnsforhandlinger. Reservekeeper Iven Austbø hadde en periode høyere lønn enn ham. Da Knudsen spilte seg inn på landslaget, fikk han sin første ordentlig gode kontrakt.
Og ble oppsagt.
I motsetning til to spillere som hadde blitt oppsagt av Notodden FK på grunn av sviktende økonomi i samme tidsperiode som Stabæk-oppsigelsene, gikk ikke Stabæk-spillerne til sak. Saken ble løst ved at fire av Stabæk-spillerne takket ja til nye kontrakter til lavere lønn, mens andre gikk vederlagsfritt til andre klubber.
Jon Knudsen gikk gratis til Fredrikstad.
Knudsen skulle virkelig få kjenne på den sviktende norske fotballøkonomien. Han gikk fra oppsigelse i Stabæk til Fredrikstad der han etter kort tid måtte godta lønnskutt.
Da Josimar skrev en artikkel om Notodden-rettssaken og Stabæk-oppsigelsene i utgave 1/2012, mente Jarl Øverby at situasjonen hadde vært «kjedelig, men nødvendig» og at klubben hadde «fulgt boka til punkt og prikke».
«Det er helt avgjørende at vi reduserer våre kostnader for ikke å sette klubben på spill. Noe annet enn å gjøre kostnadsreduserende tiltak ville være uansvarlig […] Det kan ikke være slik at når man er i en ekstraordinær situasjon, så skal man frarøves muligheten til å tilpasse kostnadsnivået vårt. Det setter klubben på spill. Sånn kan det ikke være», sa Øverby – noen måneder etter at han hadde initiert forliket med Nancy.
Notodden-saken gikk helt til Høyesterett, som enstemmig fastslo at nedrykk eller sviktende sponsorinntekter ikke var grunnlag for å si opp spillerkontrakter. Om Stabæk-spillerne hadde gjort det samme, ville de ha vunnet.
Det er gått over to år siden rettssaken, og over tre år siden politiet startet sin etterforskning i overgangssaken når vi møter politiadvokat Morten Stene i kantinen på politihuset i Sandvika.
– Medietrykket var enormt. En journalist kunne ringe meg på morgenen og spørre om det var noe nytt i saken. Samme journalist kunne ringe meg etter lunsj og spørre om det var noe nytt i saken, sier Stene.
Støtt uavhengig og kritisk fotballjournalistikk. Bli Josimar-abonnent i dag: KlIKK HER
